Parken vendt mot Mekka

Av: Johanne Bergkvist / Oslo Byarkiv

Nesten all bebyggelse i Vaterlandsområdet ble revet på 1960-tallet og parken som ble åpnet i 1994 ligger i området der hvor Vaterland småkirke lå. Her krysset Elvegata Vognmannsgata og Karl XIIs gate. I dag ligger parken ligger vest for Akerselva, med Brugata i nord og Plaza hotell sør for parken og Oslo Spektrum i vest.

I 1979 ble tomta regulert til å huse Norges første moské bygget for det formålet. Dette året møttes representanter fra Pakistan Workers Welfare Union, Fremmedarbeiderforneningen i Norge, Bengalee Association og Den Tyrkiske Forening i Norge i Rådhuset for å opprette en stiftelse som skulle arbeide for å bygge en moské og kultursenter på tvers av nasjonale, etniske og språklige skiller mellom muslimer i Norge. Stiftelsen fikk navnet Islam Senter Oslo.

Arbeidsinnvandring fra muslimske land som Pakistan, Tyrkia og Marokko fra slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ga en sammensatt muslimsk befolkning fra flere land med ulik kultur og språk. Behovet for en moské i Oslo-området vokste seg fram. Tomta på Vaterland var på hele 3500 kvadratmeter. Salgssummen var på 10, 5 millioner kroner.

Stiftelsen Islam Senter la fram planer og tegninger av arkitekt Houchang Fathi fra Trondheim i 1980. Senteret skulle i tillegg til moské huse et seks etasjers kultursenter med forsamlingslokaler og bibliotek, undervisningslokaler til både voksne og barn, sosial- og helsetjeneste, boliger og forretningslokaler til varer og tjenester fra muslimske land. Modellene er preget av symboler fra tradisjonell islamsk arkitektur med kupler, minaret og ornamenter.

Den tradisjonelle moskeen består av et ytre og indre rom. På grunn av norske vinterforhold ble den ytre delen av moskeen planlagt å være overdekket av et glasstak. Ettersom alle moskeer er orientert mot Mekka, islams helligste by, påvirket dette plasseringen av nybygg og utsmykning også rundt tomta. Derfor er stupeskulptur og Plaza i dag vendt i bønneretningen.

Mot Fremskrittspartiets sju stemmer godkjente Bystyret planene om moské i 1984. Oslo kommune kunne vederlagsfritt bruke tomta fram til byggestart, men ikke til tivoli eller lignende. Høyreekstreme delte ut rasistiske løpesedler mot mosképlanene, og etter at nazister bombet en Ahmadiya-moské på Frogner i 1985 skapte det frykt om at en stor-moské også skulle bli et mål for attentat.

Prosjektet var stort, og finansieringen skulle bli et problem. Stiftelsen drøyde derfor med å signere kjøpekontrakten til 1985. Håpet var rike og giverglade arabiske land, men interessen fra Saudi-Arabia, Libya og Kuwait skapte kontrovers og konflikt. Mest seriøs var interessen fra organisasjonen Muslim World League med hovedkontor i Mekka i Saudi-Arabia. I desember 1985 skrev de at de ville støtte prosjektet, men mente tomta var overpriset. Kommunen avviste redusert tomtepris, og mente tomta egentlig var verdt det tredobbelte.

Oslo kommune ville etter hvert trekke kontrakten, men tilbød å finne en annen passende tomt og foreslo innpasning av en moské i Prinds Christian Augusts Minde-kvartalet i Storgata.

Dragkamp mellom organisasjoner og interesser gjorde at planene om at moskeen på Vaterland aldri ble noe av. Det ble igjen debatt om hva tomta skulle brukes til. Staten så for seg mulig plassering av et nytt tinghus, mens OBOS ønsket boliger, LO ønsket nye fagforeningslokaler og Oslo byfornyelse ønsket boliger i sammenheng med videre adresser i Brugata. SVs forslag om at hele tomta skulle brukes til park med navnet Vaterland vant likevel fram.

Ayesha Iqbal Khan kaller parken for «‘minneparken’ for den første planlagte moskeen i Norge. En eventyrmoské som ble i det blå.»

Lest også: Hvorfor er Oslo Plaza vendt mot Mekka?