Byløvene

Trangt under himmelen

Når Grünerløkkas utelivs-general Jan Vardøen invaderer vestkanten, gjør han det med overveldende, men elegant kraft. – Får du litt McDonalds-følelsen, eller?

Dagsavisen anmelder

4

Villa paradiso Frogner

Sommerrogata 17

Tlf: 22 35 40 60

Mat                       5

Meny                    3

Miljø                     4

Service                 3

Prisnivå                4

Villa Paradiso på Grünerløkka er blitt en institusjon i bydelen – og i byen – kjennetegnet gjennom daglige køer for å få bord. Det er et sted folk valfarter til for å få i seg byens beste pizza, i en unik atmosfære med italienske kelnere. Derfor har hjørnelokalet på Løkka blitt en gullgruve, men på bunnsolide premisser om gode råvarer, skikkelig håndverk og kvalitet i alle ledd. Det har vært en meget fortjent suksess.

Derfor er det en naturlig tanke for en forretningsmann å bruke den møysommelig oppbygde Løkka-merkevaren også andre steder i byen. Det har lenge blitt snakket om når Jan Vardøen og hans fingernemme kompanjonger skulle ta steget ut av Grünerløkka, en bydel han absolutt har vært med og formet, og for noen uker siden åpnet han Villa Paradiso Frogner rett ved Solli plass. En pizzakjede er født. Det er blitt en utgave av originalen på anabole steroider. En broiler av et sted i to etasjer.

Vi tok turen en søndag ettermiddag. Kloke av skade, bestilte vi bord i god tid. Det hadde mange andre også gjort og restauranten var nesten full allerede klokka 15. Vi ble geleidet opp en trang trapp til andre etasje, og hovmesteren passet nøye på at vi bøyde våre hoder og passet våre steg, for her var det trangt. Men bordet var fint, det, nesten ved vinduet. – Det kunne gått betydelig verre, puster vi lettet ut og kikker bort på våre gjestekollegaer som sitter svært tett bortenfor oss, med gjester og kelnere kontinuerlig passerende. – Her har de pakket inn mye folk, ja. Bare her opp må det da være plass til like mange som på hele Villa Paradiso på Grünerløkka?

Opplevelsen av lokalet, men også av måltidet, avhenger veldig av hvor man blir sittende. Oppe under taket får man en følelse av ikke helt å få være med på festen der nede, og man får lite inntrykk av det staselige, luftige rommet. Siden det uansett tar litt tid før vi får servering, tar vi oss en liten runde og kikker. Det er et vakkert, særpreget lokale, i art deco-stil. Stilen er gjennomført og av en kvalitet som vi forventer fra Vardøen.

Menyen er litt rufsete, med mange valg klistret over med hvite lapper. Blant dem secondi, altså hovedrettene som ikke er pizza, og alle pastavalgene (inkludert barnemenyen), mens tre typer bruschetta er ført inn med tusj. Det ser pussig ut, men synliggjør tydelig at Villa Paradiso Frogner strømlinjeformes – valget de vil at vi skal ta er helt åpenbart pizza. Desto færre valg, jo bedrae butikk.

Etter litt tid og noen kelnerbytter får vi bestilt. Vi kunne gått rett på pizzaen, men vi vil gjerne prøve om de kan noe annet også nede på kjøkkenet. På knølete engelsk bestiller vi av vår knappe, italienske kelner tagliata di entrecôte, tynne skiver kjøtt med rucola og parmesan, og melanzane alla parmigiana, aubergine med grillet mozzarella, tomatsaus og parmesan, som forrett. Som vi ber om å få dele, uten at det kommuniseres videre til neste kelner. Pizzavalgene faller på en Napoli, med ansjos og kapers, og Vulcano med italiensk pølse og chilipepper. Å drikke? Vi takker ja til menyens anbefaling av Grünerløkka Brygghus' ale Birra Paradiso.

Før antipasti kommer på bordet, har vi fått et raust fat med focaccia og aioli. Folkehelseinstituttet ville nok blitt bekymret for inntaket av finfint hvetemel, men ferskt og godt er det. – Digg, smatter vi, men kanskje litt unødvendig når de fleste er her for å spise pizza? Forrettene kommer før vi forspiser oss på fett brød. Auberginen med ost og tomat er ordentlig snadder, og kjøttet tilfredsstiller, med fine stekeskorper og innbydende, rød farge. – De kan åpenbart mer enn pizza, sier vi fornøyd. Men så begynner ventinga. Rundt oss kastes pizzaene rundt som frisbeer og nabobord rekker å fylles og tømmes før vi får våre. Nå var det ikke sånn at vi skrek av sult, men at det skal ta godt over en time å få hovedrett, er ikke som det skal være. Men når de først kommer, er det lite å utsette på dem, selv om Napoli'en var ørlite bløt i midten og at det kunne vært litt mer trøkk i en pizza som lover chilipepper. Villa Paradiso Frogner har allerede fått fininnstilt pizzaovnen. Men vi føler oss litt glemt av betjeningen. Ikke skjenkes det vann, ikke blir vi tilbudt krydder eller oljer.

Nye Villa Paradiso skuffer ikke på det viktigste, maten holder standarden vi kjenner fra før. Men noe er tapt i oversettelsen fra øst til vest. Den nære, nesten varme og personlige servicen og stemninga fra Grünerløkka er borte. Selv om Frogner er elegant så er det stort, trafikkert og hektisk. Og trangt. Færre antall bord ville økt trivselen og bedret arbeidsforholdene. Men det hadde tatt ned fortjenesten. Følelsen av å være gjest på en effektiv pizzafabrikk sitter i på vei ut.

Desto færre valg, jo bedre butikk.