Den store barnedåpen

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har lagt seg flat for juristene. Navneendringen fra byråd i Oslo til byregjering er satt på vent. Han overlater til juristene i kommunaldepartementet å avgjøre om dåpsseremonien i Rådhuset er lovlig eller ikke. Det blir helt sikkert nei. Det ville være oppsiktsvekkende om departementets jurister vil tale sin egen statsråd midt imot. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har nemlig fra Stortingets talerstol sagt av navnebytte fra byråd til byregjering ikke holder vann i forhold til kommuneloven.

Dermed fikk Raymond den for at han ikke beregnet sitt publikum: en revansjelysten høyreside og noen av landets mest firkantede jurister. Det er synd. Byregjering er et utmerket navn. I motsetning til det intetsigende navnet byråd forteller byregjering befolkningen hva de fremste tillitsvalgte i Oslo-politikken holder på med, nemlig å styre byen. Det er også treffsikkert i forhold til rikspolitikken. Oslo bystyre har i likhet med Stortinget et parlamentarisk styrtingssystem. Regjeringen må ha støtte fra flertallet i den folkevalgte forsamlingen. Hvis et mistillitsforslag mot regjeringen får flertall i Stortinget, må regjeringen gå av. Hvis et mistillitsforslag mot byrådet får flertall, må byrådet gå av.

Les også: Høyre foreslo «byregjering» først

Ved kommunevalget var det slutt på 20 år med høyrestyre i hovedstaden. For første gang fikk Oslo et rødgrønt styre: fem byråder fra Ap, to fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) og en fra SV. Rødt er støtteparti i bystyret. SV har for første gang ordføreren i Oslo.

Slikt må selvfølgelig feires. Raymond Johansen valgt å feire med den store barnedåpen. Stolt og glad sto han fram foran Rådhuset med sin nye byregjering. Det var han selv som hadde funnet på navnet. Ideen fikk han trolig under valgkampen. Raymond så seg lei på at velgerne trodde det var den populære ordføreren Fabian Stang fra Høyre som styrte byen. Fabian, den luringen, lot folk tro det. Høyre vant en masse stemmer på Fabian.

Vi må mange år tilbake i tida, til formannskapets tid, for å kunne påstå at ordføreren styrte byen. Da jeg trådte mine ungdomssko i Oslo, sto kommunevalgene mellom Høyres Rolf Stranger og Aps Brynjulf Bull. Disse to styrte virkelig Oslo når de satt i ordførerstolen. Da parlamentarismen inntok hovedstaden i 1987, forsvant ordføreren som maktfaktor med noen unntak, som for eksempel Albert Nordengen (H). Ordføreren kom kraftig tilbake med Fabian Stang. Nå som Stang er slått ut, vil Raymond garantere seg mot comeback ved å døpe om byrådet. Som byregjeringens leder er han byens sterke mann. Ikke ordfører Marianne Borgen fra SV.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dåpen var godt ment, men ikke godt gjennomtenkt. Raymond burde ha sjekket lovligheten i forhold til kommuneloven. Det gikk ikke mange timene før jussprofessor Jan Fridtjov Bernt var på banen med å påpeke at navneendringen var brudd på kommuneloven. Raymond er rørlegger og ikke jurist. Han er god på å tette hull og reparere rør. Jurister er gode på å finne smutthull og skape politisk rør. Når det går juss i politikken, stanser det meste opp. Det er gode grunner for at jurister, med to unntak, ikke har blitt statsminister. Unntakene er John Lyng (H) som var statsminister i fire uker (1963) og Jan P. Syse (H) som var statsminister i ett år (1989-90). I Ap er det ingen jurister som har nådd helt til topps. Støre er statsviter og Stoltenberg økonom. Gro er lege og Jagland har eksamen i økonomi. Steen var journalist og Nordli revisor, Bratteli, Torp og Gerhardsen var politikere hele livet. Da fiskeriminister Knut Hoem forlot regjeringen Bratteli i 1972 på grunn av fiskeriavtalen med EU, sa handelsminister Per Kleppe til meg: Du skjønner; Hoem er jurist og ikke politiker. Han stoler ikke på politiske garantier. Han må ha juridiske garantier for fiskerigrensen. Det gir aldri EU.

Les også: Utvalg vil ikke la Oslo-byrådet hete byregjering

Raymond Johansen undervurderte også hånlatteren fra den tapende høyresiden. En selvutnevnt «statsminister» eller byregjeringsleder stiller seg lagelig til for hogg fra uvenner. Taperne i Oslo-valget kastet seg straks over seierherren som sultne gribber.

Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Nikolai Astrup, mente at det å skifte navn fra byråd til byregjering var «pompøst». Venstres avgåtte byråd, Hallstein Bjercke, hevdet at «denne typen forfengelighet har vi ikke sett siden Julius Cæsar oppkalte juli måned etter seg selv». Høyres nestleder, kommunalminister Jan Tore Sanner, sa at «landet har en regjering og vi trenger ikke flere».

Statsminister Erna Solberg kastet seg på moroa på Twitter. «Kjære Raymond Johansen. Hvis Oslo absolutt vil ha en regjering, er det greit at jeg flytter Norges regjering til Bergen?».

Det er ikke lett å skifte navn. Det vet vi alt om i Dagsavisen. Avisa har skiftet navn fire ganger. Best å la navnet være som det er. Hvis man vil unngå bråk.

Les debattinnlegg: Å kalle byrådet for byregjering er en veldig god idé