Da Christiania ble styrt av De eligerte menn

Eneveldet ble innført i Danmark-Norge under danske kong Fredrik i 1660 i en tid da Danmark-Norge var i dyp økonomisk krise etter flere kriger.

Adelen ble skjøvet til side, men til tross for kongens uinnskrenkede makt, vokste det fram en ny offentlig sektor som ga rom for at de borgerlige embetsmennene kunne klatre i hierarkiet.

I 1730 bestemte en kongelig kommisjon at «tolv fornuftige og flittige borgere» skulle stå for daglig styre sammen med Magistraten i Christiania. Magistraten var det øverste styringsorganet i byen fra opprettelsen av eneveldet til 1922. Fra starten av hadde Magistraten rådgivere kalt De eligerte menn.

[ Les mer om hovedstadens historie ]

Ordet eligert er hentet fra latin og betyr nettopp å velge ut, slik som det engelske election. De fikk ganske raskt stor innflytelse over byens økonomiske administrasjon og reviderte kemnerens regnskap, framsatte klager og forslag på byborgernes vegne og kontrollerte brann- og vaktvesenet i byen. De godkjente eller avviste søknader om handelsrett. Jobben var ulønnet og på siden av eget arbeid.

I løpet av hundreårsperioden 1730–1837 gikk De eligerte menn fra å representere overklassen i byen til å representere hele borgerskapet i byen. I begynnelsen var bare kjøpmenn representert i rådet, men fra 1800 kjempet byens håndverkere seg til en plass ved bordet. I starten var det Magistraten og byens borgerskap som utpekte representantene, men fra 1800 foregikk fornyelsen ved selvsupplering. De eligerte menn innstilte tre kandidater som Magistraten kunne velge mellom. I 1799 skrev de i forhandlingsprotokollen at de selv var best egnet til å vurdere hvem som burde få det ledige vervet, og deres makt økte.

De tolv eligerte mennene møttes mange år hver onsdag klokka 10 i rådhuset i Garmanngården i Rådhusgata 7. Hvis de kom for seint, eller ikke møtte, fikk de bøter. Møtene var ikke alltid uten konflikt. Særlig når flere klasser av borgere møttes var det kamp om styre og prioriteringer. I 1825 barket de to representantene Christian Heyerdahl og Morten Anker sammen.

[ Slaveriet på Akershus festning ]

Heyerdahl mente Anker forsømte pliktene sine, men Anker tok til motmæle og forsvarte seg med at sykdom og gikt hindret han fra å møte. Heyerdahl stilte seg tvilende til det, og Anker skrev fra sitt hjem på Frogner at han lett kunne skaffe legeattest. Han kunne ikke skjønne at han var en større byrde for Heyerdahl som syk, enn om han var frisk. Anker tvilte på at «Hr. Heyerdahl paaskjønner den store Lykke Han har fremfor mig, den nemlig: at være befriet for Sygdom».

Morten Anker eide Frogner hovedgård fram til han gikk konkurs i 1836. Han fortsatte da som bygselsmann, eller leilending, under Frogners nye eier til han døde i 1838, 58 år gammel. Han er eneste kjente godseier i perioden som hadde et slikt sosialt fall. Christian Heyerdaghl gikk konkurs allerede i 1830 og ble derfor erstattet i De eligerte menn året etter av Erik Jensen Sætrand, rådets aller første marketer – en høker eller småkjøpmann som solgte matvarer, drikkevarer og tobakk.

[ Folkelivet i Chistiania sentrum ]

Det var mange som ikke kunne akseptere at han fikk det ærefulle vervet, og valgkampen var heftig. Sætrand ble beskyldt for å ha tusket til seg borgerskap. Han var også kontroversiell for å ha bistått politiet i det berømte Torvslaget 17. mai 1829, der store folkemasser ble jaget av militæret for å feire grunnlovsdagen. Men Sætrand gikk seirende ut med 114 stemmer mot motkandidat Biermanns 36 og Jacobsens to.

De eligerte menn var en styreform som ble etablert under det danske eneveldet, men videreført under det svenske styret fra 1814 fram til Formannskapsloven ble innført i 1837. Formannskapsloven sørget for kommunalt selvstyre med formannskap og representantskap, forløperen til kommunestyre eller bystyre, hvor representantene velges ved valg. Byens første ordfører i 1837, forretningsmannen Andreas Tofte, hadde da først vært en av de tolv menn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen