Grenseløs fransk sjarm

Frenchie er en positiv overraskelse, en høyrøstet og avslappet bistro som snakker gebrokkent fransk.

4

Frenchie

Henrik Ibsens gate 100

Mat: 4

Meny: 5

Miljø: 4

Service: 5

Prisnivå: 4

Det er aldri feil med fransk eller italiensk mat, og skal man starte restaurant er det kanskje et langt sikrere kjøkkenkort enn å satse på enn at nordmenn vil spise kebab med kniv og gaffel. I hvert fall har folkene bak den ambisiøse kebabrestauranten C’est la Bab satset fransk som erstatning for Bab’en som lå i et av de mest sentrale lokalene på Solli Plass, et område som er kjent for høy bobleføring og fredag hele uka.

Frenchie er et velkomment tilskudd til området, ikke minst på grunn av en meny som gjør det verdt å gå omveien både til lunsj og middag. Den er dels inspirert av de klassiske franske bistroene og brasseriene, men med løsere sjangersnipp og åpning for eksperimentering. Bare prøv stedets Løyrom Wonton-Taco, og du kommer garantert tilbake.

Frenchie gir umiddelbart et godt inntrykk. Lett forvirrede servitører like etter åpning får gå på sjarmkvoten, og det samme gjør lokalet i seg selv. Intimt selv om det er romslig, med høye barstoler, frynser, krystall, rotting og dype sofaer, mens veggene gir en parisisk «salongstemning» som antyder geografisk retning selv om restauranten styrer klar av de mest åpenbare brasserimøblene man forventer å finne på et sted som har Frankrike i sitt hjerte.

Les også: Stor stil på Geita Restaurant

Uterestauranten er stor og innbydende hvis sola eller gassen varmer, og menyen lokker med klassikere som tartar, ulike varianter blåskjell, Steak Frites eller en nordafrikansk Tagine-gryte hvis man til hovedrett vil velge vegetarisk. Høylytt latter og stigende stemning ved bordene forteller at flere har funnet seg godt til rette allerede.

– Men først må dere smake på løyromen, sier servitøren, som forteller at den på kort tid er blitt hans daglige favoritt. Anbefalingen er videre et knippe småretter som kan deles som forrett, før man da enten tar flere småretter eller en hovedrett.

Det er et råd man ikke skal gå forbi. Bitte små, lette og luftige maistacos er fylt med løyrom av første klasse, med dillolje som gir det hele et skjær av grønt og på toppen lyserød syltet løk som gir akkurat nok syre til at retten virkelig framstår som en smaksbombe, og som et visuelt skue. Byløvene har også fulgt anvisningene og valgt et knippe småretter til.

Blant dem som utmerker seg er Vadouvan blomkål, ristet blomkål med miso og «french curry», nydelig «momsemat» med smaksmessig sting. De friterte artisjokkene med bearnés ser ut som froskelår der de omkranser sausen, og det smaker fortreffelig. Potetkrokettene med røkt torsk, oliven og egge- og senneps-«majonesen» Gribiche er på sin side så latterlig avhengighetsdannende at man fristes til å bestille dem til hovedrett. Knasende sprø på utsiden, på innsiden saftig torsk med lett røyksting og god og salt motstand fra sennepssaus og oliven. På Frenchie kan man leve lenge av småretter og for eksempel et glass Chrissmann Riesling til 125 kroner. Det er en av få ikke-franske viner på et vinkart som i den hvite enden er noe tradisjonelt, men likevel fyldig og spennende og med særlig spenstig utvalg i musserende og en rødvinsavdeling som under hverdagsstreken kan gi Solli-gutta anledning til å blafre med platinakortene.

Vinutvalget er likevel et godt tegn. Frenchie er startet av de samme eierne som har Olivia-kjeden, og også nyvinningen har ett og annet snev av «kjede»-preg når det gjelder meny og dekorativ utforming. Frenchie har imidlertid særpreg og er ikke like striglet som Olivia er blitt over den andre siden av grensen til det italienske kjøkkenet. Det er et hakk opp prismessig, ikke nødvendigvis på hovedrettene men på alt det andre. Brød og smør til 48 kroner grenser til det smålige selv om de bruker den franske betegnelsen «pain & beurre». Og at de etablerer sin første «frenchie» midt på Solli plass tilsier at det ikke er lenge til vi ser dem på en av Oslos havnepromenader eller i de store shoppinggatene. Enn så lenge er det likevel noe friskt og litt spennende over Frenchies kjøkkenambisjoner, rettene på bordet tatt i betraktning.

Les også: Dette mener vi er Oslos 30 beste restauranter (DA+)

Hvitvinen følger Byløvene inn i hovedretten, som ble Fish & Gribiche. Nærmere bestemt pannestekt lysing servert med nypoteter, perfekt kokte brekkbønner og en feit og tykk Gribiche, nærmest som en mos med den kokte eggehviten hakket over sammen med syltede agurker og annet grønt. Her ble tilbehøret det beste. Lysingen, som åpenbart er høstens foretrukne fisk på alle restauranter, varmt snakket om av servitører men egentlig ganske kjedelig, framsto som litt tørr og pregløs. Her slår preget av masseinnkjøp og kjedetenkning inn.

Da var det mer spenst over vår andre valgte hovedrett. Siden blomkålen ga mersmak med sin franske karri, var Moules Vadovan med ett innen rekkevidde. Blåskjellene ble servert med den kremete «curryen» og smakte både av salt sjø og et Frankrike av i dag der nye smaker har kommet med immigranter fra særlig det nordlige Afrika. Dette er så foredlet på en «grenseløs bistro» som de sier, og de er da heller ikke redd for å gå nye veier. Frenchie har litt å gå på fortsatt, men framstår med så mye sjarm og energi at de garantert vil bli et ettertraktet samlingssted både på fredager og ellers.