Postkontoret er viktig som bygekloss i nye Tøyensenteret. FOTO: ARNE OVE BERGO

Pizza som byggekloss

På Tøyensenteret flokker folk seg til nye Postkontoret som om det var en redningsflåte.

 

5

Postkontoret

Tøyensenteret,

Hagegata 27

 

Mat               4

Meny            4

Miljø             6

Service         3

Prisnivå        4

Tøyensenteret gir ikke mange gode assosiasjoner. I mange år var det ensbetydende med ligningskontor og skattekort, hvit flukt og symbolet på en bydel med trøbbel. Stygt mente mange at det var også. Men noe er på gang. Tøyensenteret «strikes back».

For noen uker siden åpnet kreftene bak Kulturhuset (det gamle postkontoret) på Youngstorget opp Postkontoret, en utvidet bydelskafé med importøl, italiensk pizza og konsertscene. Selvsagt i de gamle lokalene til postkontoret med liten p som lå her i alle år, men som i likhet med Ligningskontoret nå er borte. Det siste året har det dukket opp en rekke restauranter på torget. På vei opp fra T-banen ser vi skilt for thai, sushi og tyrkisk.

Tøyensenteret skal rustes opp for 30 millioner, i tillegg så renner pengene inn i bydelen fra den politiske Munch-hestehandelen. I det ytre er det ennå ikke synlig. Men i den sørlige enden av torget er vinduene fulle av folk. Klokka er litt over seks en mandag ettermiddag og Postkontoret er fylt til randen. Det er fullt. Og lettere kaotisk, men med oppildnet stemning i lufta, Vi skjønner hvorfor det ikke var mulig å bestille bord. Postkontoret er ikke et sånt type sted. Ingen mann i døra. Ingen liste å sette seg opp på for bord. Men heller hver mann for seg. Vi klemmer oss ned på hjørnet av den lange baren, og får beskjed om at menyer ligger i trekassa ved døra. Postkontoret tar ikke mål av seg å være nye Grand Cafe, og det er helt fint.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Menyen er like enkel som stedet, og kjøkkenet styres av Cin Cin som er kjent for sin italienske pizza og driver blant annet pizzeria på Bislett. Noen enkle forretter som brushetta, caprese, samt spekefat og ostefat, med innslag av norske råvarer. Noen få desserter tilbys, samt et par salater. Men det er pizza som er cluet: To fyldige sider med valg. 24 varianter, røde og hvite, og man kan komponere sin egen. Det blir nesten for mange valg. Men vi lander på en Diavola og en med personlig vri. Og bestiller to halvlitere med California-klassikeren Sierra Nevada Pale Ale. Ølutvalget er godt og raffinert, og treffer fint på bølgen av ølinteresse som feier gjennom landet. Vinutvalget er lite, men flere gode produsenter står på hylla bak baren. Det de har, er det vi ser.

Mens vi nyter vår uvanlig friske pale ale, har vi tid til å kikke oss litt rundt. Lokalet gir internasjonal storbyfølelse. Industri byttet ut med kultur og service. Publikum bærer preg av at dette har de ventet på. Det er nesten en takknemlig stemning, som om de sier: Endelig, endelig et tilbud til oss på Tøyen. Ja, det er litt hipster-aktig, unge i 30-årene dominerer. Litt uniformert. Men spennet er der: På et vindsubord sitter popstjernen OnklP, på et annet noen med barnevogn. Langbord med kollegaer. Og nesten alle drikker. Det er mandag i Oslo og folk er ute og spiser og drikker. Det sosiale livet er flyttet ut. Det har skjedd noe med disse nordmennene. Det piper i den lille digitale diskosen vi ble utstyrt med da vi bestilte. Pizzaene er klare fra kjøkkenet, og står og venter ved vareleveringa. Hente sjøl også. Ganske uvanlig system i Norge, men vanlig der ute. Og effektivt for alle fra eiere til gjester.

Flere anmeldelser:

Trangt under himmelen

Fett på Torshov

Munchies blant venner

Pizza er en vanskelig Oslo-øvelse å virkelig utmerke seg i. Det er mange steder å få denne verdensomspennende standardøvelsen levert på øverste hylle. Og Postkontorets er sprø, tynn og tilfredsstillende, men fort glemt. Men som tilbehør til øl? Helt perfekt. Enda fortere glemt er brownie og panna cotta med dagens bær, som ikke var gjort med kjærlighet på kjøkkenet. At den unge jenta i baren ser forvirra på oss når det bestilles en kaffe macchiato, er et godt, menneskelig tegn. Og setter to streker under Postkontorets opplevde kjerneverdi: Et upretensiøst sted å henge. Med gratis, effektiv wi-fi. For alle. Ja, unntatt dem det er flest av på Tøyen: innvandrerne. Selvsagt er de velkomne, men demografisk er ubalansen påtakelig. Vi så ingen. Det blir en utfordring for Tøyen når bydelen nå står på spranget.

Postkontoret er ikke en restaurant, men en enkel bydelskro som tilbyr (den hvite) massen det massen vil ha: øl og pizza. Postkontoret er viktigere som del av en spennende byutvikling enn det er et tilskudd til byens spisesteder. Men energien i dette gamle postkontoret oppleves som helt spesiell. Her er det allerede holdt konserter og debatter, og slik byttes gamle, dårlige assosiasjoner ut med nye og gode. At det er fullt hus snakker i store bokstaver om potensialet i Postkontoret, Tøyensenteret og bydelen.

Postkontoret kan alene være avgjørende for å stake ut kursen for "nye" Tøyen. Med øl og pizza kan byen bygges.