Byhistorie

Vintereventyret startet med Holmenkollbanen

Da Holmenkollbanen åpnet i 1898, ble det Nordmarka-feber! Banen ble snart kalt «Lemen-toget» på grunn av mengden av Oslo-folk som skulle opp i marka og gå på ski.

Holmenkollbanen ca. 1900. Kjelker og ski blir losset av, sannsynligvis på Midtstuen stasjon.

Skisporten var blitt populær, og nå åpenbarte Holmenkollen og Nordmarkas fantastiske natur seg for skilystne byborgere.

Frithjof Nansens tur på ski over Grønland i 1888-1889 inspirerte også byfolk til utflukter på ski i marka. Skisporten fikk nå et kraftig oppsving, særlig på byens vestkant. Holmenkollbakken åpnet i 1892. Sanatoriene Holmenkollen sanatorium i 1894 og Voksenkollen sanatorium i 1897, med tilbud om pleie i frisk luft og natur, og luksushoteller, gjorde at Holmenkollområdet trakk enda flere til seg.

Holmenkollbanen ble kalt «Lemen-toget» på grunn av folkemengden som stuet seg sammen. Her fra Majorstuen stasjon ca. 1920 på en utfartsdag med skiene er festet på utsida av vogna.

AS Holmenkolbanen åpnet som byens første, og Nordens andre, elektriske forstadsbane i 1898. 3. februar 1898 fikk kong Oscar II en privat prøvetur på den nesten ferdige strekningen til Slemdal. 16. mars åpnet banen til Slemdal og 31. mai til Holmenkollen, eller det som i dag er Besserud stasjon.

Allerede i 1890 hadde Aker formannskap bedt en komité se på muligheten for en slik utbygging, så arbeidet med en forstadsbane mellom Majorstuen og Holmenkollen startet før den første «elektrikk» ble satt på skinnene mellom Jernbanetorget og Majorstuen i 1894.

Rett fra t-banen til lysløypa.

Majorstuen lå i Aker kommune og var lenge en fjern utkant av byen. Med trikken fra byen og banen videre ut i marka ble stedet nå et viktig knutepunkt. AS Kristiania Elektriske Sporvei brakte mennesker fra sentrum til Majorstuen, og Holmenkollbanen videre ut.

Holmenkollbanens vogn nummer 9 er klar til avgang på Majorstuen stasjon februar 1898. Kong Oscar er klar for å prøvekjøre banen til Slemdal.

Begge hadde hovedkvarter, vognhaller og endestasjon i Slemdalsveien. Selv om Holmenkollbanen lå i Aker, var de fleste kundene velstående borgere fra Kristiania som skulle til det romantiske turmålet Holmenkollen for sport og rekreasjon. Nordmarka ble nå et populært utfluktsområde for skiløpere fra byen.

Reklameplakat for Holmenkollbanen: «inn i vintereventyret med Holmenkolbanen»

Det var nok likevel ikke omsorgen for skiløperne som satte fart i utbyggingen av Holmenkollbanen, men ønsket om profitt fra gründernes side. Det var få boliger i åsen, så det som manglet, var faste hverdagspassasjerer. Aksjeselskapet Holmenkollbanen tilbød derfor en «pakkeløsning» – byggeklar tomt langs banen og en arkitekttegnet tømmervilla fra Strømmen Trevarefabrikk.

Jenter med kjelker i kø for å ta Holmenkollbanen ca. 1920.

Innbydelsen fra 1895 presenterte «vinter- og sommerboliger» med formålet om «at skaffe billige Tomter og Hus for Liebhabere, der melder sig snart». Det ble lagt stor vekt på «Akers naturskjønne Egne og Holmenkollens herlige trakter», og målgruppa var særlig dem som ønsket å slippe unna byens larm: «Det er neppe nødvendig nærmere at udvikle, hvilken Trang alle Mennesker har til at komme ud i den frie Natur.»

Reklameplakat for Holmenkollbanen: «Vær tidlig ute – da er det god plass». Kamp om plassen på tur ut i marka, da som nå!

Gårdeierne på Ris og Grimelund solgte to hundre tomter på hver side av banen mellom Gaustad og Skådalen. Tomtene var på minst fire mål. Det kan virke råflott i dag, men det var minimumsmålet hvis en skulle ha egen utedo.

Holmenkollbanen ga byfolk tilgang til Nordmarka på en helt annen måte enn før fra 1898. Her festes ski på Holmenkollbanens vogn på Majorstuen stasjon i 1950.

Utbyggerne kunne velge mellom åtte typehus, slik at bebyggelsen ble nokså ensartet. For de som hadde begrenset med penger, argumenterte utbyggerne med at «Trangen til kostbare Fornøielser udenfor Huset vil blive mindre; thi hjemme er det bedst, og den vakre Omegn med sine prægtige Skovtrakter vil give rigelig Anledning til Adspredelser og Forfriskning for Legeme og Sjæl baade Vinter og Sommer for Voksne og Børn». Bare halvparten av tomtene ble solgt, men det ga nok aksjekapital til å sette i gang utbygginga av forstadsbanen. Villabygginga tok for alvor til i 1905.

Reklameplakat for Holmenkolbanen: Søndagstur i fellesskap i marka.

Aker kommune håpet på kontroll, men departementet så forstadsbanen som en jernbane med statlig konsesjon. Aker kommune mistet dermed myndighet over banen. I 1928 åpnet Holmenkollbanen en undergrunnsbane mellom Majorstuen og Nationaltheatret, noe som gjorde AS Holmenkolbanen nær konkurs.

Skogen stasjon på Holmenkollbanen vinteren 1951. Stasjonen åpnet i 1916.

Aker kommune bidro med aksjekapital i 1933 og satt da med mer enn halvparten av aksjene. Endelig var AS Holmenkolbanen kommet under kommunal kontroll. I 1975 overtok AS Oslo Sporveier administrasjon og drift av AS Holmenkolbanen, men først i 1992 ble selskapet formelt oppløst.

Holmenkollbanen ble symbolet på selve skituren.



Kilder: Herredsstyresaker Aker 1895–1947 og Bystyresaker Oslo 1948-1991, Oslo byarkiv, Arkivet etter AS Holmenkolbanen 1894-1975, Arne Danielsen, red. T-banen. 50 historier om byens puls, Sporveien Oslo AS/Oslo vognselskap AS/ Ruter AS, 2016, Egil Werner Erichsen, Holmenkolbanen gjennom 50 år, Fabritius, 1948, Egil Werner Erichsen, Holmenkollbanen 1948-1973, Holmenkolbanen, 1973, Torgrim Hegdal, Holmenkolbanen 100 år. For knickersadel og sanatoriepasienter, Tobias 2/1997, Bjørn Andersen, Holmenkollbanen: kort historikk fra 1898 til 1993, Lokaltrafikkhistorisk forening, 1993

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen