Nyheter

Enklere å overvåke

Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil utvide politiets adgang til å ransake, avlytte, drive kameraovervåking og dataavlesning.

– Jeg har ikke lest hele forslaget på 270 sider, men ut fra det som er kommet fram så langt, er jeg skeptisk til hvordan personvernet skal ivaretas, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Trusselbildet

Justisminister Anders Anundsen (Frp) la i går fram de foreslåtte endringene i straffeprosessloven. Han mener et endret kriminalitets- og trusselbilde taler for å øke adgangen til å benytte skjulte politimetoder.

– Vi foreslår at man nå kan vinkle kameraet fra offentlig sted mot privat eiendom. Det kan for eksempel gjøres for å overvåke et inngangsparti, sier Anundsen, som også vil gi økt tilgang til overvåking av rom som ikke er lett tilgjengelige.

– Det er mulig å få tilgang til samme informasjon i dag. Forskjellen er at da må man bruke spanere.

Samtidig foreslår han et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing.

– Bruken av ulike krypteringsløsninger gjør at politiet stadig oftere blir stående uten faktisk tilgang til informasjon som man rettslig sett har adgang til etter gjeldende bestemmelser om kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking, sier justisministeren.

Politiet skal kunne få tilgang til beslaglagte e-poster uten at domstolene må kontrollere dem på forhånd. Samtidig åpnes det for mer bruk av falske basestasjoner for å overvåke mobiltelefoner samt hacking av datamaskiner.

Justisdepartementet slår fast at metodene «som hovedregel» først kan tas i bruk etter tillatelse fra retten.

Thon i Datatilsynet peker på at det må være et klart skille mellom masseovervåking og korrekt overvåking mot enkeltpersoner som det foreligger kvalifiserte mistanker om at har til hensikt å begå alvorlige kriminelle handlinger.

Ulovlige tanker

Thon fastslår at flere av forslagene og metodene krenker personvernet, som for eksempel forslaget om dataavlesning.

– Det er veldig alvorlig. På PC-ene våre har vi mye personlig informasjon. Mennesker kan gjøre både dårlige og gode valg, og tanker som ligger i notater, kladder og usendte eposter, blir ikke alltid videreført, sier Thon.

Han er redd for at politiet kan bli fristet til å gripe inn for tidlig i etterforskningsfasen bare fordi man har tenkt på noe ulovlig.

– Slik kan vi ikke ha det. Det tror jeg vi alle er enige om, sier Thon.

Han sier det er svært viktig for Datatilsynet at det legges fram dokumentasjon på at tiltakene som foreslås, virkelig hjelper.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen