Forfatter om den delte Fjordbyen: Dette er feilen politikerne ikke må gjøre på Filipstad

Oslo har fått en mur av forretningsbygg og boliger for de rike langs fjordkanten. Sverre Jervell, forfatter og pensjonert diplomat og sikkerhetspolitisk forsker har skrevet boka «Fjordbyen. Oslo åpner seg mot fjorden». Selv om han er full av lovord over mye av det som er skjedd i byens havneområder, er han kritisk til det nye klasseskillet som byutviklingen har ført til.

– Men nå har politikerne våre en gyllen sjanse til å forhindre at det samme skjer på Filipstad, sier Sverre Jervell.

Oppgradering

Når det gjelder Oslos fjordby er det spesielt beslutningen om å legge operaen til Bjørvika som ble selve ankerpunktet i utviklingen. Jervell understreker at forslaget om å legge operaen hit ikke først og fremst ble drevet fram av en operainteresse, men ut fra ønsker om å oppgradere området sosialt.

– De bestemte i sin tid at her i Bjørvika skulle 20 prosent være rimelige boliger for vanlige folk. Da protesterte utbyggerne og forhandlet det ned til 10 prosent, og de 10 prosentene ble da Thons studentbygg, sier Jervell.

– Ikke akkurat i tråd med sosialdemokratisk boligpolitikk?

– Det som har skjedd er at vi har fått et forlenget Oslo 3, for å si det sånn. Vestkanten har strukket seg, mens østkanten er blitt dyttet bakover og nærmest stengt bak Barcode.

[ Hvalrossen som ble kjendis: - Kom bort fra mora si ]

Vestkanten har strukket seg, mens østkanten er blitt dyttet bakover og nærmest stengt bak Barcode.

—  Sverre Jervell, forfatter av bok om Fjordbyen

– Har utbyggerne hatt for mye makt?

– Jeg tror nok det var klokt at utbyggerne fikk såpass mye makt som de gjorde i starten, da de bygget Tjuvholmen. Oslos politikere ville neppe klart å reise de pengene det kostet, fordi dette prosjektet var altfor stort, men med private aktører ble det fortgang. Men, nå har de sett hvordan det gjøres og hvilke enorme fortjenester det gir, derfor må de komme på banen når det gjelder utbyggingen Filipstad slik at ikke det samme skjer der, sier Jervell.

En kul by

Jervell er full av lovord om de nye bydelene langs fjorden. Han vil gjerne fremheve at han synes utviklingen av byens havneområder har endret Oslo fra å være litt traust til å bli til en fantastisk og litt kul by, men at utviklingen har både positive og negative sider.

Selv har han bodd mange år i metropoler som New York og Berlin og husker at han syntes Oslo var en skikkelig traust by å komme hjem til.

– Men Oslo har forvandlet seg, og kanskje også forandret synet på seg selv. Vi har nå en hel generasjon som elsker byen sin. Og vi ser denne kulheten tydelig i Bjørvika, med kontrastene mellom de store signalbyggene og for eksempel badstue-landsbyen. Dette er blitt en by for mennesker, et sted de kan myldre og bruke, ikke en ørken for butikker og forretningsfolk slik skeptikerne spådde.

– Det negative er det politiske og sosiale, at vi har fått et nytt skille mellom øst- og vestkanten. Og det skillet går nå her, i Bjørvika, sier han.

Dette er blitt en by for mennesker, et sted de kan myldre og bruke, ikke en ørken for butikker og forretningsfolk slik skeptikerne spådde.

—  Sverre Jervell

– Man ønsket å oppgradere østkanten, så er området heller blitt en del av vestkanten, en del av Oslo 3. Grønland har de samme utfordringene som de hadde før, og samtidig er det nå stengt ute bak Barcode.

[ Dette er Bjørvika før og nå ]

Starter dagen med et bad

Selv har han kjøpt seg leilighet på Sørenga, kan starte dagen med et bad, fiske fra verandaen og sette seg i båten og ro opp til Grønland for å handle frukt og grønt. Men han ser også tydelig klasseskillet som fortsatt finnes, at det bare er blitt forskjøvet. Det er det ikke for sent å endre på. Når den store tomten på Filipstad skal bygges ut mener han at politikerne har fått en fantastisk god mulighet til å tenke nytt, men da må det sterkere politisk styring.

– Det er ganske dramatiske skiller. Her på Sørenga bor den øvre middelklassen, folk i frie liberale yrker og folk uten familie. Tjuvholmen, der kvadratmeterprisen er på 200.000 kroner, er blitt et sted for de ultrarike. Men, nå har vi erfaringen. Derfor vil jeg mane politikerne – når det kommer til Filipstad: for all del, gjør ikke disse samme feilene igjen.

Grip sjansen

Om flere skal komme inn på boligmarkedet er det helt vesentlig at politikerne tenker nytt. Og i en stadig tettere by må friområder og strender komme alle innbyggerne til gode.

– Mitt forslag til Oslo-politikerne er at de går inn og forandrer aksjeselskapet HAV Eiendom, slik at de kan bli et nyttig instrument i en mer sosial byutvikling. Og det kan de faktisk gjøre. Slik vil politikerne få mer politisk styring. Slik har de muligheter til å utvikle et mer sosialt eiendomskonsept på Filipstad, med mindre leiligheter, ikke bare rådyr luksus som på for eksempel Tjuvholmen, og også utvikle det som kalles den tredje boligsektor med muligheter for å leie, sier Jervell og understreker at dette tross alt er kommunens område.

Han legger til at det i Fjordbyplanen står at man skal sikre alle tilgang til fjordens herligheter.

– Det har man gjort på Sørenga og Operastranda, men det er jo sprengt. Derfor er det viktig å ta disse erfaringene og bruke de – både på Grønlikaia om man ikke er kommet for langt, og på det gigantiske Filipstad-prosjektet.

– Men det er vel også veldig dyrt å bygge ut disse gamle havneområdene?

– Jo da, det er riktig. Men de som har bygget her har også hatt enorme fortjenester. Hvis HAV Eiendom, altså Oslo kommune bygger ut Filipstad, så vil kommunen få de store fortjenestene. Da kan de kan bruke dem til å bygge rimelige boliger og fremfor alt, store fellesområder med tilgang til fjorden. Når ferjene flyttes kan de faktisk lage en stor Central Park-lignende park der, noe som vil komme allmennheten til gode. Alt dette er mulig dersom politikerne griper inn. Men om de ikke griper inn så vil det aldri komme til å skje, sier Jervell.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen