Skolereformatorens skoler

På 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var den norske skolen delt i to. Rike foreldre betalte for huslærere eller guvernanter eller lot barna gå på privatskoler som tok skolepenger. Underklassens barn fikk offentlig, gratis, men følge Tobias 1/2011, svært begrensa undervisning ved allmueskolene/fattigskolene.

Som nyutklekt filolog i 1843 tok Ole Hartvig Nissen (1815–1874) og hans matematikerkamerat Ole Jacob Broch (1818–1889) et oppgjør med skolesystemet. De mente at kristendoms- og puggeskolen hadde utspilt sin rolle og ville skape «en skole for folket og også hele folkets skole» basert på nye fag og nye pedagogiske prinsipper.
«Broch og Nissens Latin- og Realskole» ble en realitet samme år. Prinsippene skolen bygde på, virker i dag selvfølgelige: Undervisninga skulle starte med det kjente og lette før man gikk videre til det ukjente og vanskelige. Det betydde for eksempel at morsmålet og moderne, levende språk skulle læres før latin. Lesing og skriving skulle ikke lenger prentes inn gjennom utenatlæring og avskrift av bibeltekster. Og selv om kristen skolering fortsatt var viktig, skulle elevene også ha fag som historie, filosofi, matematikk, fysikk, geografi og naturfag. Dessuten ble det lagt stor vekt på gymnastikk, et fag som ifølge skolens 150-års beretning ble utøvd med «fornuftig Strænghed» og «militær eksersis» i vinterhalvåret og bading og svømming i sommerhalvåret.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I åpningsåret hadde latin- og realskolen 33 elever og holdt hus i byggmester Malthes gård på hjørnet Akersgata/Teatergata. Skolen ble raskt populær, og året etter var elevtallet oppe i 159. I 1847 lot Nissen oppføre en egen skolebygning i Rosenkrantz gate 7, og i 1853 var antallet elever økt til 327. På sitt høyeste var tallet 672.
Men Hartvig Nissen var ikke fornøyd med å drive gutteskole. Ifølge Byminner 2/2012 hadde han sett seg lei på at jentene så å si bare ble undervist i bibellesing og søm. I flere avisartikler tok han til orde for å «gi pikene en god allmennutdanning med til dels samme fagkrets som i gutteskolen», og i 1849 tok han saken i egne hender og starta pikeskole.

Det første året holdt pikeskolen til i «Nagels gård» ved siden av gutteskolen i Rosenkrantz gate og i «Fougners gård» i Pilestredet, der Gallusgården kom seinere, men allerede året etter fikk skolen eget hus i Øvre Vollgate 15.
Skolen hadde både kvinnelige og mannlige lærere. Til å begynne med var den 7-årig, men ble etter tre år 10-årig. I 1864 starta Nissen «den med Nissens Pigeskole forbundne høiere Skole for Voxne unge Piger», også kalt «Guvernanteskolen». Den var mynta på jenter som ønska seg videregående skolegang, det vil si etter konfirmasjonsalderen, fortrinnsvis for å bli lærerinner.

Les også: Hu Mor i Torvgata

Nissen engasjerte seg sterkt i arbeidet med å modernisere skolesystemet. Etter hans syn var skolens fremste oppgave å oppdra ungdommen til bevisste samfunnsborgere – med god dannelse. Dessuten mente han at skolene burde styres av folkevalgte instanser. Meningene hans vant etter hvert gehør hos politikerne, og flere av 1800-tallets skolereformer var inspirert av Nissens ideer.
Mange tillegger Nissen mesteparten av æra for at Norge fikk en enhetlig, offentlig skole, den seinere folkeskolen. Men motivasjonen hans skal ikke ha vært tufta på demokratiske ideer aleine. Nissen leda nemlig også «Selskabet til Folkeoplysningens Fremme», hvis formål ifølge Store Norske Leksikon var å hindre framveksten av «ukontrollerbare massebevegelser» som for eksempel thranitterbevegelsen.

Nissen solgte etter hvert gutteskolen, og i 1874, samme år som Hartvig Nissen døde, ble guttene overflytta til Gjertsens skole, som da lå ved St. Olavs plass. Pikeskolen derimot vokste i 1899 ut av Øvre Vollgate og inn i ny skolebygning i Niels Juels gate 56. I 1919 overtok kommunen skolen. Seinere ble den slått sammen med de to omkringliggende skoler Frogner videregående skole og Frogner høiere Almenskole. I 1955 ble dørene åpna for fire mannlige elever. De skal ha gått på pikeskole i to år før navnet ble endra til Hartvig Nissens skole.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!