Barneverns-jul

I Norge er det 55.000 barn som mottar hjelp fra barnevernet, enten ved hjelpetiltak i hjemmet, eller at de er under barnevernets omsorg. Dette viser tall fra SSB.

– Veldig mange av disse gruer seg til jul. Og denne jula kan bli ekstra tøff. Den er lang, og inneholder to helger, noe som for mange er ensbetydende med mye fyll og husbråk, sier Eivin Sundal, leder i «Ung Norge», en organisasjon rettet mot å fremme positive aktiviteter for barnevernsbarn og ungdom.

Les også: Privat barnevernsaktør trakk pengestøtte etter kritikk av utbytte

Nye og fine julegaver

Akkurat nå står Eivin Sundal og pakker inn julegaver i hovedlokalet til organisasjonen på Ormøya i Oslo. Her er det fullt. Det er pappesker med julegaver, merkeklær, sminke, lego, byggesett og leker overalt. Donert fra ulike bedrifter og samarbeidspartnere. Rundt 500 julegaver skal pakkes og kjøres ut til barn og unge som trenger det, både i Oslo og over hele østlandsområdet. På pakkebordet ligger lister med navn. Fornavn, alder og størrelse. Sendt inn av barnevernsinstitusjoner. Men ingen julegaveønsker.

Saken fortsetter under bildet. 

Julie Fallentin Sundal, Malene Løvli og Lill Alver setter sammen og pakker gaver. Foto: Hilde Unosen

– Alle skal få nye, fine ting, som de kan skryte litt av. Mange av disse barna er vant til å arve og få ting som andre har brukt. Nye ting er viktig i dagens samfunn, konstaterer Sundal.

– Så får man heller mene hva man vil om det.

Les også: KrF utfordrer Frp på asyl – vil ha barnevernsløft for asylbarn

16 år gammel mor

Selv sier han at han vant i Lotto den gangen på begynnelsen av 60-tallet. De første seks månedene av livet bodde han på Aline barnehjem ved Ullevål, født av en 16 år gammel jente, som var blitt sendt bort av foreldrene sine for å føde guttebarnet i skjul.

– Kun foreldrene hennes visste det, ingen andre.

Han ble adoptert da han var et halvt år gammel, og vokste opp med mor, far og søster på Malmøya. Eivin har visst om historien sin så lenge han kan huske. Tretti år gammel tok han kontakt med sin biologiske mor. Hun er død nå, men han har god kontakt med hele sin biologiske familie.

– For meg har det vært en solskinnshistorie.

Les også: – Man må for all del ikke bruke en sårbar tjeneste som barnevernet for å oppnå en forvaltningsreform 

Ikke annenrangs

Han ønsket å gi noe tilbake. Sundal startet opp organisasjonen i 2012, med tanke om å gi barnevernsbarn spennende aktiviteter de ellers ikke ville hatt mulighet til å oppleve.

I fjor var de blant annet med og arrangerte 14 bursdager.

– Ni av dem hadde aldri feiret bursdag før, forteller Sundal.

Behovet viste seg å være stort, organisasjonen er blitt landsdekkende, med flere lokallag. De har 2,5 heltidsstillinger, 40–50 frivillige og 800 medlemmer.

Eivin viser vei opp i annen etasje, der det er innredet en klesbutikk. Gjennom Varner-gruppen får de store partier nye klær.

– Det skal ikke være annenrangs. Barnevernsbarn skal også føle at de får noe av verdi, og at de er verdifulle, mener Sundal.

Han har et ønske om å skape åpenhet og stolthet. At det ikke skal være skambelagt å være barnevernsbarn.

– Dette er barn uten nettverk. Uten trygge rammer. De har en uro med seg og trenger å bli sett. Felles for dem alle er at det er veldig ensomt.