Tegner nytt skolekart for byen

Fra sitt kontor i 10. etasje i UDEs lokaler på Helsfyr, har Andersen utsikt over halve skoleriket. Men nå er det snart slutt på både utsikten og jobben.

– Jeg har vært i skolen siden 1976 og når klokka ringer ut for sommeren, ringer den ut for meg også, sier han med et smil.

LES OGSÅ: Nektes å gå på nærskolen

Siste skoledag

I går hadde han sin aller siste skoledag.

Dagsavisen møtte Andersen for å snakke om de utfordringen osloskolen har i en raskt voksende by.

– Dagsavisen har omtalt flere tilfeller, hvor førsteklassinger ikke får gå på skole i nærområdet fordi det er fullt. Er det et stort problem?

– Et viktig virkemiddel i å få plass til alle ungene, er å ta i bruk den plassen vi har. For noen år siden var det flere skoler som hadde det ganske romslig. Det har vi ikke lenger. Vi har flyttet litt på inntaksgrenser. Elever som før hørte til i ett nærmiljø, har fått tilhørighet i et annet nærmiljø fordi skolen der hadde mer kapasitet. Det er vi nødt til å gjøre. Vi kan ikke å bygge ut alle skoler med så mange plasser som det elevtallet vokser.

– Men når kun to seksåringer må gå på en annen skole enn resten av gutta i gata?

– Jeg forstår at foreldre engasjerer seg. Har jobbet i skolen siden 1976, og min erfaring er at ungene tilpasser seg lett. Det tar ikke lang tid, så er de en del av den skolen de er på. Noen ganger blir skoler veldig fulle, og da kan det bli noen som må gå et annet sted.

– Hva tenker du om foreldrene som går ut og klager?

– Det skjer helt uavhengig av hva vi synes. Så det tar vi profesjonelt.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Høringsfrister

– Mange foreldre har klagd på korte høringsfrister. Har dere det?

– Vi har vel den lengste høringsperioden som vi noen ganger har hatt på skolebehovsplanen nå. Men vi kunne sikkert alltid hatt mer.

– Kan skolegrensene være urettferdige?

– Jeg liker ikke begrepet urettferdig. Et sted må grensene gå.

– Foreldre, som ikke får oppfylt skoleønske sitt, flytter adresse for en periode, bytter hus med foreldre, eller leier et rom hos en nabo, for å komme nærmere skolen. Hva synes du om en slik taktikk?

– Jeg tror ikke at det er et generelt problem. Jeg har hørt historier om folk som flytter på hybler for å komme nærmere. Men det kan vi ikke gjøre noe med. Det er litt spesielt, men jeg tror ikke det er veldig mange. Vi har mange eksempler foreldre som søker ungenes inn på skoler hvor det ikke er plass. Så etter 14 dager blir det en åpning, de blir kontaktet, så vil de ikke ha plassen likevel, siden de har blitt etablert der de er.

LES OGSÅ: Seksåringer skilles av bommen

– Hva skal til for å møte den enorme utviklingen Oslo står foran?

– Vi har laget skolebehovsplaner annethvert år i enn årrekke. Vi får prognoser som dessverre endre seg veldig fra gang til gang. Det er det beste som finnes av statistikk, som bygger på SSBs egne prognoser. Men jeg tror vi greier det. Vi har en bred strategi, som går på alt fra å benytte den kapasiteten vi har, til strategiske tomtekjøp.

– Oslo vokser raskere enn forventet. Særlig i indre deler. Har dere bommet på elevprognosene?

– Noen ganger gå det opp, andre ganger ned. I vår har det gått opp i indre by, og det er en stor utfordring. Det er ikke lett å finne nye tomter. Det er den store utfordringen. En strategi vi har brukt, er å gjøre om skoler. Fagerborg som var en ren videregående skole, vil åpne i august som en ren ungdomsskole. Den vil ta inn elevene som tidligere gikk til Ila, slik at vi kan gjøre Ila om til en barneskole. Da får vi større kapasitet på barnetrinnet der de minste bor, og økt kapasitet i grunnskolen i området. Den videregående kapasiteten har vi erstattet ved etableringen av nye Blindern videregående skole.

Nok lærere

– Flere elever vil gi flere lærere. Utdannes det nok lærere til å dekke behovet?

– Det er et interessant tema. I motsetning til en del av nabokommunene, så klarer Oslo hvert år å rekruttere faglærte lærere. Vi har 14.000 ansatte, og av dem er det bare 100 hvert eneste år som ikke har full utdanning. Så i Oslo er det et ikke eksisterende problem. Men det kan bli et større problem etter hvert siden det kommer så mange elever.

LES OGSÅ: Oslo får 10.000 flere i året

Hovinbyen

– Hovinbyen er det store byggeprosjektet i Oslo hvor man legger til rette for 27.000 nye boliger i perioden 2014–2020. Føler dere at den nye skolebehovsplanen dekker opp for denne massive byggingen?

– Vi åpner en ny skole ved Hasle T-bane, Teglverket, og prosjekterer en ny skole» med arbeidstittel Ensjø skole. Vi vil også øke kapasiteten ved Hasle skole. Vi mener vi har planlagt for å møte veksten. Den nye skolen på Vollebekk og nye Brynseng skole, som begge åpner i 2017, ligger også innenfor det som defineres som byutviklingsprosjektet Hovinbyen.

– Er osloskolenes inntaksgrenser fastlåste?

– Vi vurderer skolenes inntaksområder hver høst, og vi kan ikke gi garantier for at dette er evig. Det er stor flytting i Oslo, opp til 30 prosent av elevene flytter i løpet av året før skolestart, ofte rett før de begynner på skolen. Slik kan vi plutselig få 30 flere elever til et sted. Da må vi enten finne plass til dem på den skolen der de bor, eller endre inntaksgrensene.

– Hvor mange nye skoler vil Oslo trenge framover?

– Vi foreslår tre nye skoler i årets skolebehovsplan; en grunnskole i Hoff-Skøyenområdet, en på Voldsløkka og en ny videregående skole. I år åpner vi flere nye skoler samt en rekke utvidelser, og det kommer flere i de neste årene. Vi får 8.000 flere elever og kan ikke møte behovet med bare utvidelser.

LES OGSÅ: