Tippen-nominert for andre år på rad: – Byutvikling må starte på bunnen

Nå er Alto Braveboy nominert til Tippenprisen for andre år på rad for sin innsats for barn og unge i Gamlebyen. Vi møtes ved skateparken ved Dyvekes bru. På hver side av veien er det skatepark og lekeplass, og nå jobbes det med å knytte de to områdene sammen under brua, med mer skateramper og en splitter ny konsertscene.

– Da kan ungene skate fra den ene siden av parken til den andre under brua og unngår all trafikk, så det vil bli mye tryggere, spesielt for de minste. Og så kan vi ha konserter og forestillinger på scenen. Det kommer til å bli helt fantastisk.

[ Dette er Tippenprisen ]

Ildsjelen

Alto Braveboy har bodd i Gamlebyen i 30 år. I alle disse årene har han jobbet frivillig med å lage et godt aktivitetssenter for barn og ungdom, med Gamlebyen Sport og Fritid. Det har gjort at han er nominert til årets Tippenprisen.

– Ja, når en liten friflekk er med å skape en stedsanerkjennelse som tilholdssted i egen bydel så må det være positivt, smiler han.

– Det er åpenbart mange som setter stor pris på det du har fått til her?

– Det er veldig hyggelig å høre, og jeg må jo presisere at det ikke bare er meg men en hel gjeng som er med å jobbe her.

[ Et cricketslag for barn og unge kan gi Malik Tippenprisen ]

Lite penger stor frihet

Alto Braveboy viser vei inn til den store skaterampen der to gutter for øyeblikket øver. For 21 år siden lå dette området brakk. Tomta hadde ligget brakk siden 1939 da gården St. Halvards gate 5 ble revet. Her var det søppeldynge, et berg av matavfall, skadedyr, bilvrak og så videre.

– En morgen så vi at noen unger hadde anlagt treplater i form av en skateramp oppi all søpla. Og det var et sånt Eureka-øyeblikk, et tegn som kom – ikke fra oven men fra bunnen. Særlig mer motivasjon trengte ikke vi.

– En morgen så vi at noen unger hadde anlagt treplater i form av en skateramp oppi all søpla. Og det var et sånt Eureka-øyeblikk.

—  Alto Braveboy, nominert til Tippenprisen

– Så initiativet kom fra grasrota?

– Ja, i høyeste grad. Ingen brydde seg så mye om Gamlebyen.

Den gangen bodde det mange eldre i Gamlebyen, og bydelen ble ikke regnet som attraktiv. Selv hadde Alto Braveboy vokst opp på Romsås og Majorstua før han flyttet til Gamlebyen.

– Ja, og nå har jeg bodd her over halve livet, smiler han.

– Her ble jeg fort del av et miljø som ønsket å skape egne arenaer hvor folk kan utfolde seg. Det begynte med kulturinstitusjoner og gikk etter hvert naturlig over til steder der barn og unge kan utfolde seg.

[ Reza vant Tippenprisen: - Han gir ungdommen en sjanse ]

Forvandlingen

Den gangen han kom flyttende hit så bydelen forslummet ut, han sammenligner det med hvordan det ser ut i krigsområder. Men så skjedde det noe, et initiativ som begynte å spire og gro. Og det kom ikke fra politikere eller pengefolk.

– Området var så til de grader underprioritert at det var billig å bo her. Det gjorde at stedet på slutten av 80-tallet tiltrakk seg en del alternative miljøer, kunstnere. Og, her er vi ved det kanskje aller viktigste i forhold til alt som har skjedd her: det var så få underliggende økonomiske agendaer i dette området at de kreative kreftene fikk lov til å slå seg løs, sier han og forteller at mangelen på interesser gjorde det mulig å leie eller låne både kommunal og privat grunn til beboerstyrte tiltak og frivillig drift for miljøet.

– Så mangelen på interesse for bydelen ga folk som bor her en egen frihet?

– Ja, det var helt essensielt. Når du først hadde en bærekraftig tanke var det ikke noe stress på den tida å der med å få en kontrakt og en grunnleie som gikk an å bære, slik at man kunne sette i gang prosjekter. Da gror ting av selg selv.

Saken fortsetter under videoen

Startet med unga

For Alto Braveboy og hans venner var det naturlig å begynne med å bygge opp noe for barna og ungdommene i området.

