Den store postkasseringen

Sola skinner, snøen smelter, småfuglene synger, en eldre dame har akkurat kommet med rosende ord. Lasse Eilertsen smiler der han kommer gående ned en vei på Høyenhall i Oslo, fordi han gjør noe han synes er «kjempedeilig», sammenlignet med å jobbe på kontor.

Men ordene hans står ikke i stil med idyllen.

– Det er dumt å tro at jeg kan satse på dette hele livet. Jeg har begynt å se etter nye jobber, sier 26-åringen, som i fem år har vært postbud.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fra 10.000 til 5.600

I toppåret 1999 utgjorde postbudene om lag 10.000 årsverk i Posten. Så begynte vi i stadig økende grad å sende epost og sms til hverandre i stedet for brev. Det har så langt medført en halvering av postmengden fra 1,6 milliarder brev i 1999 til et sted mellom 800 og 900 millioner brev i 2015. Endelige tall for fjoråret foreligger ennå ikke.

Nå utgjør derfor postbudene bare cirka 6.000 årsverk i Posten. Ytterligere 400 årsverk blir borte når det blir slutt på levering av A-post på lørdagene. Det skjer fordi Postens plikt til å levere post på lørdager, er blitt opphevet. Fra 5. mars vil det derfor ikke lenger ha noen hensikt å sjekke postkassa for brev på lørdager.

– Greit, men synd at det ikke er så mye post som før, sier Eilertsen om dette.

– Det å omsider få lørdagsfri er vel likevel ikke å forakte?

– Jeg får ikke fri hver lørdag. Hver fjerde lørdag får jeg ansvaret for å levere aviser.

Men dét kan bli et svært tidsbegrenset ansvar. 22. januar utlyste Samferdselsdepartementet en konkurranse om hvem som skal overta ansvaret for distribusjonen av aviser på lørdager, der hvor det ikke er ordinære avisbud. Fristen for å komme med tilbud er satt til 27. april.

– Vi vil fortsette å distribuere aviser inntil avtalen med ny distributøren trer i kraft mot slutten av dette året eller i begynnelsen av neste år, og Posten vil delta i konkurransen om avislevering også i framtiden, opplyser Elisabeth Gjølme, konserndirektør kommunikasjon i Posten.

LES OGSÅ: Føler seg snytt for arbeidsplasser

Varsler nye kutt

Også en annen endring vil få «betydelig effekt» på antallet årsverk, ifølge Gjølme, hvis den blir gjennomført.

– Vi er i ferd med å framlegge to dagers framsendingstid for departementet. Vi ser på dette som det neste nødvendige omstillingsbehovet for Posten, forteller hun.

– Hva innebærer dette?

– Dette betyr at vi vil slå sammen A-post og B-post til et nytt todagers framsendingstilbud, for å tilpasse oss folks behov, men også for at vi skal kunne bli mer effektive med én brevstrøm i stedet for to.

– Vil ikke to dagers framsendingstid gjøre det enda mindre interessant å sende brev?

– For A-post er framsendingstilbudet på én dag i dag, men mye av det som haster går digitalt allerede. For B-posten er framsendingstilbudet på tre til fem dager, så et todagers framsendingstilbud vil innebære at denne posten kommer fortere fram.

– Raskere omstilling

I påvente av hva samferdselsministeren måtte synes om dette, fortsetter Posten å kutte stillinger andre steder. Nylig ble det klart at nærmere 100 stillinger i administrasjonen forsvinner, og like etter ble det kjent at Posten også ønsker å effektivisere driften av sine sju kundesentre med om lag 350 ansatte.

– Vi må tilpasse oss en svak utvikling i markedet og se på kostnadene og bemanningen innenfor ulike områder, sier Gjølme.

– Hvor mange årsverk er det igjen i Posten nå, inkludert både postbud og andre funksjoner?

– Vi hadde cirka 23.000 årsverk i morselskapet i 1999 og siden har det vært en kontinuerlig reduksjon til cirka 12.000 i dag.

I samtalen med Gjølme gjentar hun gang på gang at Posten hurtig må tilpasse seg endringene hun på ingen måte tror er over.

– Det eneste vi kan si sikkert om framtiden er at endringene kommer til å fortsette. Det har også vist seg at de kommer i et stadig raskere tempo. Fra 2000 fram til i dag har det vært et raskere omstillingstempo enn på de foregående 350 årene Posten har levert post.

LES OGSÅ: Jakter på framtidas arbeidsplasser

Fra post- til matbud?

Dette er noe av det som ellers har skjedd:

• Antallet postkontor har gått ned fra om lag 1.350 til 40, og skal videre ned til 30.
• Post i Butikk har gått fra å være en sjeldenhet til å bli like utbredt som postkontorene var før.
• Antallet innleveringskasser for post er redusert fra 20.000, så sent som i 2014, til 15.000 per dags dato. Mange av de røde postkassene er dessuten blitt flyttet til mer trafikkerte steder.
• Antallet solgte frimerker er mer enn halvert fra om lag 200 millioner i toppåret 2000.
• Samlet omsetning for konsernet har derimot økt kraftig, takket være at det nå drives forretning ikke bare i Norge, men også i Sverige, Danmark og Finland. Tall for 2015 foreligger ennå ikke, men i 2014 var det snakk om en omsetning på 24,4 milliarder kroner.
• I en artikkel i siste utgave av Posthornet, heter det at Postens konsernsjef Dag Mejdell, «tror det vil drøye til 2030-40 før det siste postbudet kjører ruta for siste gang.»

Det betyr likevel ikke at samtlige postbud blir overflødige i løpet av de neste 15 til 25 årene, presiserer Gjølme.

– Folk vil helt sikkert ha behov for å få levert ting hjem eller til jobben da også, men det er ikke sikkert at det vil være brev eller aviser. Kanskje vil det i stedet være mer pakker og vareleveranser, slik som frokost og matkasser. Det er all grunn til å tro at postbudets rolle vil bli vesentlig endret i årene som kommer. Endringene kan også tilsi at det ikke lenger vil være behov for faste daglige postrunder.

Gjorde som bestefar sa

På Høyenhall skinner fortsatt sola. Lasse Eilertsen forteller videre om hvordan det er å være postbud. Han har ansvaret for at 1.400 husstander får posten sin. Noen av disse husstandene får massevis av post hver dag, andre får nå brev bare to-tre ganger i måneden.

– Hvorfor ble du postbud?

– Jeg trengte en jobb og det fikk jeg i Posten, svarer Eilertsen kort og konsist, men litt lenger ute på ruta, i det han fyller opp en hvit postkasse som henger litt på skeive, kommer en tilføyelse.

– Bestefar sa alltid at jeg måtte skaffe meg jobb i Posten. Han ble glad da jeg sa at jeg hadde gjort det.

– Men nå ser du etter andre jobber. Hva ville du ha gjort hvis du skulle ha gjort noe helt annet?

– Jeg hadde en drøm om å bli snekker. Når jeg nå ser etter andre jobber, er det først og fremst innad i konsernet, noe med pakker.

– Snakker du mye med kollegene om det som skjer med Posten?

– Noen av dem har jobbet i Posten i 40 år. De sier at alt var bedre før, men det vet jo ikke jeg noe om.

LES OGSÅ: Når roboter tar jobben vår