15. februar 1952 åpnet de sjette Olympiske vinterleker på Bislett stadion. De ulike nasjonene ble kjørt fra sine leirer på Ila, Ullevål og Sogn og stilte opp på Bolteløkka skole før de derfra marsjerte inn på Bislett stadion. Hellas først og vertslandet Norge sist. Tyskland og Japan var med for første gang etter krigen. Navneskilt ble båret av norske speidere og flaggene av deltakerlandene selv. Prins Harald og prinsesse Ragnhild fulgte med fra tribunen. Flankert av alle organisasjonskomiteens medlemmer talte formann O. Ditlev-Simonsen.
Oslo formannskap vedtok enstemmig i august 1946 at Oslo skulle søke om OL i 1952, og i 1947 søkte Norge om å være vertsland for Vinterolympiaden. Da den internasjonale olympiske komité stemte for Norge som vertsland i Stockholm i 1947 var blant annet Rolf Hofmo, en markert skikkelse i norsk idrett med bakgrunn i Arbeidernes Idrettsforbund og nestformann i Norges idrettsforbund og Oslos turistsjef, Alfhild Hovdan, der med den norske delegasjonen.
Hvorfor tok Oslo seg råd til OL?
Oslo kommune tok utgiftene til den fantastiske vinterfesten byen aldri hadde sett maken til. Å arrangere olympiske vinterleker var en stor kraftanstrengelse. Hvorfor tok kommunen seg råd til å arrangere et slikt prestisjeprosjekt like etter andre verdenskrig, i en tid preget av valutamangel og rasjonering? Det var lite offentlig debatt om søknaden. Historiker Kristoffer Høgås mener det skyldes at den politiske viljen var stor til å skape et slikt samlende arrangement, og at det var nærmest selvsagt at «Norge skulle vise verden vinterveien». Folk var ikke bare sulteforet på mat og nødvendigheter etter krigen, men også idrett og opplevelser – og publikum strømmet til arenaene. Den store entusiasmen gjorde dette til folkets vinterleker.
Jordal Amfi kostet mest
Lekene ble utøvd på Bislett stadion, Ullevål stadion, Jordal Amfi, Dælenenga, Holmenkollen, Tryvann, Frognerseteren og Rødkleiva. I tillegg kom Norefjell mellom Eggedal i vest og Krøderen og Hallingdal i øst. Mer enn en halv million billetter ble solgt i en by med rundt 440.000 innbyggere. 100.000 så hurtigløpene på Bislett, 23.000 så kvinnenes kunstløp på avslutningskvelden, og så mange som 130.000 så hopprennet i Holmenkollen den siste dagen.
Lekene kostet kommunen 10,8 millioner. Bygginga av Jordal Amfi, Norges første kunstisbane, var den dyreste investeringa, mens Sogn studentby ble bygget som deltakerlandsby med plan om å bli studenthybler etterpå. Ingen i kommunen var spart for en innsats. Som portvaktassistenter på Norefjell fantes finansrådmann Paul Hartmann og daværende juss-student Thorvald Stoltenberg.
[ Hungersmarsjen til Oslo i 1932 ]
Slet med snømangel
Været var et problem! Skylag og temperatur ble fulgt nøye halvtime for halvtime fra Det norske meteorologiske institutt. Snømangel og isføre preget løypene på Norefjell: «Forholdene her oppe er meget dårlige. Fra toppen og nedover er det bare is. Ellers er det meget lite snø.» Fra Rødkleiva meldtes: «100 mann arbeider her, men forholdene er ytterst dårlige. Stor snemangel.»
Hotell Viking i Biskop Gunnerus’ gate, like ved Jernbanetorget, sto ferdig til vinterlekene, finansiert av Oslo kommune som vertskapshotell med 350 hotellrom og mulighet til å huse 500 personer. Her ble det etablert postkontor, mørkerom og rom til kringkasting. I tillegg ble det etablert direkte telefonlinje til idrettsstedene. Hotellet med tretten etasjer og restaurant i øverste etasje ble Norges høyeste bygg. Deltakerne selv ble innkvartert i leire på Ila, Ullevål og Sogn.
Da den olympiske ilden ble slukket 25. februar, var Bislett «tyllet inn i et disigt mørke» og de 30.000 tilskuerne kunne knapt skimtes. Etter en avskjedscocktail i Rådhuset for deltakere og ledere klokka 15.00 den 25. februar var OL-festen i Oslo over.
[ Da Holmenkollbanen åpnet, ble det Nordmarka-feber ]
Kilder
Bård Alsvik, «Folkets vinterleker», Oslofortellinger, Oslo byarkiv, 2017
P. Chr. Andersen, De olympiske vinterleker: Oslo 1952, Dreyer, 1952
Åge Dalby, Et norsk OL-eventyr, Norges Olympiske Museum
Digitalarkivet, Individuelle anmeldelser OL 1952, øvelser
Kristoffer Høgsås, OL i Oslo 1952 – et selvsagt valg? Om søknadsprosessen til vinter-OL i Oslo, Masteroppgave i historie ved UiO, 2012
Oslo byarkiv, Arkiv etter Organisasjonskomiteen for de VI. olympiske vinterleker 1945–1953
https://www.arkivportalen.no/entity/no-OBA_arkiv_000000436429
Tobias 4/1993 «OL-byen Oslo»
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen