Navn i nyhetene

Oppdaget verden på egen hånd: – Hun kom bort fra mora si da hun var rundt to år gammel

Kjendishvalrossen Freya har svømt over 7.000 kilometer før hun denne uka inntok Oslofjorden. Ekspert Rune Aae forklarer hvorfor Freya er som hun er, og hva du bør gjøre når hun inntar brygga di.

Hvem: Rune Aae (53)

Hva: Har blitt «hele Norges hvalrossekspert», doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Hvorfor: Kjendishvalrossen Freya inntar stadig nye bukter, brygger og motoriserte kjøretøy langs norskekysten, til både glede og besvær.

Hei! Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle deg. Akademias nisjeavis Khrono hadde et intervju med deg der du sier at du ikke er noen hvalrossforsker, og ikke hvalrossekspert. Hva er du da?

– Ekspert er jo ikke en beskytta tittel. Men hvalrossforsker er jeg ikke. Jeg er egentlig ressursøkonom, en kombinasjon av naturforvalter, biolog og økonom, og holder på med en doktorgrad om ungdommers miljøengasjement ved Universitetet i Sørøst-Norge. Men det har jeg gitt opp å flette inn når jeg snakker med journalister. Og så underviser jeg i naturfag og biologi på lærerutdanningen på universitetet. Og så driver jeg med et forskningsprosjekt der vi følger fiskeørner fra Norge, til Afrika, og tilbake igjen.

Det var mye?

– Det jeg driver med er mer en livsstil, vil jeg si. Det er biologi hele døgnet. Halvparten av tiden får jeg betalt for, og da kalles det jobb, resten er fritid.

Hvordan gikk det til at du ble «hele Norges hvalrossekspert»?

– Det begynte vel med at Freya ble oppdaget 29. mars i Skjeberg. Jeg så at det var et ungt dyr fordi hun hadde såpass korte støttenner, og jeg tenkte at det ville være både mulig og interessant å trekke opp bevegelsene hennes bakover i tid. Hvor hun kommer fra og hvor hun har svømt før hun kom hit til Norge. Så lagde jeg et oversiktskart over ruten hennes. Jeg har søkt i artskart og artsdatabaser, studert medieoppslag om hvalrosser, og til sist gikk jeg gjennom sosiale medier for å se om de kunne supplere med observasjoner.

Se oversiktskartet til Aae her.

Rune Aae

Hvem er egentlig Freya?

– Freya er en ung hvalross, og en av de mest sosiale vi har møtt på. Hun er jo ikke redd for folk, men veldig leken. Hun kom bort fra mora si da hun var rundt to år gammel, det er sjelden at et så ungt dyr legger ut på migrasjon slik Freya har gjort. Hun har korte støttenner og en hvit flekk ved høyre nesebor. Så har hun en stygg skade på innsiden av venstre luffe, her må hun ha skadet seg i en propell eller noe sånt. Såret ble slått åpent igjen i Langesund, så det er ikke noe særlig. Hun har svømt 7.000 kilometer fra Lofoten, Vesterålen, Troms, Danmark, Tyskland, Nederland, Skjelland, Sverige og så til Norge.

Det er ikke så ofte vi får hvalrossbesøk av denne typen i Norge?

– Nei, vi har rundt tre–fire hvalrosser i Norge hvert år, gjerne langs vestkysten og langt nord. Det er snakk om enorme avstander, og det er mange skjær og holmer hvalrossene kan gjemme seg bak. I tillegg er Freya mer sosial enn det som er vanlig.

Freya har jo herjet litt rundt. Hun har senket en båt, og i går drepte hun en svane. Det finnes sterke bilder av det som skjedde, og barn skal ha grått. Dette skader jo omdømmet hennes?

– Hehe, nei altså, Freya er et vilt dyr. Hun spiser det hun får tak i, sjøfugl og annen fugl, krabber og annen sjømat. Men hoveddietten hennes består av muslinger.

Så om hun får tak i en toåring så kan hun spise vedkommende?

– Nei. Men hun vil gjerne leike med oss, få tak i en arm og dra oss ned. Derfor er det så viktig at vi lar henne få hvile og være i fred. Ikke bade akkurat der hun er. Hun er ikke skummel, men man må være varsom. Hvis man padler forbi henne i kajakk og på paddleboard for eksempel, er det viktig å holde avstand. Hun er så innmari mye større enn oss, og det er vår feil om vi kommer for nærme.

Men hun vil bare leike, sier du?

– Leiken hører med til sosialiseringen for alle arter, også for Freya. Men vi vil ikke framprovosere denne leiken med henne, for det kan føre til skade.

Enkelte har tatt til orde for at vi burde avlive Freya, særlig etter at hun senka den båten. Er det noe spesielt vi bør gjøre for å unngå slikt?

– Det aller viktigste, med to streker under, er å holde avstand. Hvis vi kommer for nære er det vår feil. Og denne totalt idiotiske spylingen må folk slutte med. Det har skjedd to ganger at man har spylt Freya med vannslange for å få henne bort fra brygger. Da hun la seg til i båten den gangen var det fordi noen hadde spylt henne vekk fra brygga. La henne ligge på brygga! Der skader hun ingen. Vi må unngå å framprovosere uønskede handlinger, er vel egentlig det beste rådet jeg kan gi.

Freya avbildet på en brygge på Frogner denne uka. - La Freya ligge på bryggene! ber hvalrossekspert Rune Aae.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra må jeg nesten trekke fram igjen da. Den er veldig rar, men veldig artig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være ute i naturen sammen med familie og venner. Oppleve at naturen fungerer, men det er jo selvfølgelig trist når det er så mye som går gærne veien. At naturen fungerer vil si at den henger sammen, at insekter og fugler ikke dør, at økosystemene er intakt.

Hvem var din barndomshelt?

– Neil Armstrong, jeg er stor fan av astronomi og kosmologi.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det må være at jeg tar på meg for mange prosjekter. Det hoper seg opp, og da er det vanskelig å overholde tidsfrister.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det gjør jeg nesten aldri lenger, nei, det er det lenge siden jeg har gjort. Kino, må det bli da, det er det jeg har tid til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Oi, ja, det er mye. Bedre naturforvaltning, og under der bedre artsforvaltning og klima.

Er det noe du angrer på?

– Det er igjen alle prosjektene, som gjør at jeg har et større fravær fra familien enn jeg vil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er mange interessante. Jeg må si fruen og barna da. Og ellers Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson, hun har nylig gitt ut en veldig interessant bok om insekter. Vi skulle bare pratet biologi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen