Ikke grunnet ordlyden. Fordi det er platt humor. VIF-supportere skal kunne så mye bedre.
En supportertribune er ikke et sted for sarte sjeler. Ordene, sangene og ropene kommer spontant og innholdet er sjeldent sensurert. Da mine foreldre begynte å dra med meg og brodern på kamper, fikk vi beskjed om at inne på stadion ville vi høre mye drøyt. Vi fikk lov til å synge med, men utenfor var det normal folkeskikk som gjaldt.
Det tok ikke lange tida før hele familien sang med på «la ham dø», «rumpe som trenger pleie» og «Vi puler, og pisser, og raper. Vi er Enga i rødt, hvitt og blått». En samlende opplevelse for hele familien.
Les også: Deila og Skullerud: - Likte ikke ordbruken
Utenfor kampsettingen, jævla harry, men poenget var ikke det å rope stygge ord. Sangene Klanen sang hadde alltid en viss snert. En underfundig humor og syrlighet. Kreativitet og masse, masse galgenhumor. Du følte deg gjerne litt smartere enn motstanderne når du sang, selv om du måtte vaske munnen med såpe etter kamp.
De beste tribunesangene var ofte de som bare dukket opp helt spontant. Å bli pissa på sportslig i strålende solskinn. «Heldig med været, for vi var heldig med været». En dommernisse med blank isse blåser nok en gang feil vei. «Mere hår enn hjerne, for du har mere hår enn hjerne». Vi spiller hjemme mot Molde der statsminister, og Molde-supporter, Kjell Magne Bondevik er tilstede. «En pose med valium og en stikkpille bak. Kjell Magne er et jævla nervevrak».
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Greit, spontan sang var ikke alltid en suksess. Da en kvinnelig assistentdommer debuterte i Tippeligaen for noen år siden, gjorde hun det foran Vestbredden på Ullevaal. Hun håndterte ikke debuten spesielt godt og før de mest kreative på tribunen fikk diktet opp en passende sang - sannsynligvis noe politisk korrekt om damer og offside - gjallet «hvem er den hora med flagget?» utover Ullevaal. Eh ja, det er ikke alltid gull det vi driver med.
Klanen er fortsatt kjent for vakker tribunesang, men de siste ti årene har man fått selskap av yngre krefter i alternative supportergrupperinger, som Ikaros. Inspirert av ultraskulturen er disse nå primus motor for tribunelivet. Sterke sangtilskudd har kommet. Noe med nydelig selvironi, som «Vi er søpla, narkiser fra Plata». En revolusjon av hva supportersang faktisk kan være, som «Året åttånitti neri Istanbul, Vål’enga lå under med tre». Når «gamle» Klanen og «nye» Ikaros synger sammen om sin grenseløse kjærlighet til og tro på Vålerenga. Da er vi magiske. Så lever vi med at man innimellom flyr litt for nært solen.
Horesønn er virkelig ingenting å grine for. Herregud, vi har hatt sanger der vi har påstått at diverse sportspersonligheter bruker seigmenn for å lokke til seg småbarn, uten annet grunnlag for påstanden enn at vi ikke likte unevnte personlighet – og fordi det rimte.
Når det gjelder Stengel er det helt tydelig at det ikke er mor vi burde beskylde for løsgjengeri. Takler du ikke presset av å måtte prestere i en stor klubb uke etter uke så er det faktisk en helt fair sak, men Herman forledet Vålerenga med viten og vilje. Han sa han ville skrive ny kontrakt med oss, før han signerte for en mindre klubb bak ryggen vår. Dro med vilje på seg kort for å slippe å spille serieavslutningen, pakket bagen og snek seg ut bakdøra uten å si farvel. Det som lå igjen var en ryggrad. Da han feiret foran gamle supportere beviste han bare hvor lite klasse han har. «Herman Stengel måtte dra. Takla ikke presset i Vål`enga».
Kommentar: Og Herman Stengel gned det inn
I morgen tar flere hundre VIF-supportere turen ned til bibelbeltet. Med seg har de håp om tre poeng og forbedring av sportslig prestasjon, sannsynligvis litt voksenbrus, og sangen «Vi skal voldta deres horer, vi skal knulle deres kyr. Drekka øl! Kjøre anal på en hest, synge Vål`enga er best, også runker vi når Enga tar poeng. Tre poeng!»
La meg påpeke at det aldri har vært noe kollektiv selvtekt i noen av supporterbussene jeg har kjørt hjem i. Greit nok, VIF har historisk sett ikke vært veldig gode på bortebane, men det er en annen sak.
Bare forstå at ikke alt er ment så bokstavelig.
Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.