– Det var liten eller ingen økonomisk agenda å spore hos noen i Gamlebyen på den tiden. Derfor var det bare å lytte til folks behov og da var det naturlig å begynne med barn og unge, sunne ukorrumperte mennesker uten politiske baktanker. Da får du byutvikling fra bunn til topp. Vi hadde heller ikke samme problemet med privatisering som vi ser med kulturlivet i dag, der alt skal generere penger.

– Fikk dere økonomisk støtte?

– Til å begynne med brukte vi det vi hadde av egne ressurser. Hadde du noen egne penger så røyk de med i dragsuget. Heldigvis var det ikke mye av det, men det er en bratt læringskurve når du begynner å arrangere basarer, festivaler og så videre. Uansett, alt begynte med folket på gata, beboere og venner som bidro selv både økonomisk og med selve byggingen. Etter hvert fikk vi faktisk et mindre beløp av kommunen. Og så fikk vi økonomisk støtte fra Sparbankstiftelsen. De så verdien i prosjektet og ideene våre med en gang.

Skateparken ble realisert etter et omfattende dugnadsarbeid og åpnet i 1999 under navnet Gamlebyen Sport og Fritid. Aktiviteten skulle ikke stoppe med en liten skatebane, snart kom også lekeparken Byen i skyen, en amfiscene for konserter og Krakaböla, et marked som holdes en gang i uka. Navnet har opphav i det gamle klengenavnet til Gamlebyen Gjestgiveri.

– Så etter hvert har alle fått sitt?

– Ja. Hvis du klarer å engasjere både barn, ungdom og voksne sammen slik at de føler eierskap til et område, så vil du få en helt naturlig integrering. For integreringa trenger å komme fra voksne til barn, at man tar ansvar, ser hverandres unger og hva de driver med. Da er det enklere for kidsa også, sier Alto Braveboy.

Hvis du klarer å engasjere både barn, ungdom og voksne sammen slik at de føler eierskap til et område, så vil du få en helt naturlig integrering.

—  Alto Braveboy

Snusende spekulanter

For Alto Braveboy er det blitt krystallklart hva som er det viktigste elementet i byplanlegging, nemlig at det starter på bunnen blant folk selv, ikke med forslag og konkurranser fra overbetalte konsulenter og arkitekter.

– Sånn top-down byutvikling treffer ikke alltid blink. Se bare på Olafiagangen, der politikerne henta inn en gjeng såkalte eksperter fra Stavanger for å spørre folk som bor på Grønland hva de syntes helt til slutt. Det er enklere å treffe når ideene kommer nedenfra og opp, sier Alto Braveboy, og ser med skeptiske øyne ned mot Bjørvika.

– Det betong- og glass-monsteret der kommer stadig nærmere. Vi merker det her oppe også. Ikke bare har det tatt nesten all fjordutsikten, men det er også en død bydel, siden ingen har råd til å bo der, bare investeringsfolk som driver med korttidsutleie. På kveldene er det bare doplangere igjen der nede, og vi merker det helt opp hit.

Når en bydel fungerer og folk trives blir den attraktiv også for folk utenfra. Alto Braveboy sier han merker en tydelig forskjell i hvordan folk ser på Gamlebyen i dag kontra 20 år siden.

– Alt vi gjorde var før gentrifiseringa, før alt ble så ryddig her. Men, med en gang noe fungerer og blir bra kommer kapitalinteressene inn. Det merker vi også her, at folk som har penger å investere er rundt i nabolaget og snuser.

[ Byrådet vil bruke nær en milliard kroner på nye idrettsanlegg på Mortensrud ]

---

Tippenprisen

Alto Braveboy er en av fem ildsjeler som er nominert til Tippenprisen.

Henry «Tippen» Johansen var et stort forbilde for mange i hele Norge, men spesielt barn og unge fra Vålerenga på Oslos østkant. Han var en legendarisk målvakt, en av spillerne på det smått berømte bronselaget fra OL i 1936.

Tippeprisen som er laget i hans navn skal gå til en ildsjel i Oslo. Prisen ble første gang delt ut i fjor, og er et samarbeid mellom Østkantspellet, Norsk Tipping og Dagsavisen.

Prisvinneren mottar en statuett av Henry «Tippen» Johansen til odel og eie samt en pengepremie på 25 000 kroner til en fritt valgt mottaker som er, eller kan bli medlem av Grasrotandelen.

---