Ap mener regjeringen drev bevisst sommel: – Flaut og overraskende, sier Torstein Tvedt Solberg

– Egentlig er jeg overrasket over at regjeringen ikke er ærligere og bare innrømmer at prosessen med evaluering av skolestart for 6-åringene har gått alt for tregt, sier Aps skolepolitiske talsperson på Stortinget, Torstein Tvedt Solberg.

Etter Dagsavisens avsløringer om maktkampen om 6-åringene, og hvorfor tidlig skolestart for 1,4 millioner norske barn aldri er blitt evaluert, måtte kunnskapsminister Guri Melby (V) onsdag i ilden for å svare på spørsmål fra Ap og SV om prosessen i Stortingets spørretime.

Les alle sakene i slik formes skolene her

– Dårlig unnskyldning

I 2018 hadde tidlig læringstrykk, resultatmåling og selvevaluering helt ned på 1. trinn ført til stadig mer høylytte advarsler og protester fra både foreldre, lærere, eksperter og opposisjonspolitikere på Stortinget. Flere og flere var bekymret for hvordan de minste barna i skolen egentlig hadde det.

Den 31. mai 2018 påla Stortinget derfor regjeringen å evaluere 6-åringenes skolehverdag opp mot premissene for at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år i Reform 97. Likevel er det bare noen få måneder siden evalueringsarbeidet som ble tildelt OsloMet startet.

Les Maktkampen om 6-åringene her

«Kan statsråden redegjøre for hva som egentlig skjedde i saken, og hva hun nå vil gjøre?» lød spørsmålet fra Aps Torstein Tvedt Solberg til kunnskapsminister Guri Melby, som overtok roret i Kunnskapsdepartementet (KD) i mars i år.

Melby gikk deretter gjennom prosessen trinn for trinn, og viste til at regjeringen raskt hadde satt i gang arbeidet med å få laget en kunnskapsoppsummering om forskning på de yngste barna i skolen.

– Evalueringen av seksårsreformen skal bygge videre på forskningen som kom fram i denne kunnskapsoversikten, fastslo Melby.

Ifølge Tvedt Solberg er dette en bortforklaring:

– Melby bruker forskningsoppsummeringen som en dårlig unnskyldning for at dette har tatt tid, skjønt den rapporten faktisk var klar allerede i oktober 2018. At prosessen har tatt så lang tid må regjeringen ta på sin egen kappe.

– Det var heller aldri en forutsetning fra Stortingets side at evalueringen skulle bygge på forskningsoppsummeringen. Tvert om; det var intensjonene og prinsippene i det opprinnelige stortingsvedtaket om innføring av tidlig skolestart som skulle ligge til grunn for evalueringen av seksårsreformen, fremholder Tvedt Solberg.

Han mener regjeringen kastet seg over den enkle delen av Stortingets oppdrag, men viste motvilje mot å effektuere evalueringen den kunne komme dårlig ut av politisk.

– Ikke grunnlag for påstandene

Kunnskapsminister Guri Melby avviste på sin side enhver spekulasjon eller påstand:

– Det er ikke grunnlag for å påstå at prosessen er trenert eller forsinka som en følge av politiske prosesser, fastslo Melby.

I sitt innlegg viste hun isteden til at forsinkelsen av evalueringsarbeidet i hovedsak skyldtes at Utdanningsdirektoratet avlyste den første utlysningsprosessen høsten 2019, fordi det ene tilbudet som kom inn «hadde noen fundamentale svakheter».

– Det er ikke vanlig at departementet griper inn i direktoratets faglige vurderinger av kvaliteten på søknadene på forsknings- og evalueringsutlysninger, men jeg skulle gjerne ha sett at flere forskningsmiljøer hadde meldt interesse i den første utlysningen slik at evalueringen hadde kommet raskere i gang, uttalte Melby.

Det er ikke en forklaring Tvedt Solberg slår seg til ro med.

– 13 måneder etter evalueringsvedtaket i Stortinget hadde ikke Kunnskapsdepartementet gjort noe annet enn å sende et brev og ha et kontaktmøte med Utdanningsdirektoratet. Det er rett og slett flaut for departementet at tidslinjen i en sak de hevder hadde høy prioritet ser slik ut, mener Ap-politikeren, som får støtte av Mona Fagerås, SVs utdanningspolitiske talsperson.

– Mulig politisk motiv

Fagerås påpekte det alvorlige i Dagsavisens avsløring av hvordan KD, med tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i spissen, har trenert stortingsvedtaket om evaluering av seksårsreformen. Dette er tidligere blitt avvist av Sanner i et intervju med Dagsavisen.

– Sanner var i utgangspunktet imot en evaluering. Da oppdraget ble lyst ut kom det blant annet inn et bidrag fra Rambøll og Universitetet i Sør-Øst Norge. Prosjektet hadde knyttet til seg noen av de aller fremste på sitt fagfelt. At Rambøll og USN først ble innkalt til forhandlingsmøte, som deretter ble avlyst på kort varsel, mer enn antyder at det kan ha ligget politiske motiver bak, mener Fagerås.

Melby viste også til en uttalelse fra direktoratet som mente at mange oppdragsutlysninger på kort tid i 2019, kunne forklare den labre interessen ved første utlysning av seksårsevalueringen.

– Hvis det var tilfelle burde jo dette nettopp vært et argument for å undersøke USN-tilbudet nærmere, og ikke avlyse brått og uventet etter at tilbyder var invitert til forhandlingsmøte, sier SVs Mona Fagerås.

Les også: Farlig maktkamp om de minste

Etterlyser lekbasert pedagogikk

Representantene Tvedt Solberg og Fagerås etterlyste også regjeringens oppfølging av forskernes råd om å utvikle en lekbasert pedagogikk for de minste barna i skolen, slik det fremkom i kunnskapsoppsummeringen KD selv bestilte.

– Vil regjeringen ta et konkret initiativ? ville Torstein Tvedt Solberg vite.

Guri Melby viste da til at de nye læreplanene «i veldig stor grad svarer på det som er blitt etterlyst om en mer lekbasert læring.»

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen