Dette er Bjørvika før og nå

Bjørvika er blitt Oslos nye signatur. Det er nå ti år siden salget av boliger begynte og siden da har trafikkmaskinen og kontainerhavnen gjennomgått et av Norges største byggeprosjekter.  I dag finnes det knapt en norsk TV-serie som ikke bruker Barcode som bakteppe og næringslivstopper portretteres nesten uten unntak med byens nye skyline som bakgrunn. Men, hvordan så det egentlig ut her for 10 år siden?

– Ganske annerledes. Det var kun motorvei, og et avstengt havneområde, samt noen spredte bygg. Men så tok politikerne to viktige beslutninger, nemlig å bygge operaen og senketunellen, sier Synnøve Lyssand Sandberg, administrerende direktør i Oslo S Utvikling.

– Operaen stod ferdig for 10 år siden. Når det gjelder næringsbyggene var PWC de første som bestemte seg for å flytte hit, og de var lenge ganske alene.

For de som ikke husker lenger en 10 år tilbake i tid: slik så det ut i Bjørvika før. Foto: NTB scanpix

Operaen først

Sammen med 13 kollegaer og en stor gruppe eksperter og partnere med solid og variert kompetanse innen arkitektur, bygg, by- og eiendomsutvikling er Synnøve Lyssand Sandberg med å utvikle Norges største byggeprosjekt i moderne tid.

Synnøve Lyssand Sandberg hos Oslo S Utvikling.

– Tror du Barcode med sitt spesielle arkitektoniske uttrykk kunne ligget noe annet sted i byen?

– Jeg har også spurt meg selv om dette er et moderne kontorbyggeri som kunne ligget hvor som helst, men har kommet fram til at Barcode er så unikt knyttet til det geografiske området her, med siktlinjene og jernbanen, Ekebergåsen og Dronning Eufemias gate med sin lange siktlinje både oppover i byen men også mot Gamlebyen og Ekeberg. Og nærheten til vannet, ikke minst. Det er blitt lagt vekt på at alle som skal bo og bor her skal ha denne nærheten. Det er jo helt unikt i Oslo, sier Synnøve Lyssand Sandberg.

Bispevika, Bjørvika og deler av Sørenga anno 1950. Foto: Arbeiderbladet

Den nye Bispevika og Bjørvika. Illustrasjon: LDA

Kultursentrum

Av 900 000 kvadratmeter med boliger, kontor og næringslokaler er 350 000 kvadratmeter nå ferdig, inkludert Sørenga.  Og, det haster med nye boliger i Oslo.

Ifølge Oslo S Utvikling er Oslo nå Europas nest mest voksende by, etter Stockholm. Det betyr at behovet for boliger øker enormt. Visjonen for Oslo S utvikling å utvikle bydelen til også å bli Norges mest attraktive boligområde.

I øyeblikket bygges det for cirka 250 millioner kroner i måneden. Av de nyeste boligprosjektene som nå bygges er Clemeskvartalet og Vannkunsten, øst for Munchmuseet.

Clemenskvartalet er byggene med forskjellige pastellfarger - den såkalte oslopaletten, mens Vannkunsten er husene med skråtak som ligger i forkant. Illustrasjon: Oslo S Utvikling/Rift

– I tillegg til nærheten til næring, kultur og sjøen, hva er attraktivt med å bo i Bjørvika?

– Dette er for eksempel Norges første bydel som har et eget miljøprogram, med energipositive bygg og miljøsertifisere kontorer og boliger med miljøstandarden Breeam (internasjonal miljødokumentasjon, red.anm) sier Synnøve Lyssand Sandberg. Og forteller at det er også blitt lagt vekt på å legge til rette for delingsøkonomi, med et servicesenter for beboerne der de kan få hjelp fra håndverkere, drive bildeling, leie kano og andre ting.

Servicesenteret er et samarbeidsprosjekt med boligbyggelaget USBL.Bjørvika har dessuten uteområder, bygg og arkitektur av høy kvalitet – å ha utsikt mot bygninger i Bjørvika innebærer også utsikt til god og særegen arkitektur.

Bjørvika anno 1996. Foto: Arne Ove Bergo

Dyre boliger

I Bjørvika kommer det ca. 5000 boliger og det vil bo cirka 10.000 mennesker her.

– Det er allerede cirka 10.000 arbeidsplasser i Barcode. Når Bjørvika står ferdig vil nok rundt 20 000 personer jobbe her, sier Sandberg. Men presiserer at området slett ikke er så tett som kritiske røster vil ha det til, og forteller at 40 prosent består av parker, plasser og havnepromenade.

– Og prisene, hva ligger de på?

– Det er helt klart ikke billige leiligheter som bygges.  Men det er stor variasjon på størrelser og priser, og jeg vil anslå at en to-roms leilighet i for eksempel Vannkunsten vil kunne ligge på rundt 4-5 millioner, og oppover, sier Synnøve Lyssand Sandberg.

2-roms med balkong i Clemenskvartalet er blant de minste leilighetene som bygges. Illustrasjon: LDA

Subsidierte

I den nye boka «Boligdrømmen» skisserer journalist Kjetil Gyberg kontrasten mellom det nye boligområdene i havneområdene i København og Oslo.

– I det som kan kalles indrefileten av Københavns boligområde har By og Havn, «fetteren» til Oslo Havn sagt at der skal det være 20 prosent subsidierte ikke-kommersielle utleieboliger til omtrent 50 prosent under markedsleien. Når du kommer inn mot Bjørvika og den nye Fjordbyen ser du kun boliger for folk med høy inntekt og formue. Men, hvorfor skulle det ikke være 20 prosent ikke-kommersielle boliger der? uttalte Kjetil Gyberg til Dagsavisen i et intervju om boligpolitikk nylig.

Les også: – Oslo må lære av andre europeiske storbyer for å løse boligkrisen

– Kunne det tenkes at noen av de nye boligene i Bjørvika kunne bli ikke-kommersielle utleieboliger?

– Ja, dersom boligselskapene ønkser det ser jeg ikke noe i veien for det, sier Synnøve Lyssand Sandberg.
Skal boligbyggelagene kunne tilby denne modellen må Oslo, i følge Kjetil Gyberg, få en planlov lik den de har i København. Det vil si at når kommunen omregulerer all tomt til boligformål skal 20 prosent av boligarealet gå til ikke-kommersielle aktører.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!