Wikileaks og varslernes nettframtid

Våren 2010 gjestet Julian Assange journalistkonferansen SKUP i Tønsberg. Dette var en tid da den hvithårede australieren kunne gå usjenert på gaten og Wikileaks fortsatt var et ukjent navn for menigmann. På denne tida startet redaktørene Marcel Rosenbach og Holger Stark fra den tyske avisen Der Spiegel arbeidet med boken «Statsfiende Wikileaks - Korleis ei gruppe hackarar utfordrar dei mektigaste nasjonane i verda».

Kontroversiell mann

Da boka gikk i trykken et år senere, var Assanges ansikt og merkevaren «Wikileaks» kjent verden over.

- Assange er en kontroversiell mann som klarte å skape en global nettside for varslere, noe som er godt gjort med tanke på at det ikke var hans idé. Det fantes varslernettsteder lenge før Wikileaks, sier Rosenbach.

Den tyske redaktøren er i Oslo i forbindelse med at «Statsfiende Wikileaks» har kommet ut på norsk. Boken forteller hvordan hackeren Julian Assange ble en av verdens mest kjente nettaktivister og oppbyggingen av organisasjonen Wikileaks, kontroverser rundt frontmannen og varsleren Bradley Manning som fortsatt sitter fengslet i USA. Grunnlaget for boka er analyse av dokumenter, tidligere saker fra Der Spiegel og dybdeintervjuer med Assange og hans venner og fiender.

Unik historie

Wikileaks startet opp allerede i 2006 og hadde flere lekkasjer som ikke ble lagt videre merke til. I 2010 fikk Assange rollen som organisasjonens ansikt utad. Samtidig fikk verden øynene opp for nettstedet da Wikileaks la ut videoen «Colatteral murder» som viste amerikanske styrker skyte på hjelpeløse sivile i Irak. To ansatte fra det internasjonale nyhetsbyrået Reuters døde. Videoen skapte furore og ble omtalt i media verden over. Samtidig som Wikileaks begynte å få fotfeste oppsto store kontroverser rundt den karismatiske gründeren. Etter et besøk i Sverige ble Assange siktet for overgrep mot to kvinner. Interne konflikter i organisasjonen tynget en allerede spent situasjon.

«Jeg er hjertet og sjelen til denne organisasjonen, grunnleggeren, talsmannen og alt annet i organisasjonen. Hvis du har et problem med det, så forsvinn herfra.»

Slik beskriver Rosenbach et av utbruddene til Assange mot en islandsk Wikileaks-hjelper som kritiserte sjefen.

Fortsatt på talefot

- Det som skiller oss fra mange andre Assange har vært i kontakt med, er at vi fortsatt er på talefot med ham, sier Rosenbach og ler.

Assanges mange krangler med tidligere partnere, ansatte, advokatselskap og bokforlag har blitt kjent gjennom mediene.

- Assange presser grenser og tråkker gjerne over dem. Han var nødvendig for å gjøre organisasjonen synlig, og at han er den ledende og viktigste figuren for Wikileaks er udiskuterbart. Alt som har skjedd siden han ble beskyldt for voldtekt i Sverige har vært skadelig for nettstedet. Likevel er det ikke Assange som er Wikileaks problem, sier Rosenbach.

Kjernen er borte

- Wikileaks har og har alltid hatt rollen som mellommann. Uten varslere som tar sjanser ved å videreformidle hemmeligheter hadde de ikke hatt noe å publisere. Slike mellommenn har eksistert i flere tiår. Vi i pressen kjenner dem godt. Noen vil hevde at Assange er en varsler, men det stemmer ikke. Han er avhengig av varslere, sier Rosenbach, som mener Wikileaks store problem er at selve kjernen i konseptet er dødt. Den elektroniske leveringsformen er nede, og har vært det altfor lenge. Dette fører til at varslere ikke får sendt inn sine dokumenter elektronisk til nettsiden.

Blokade fra kredittkortselskap

Feilen skyldes blant annet pengemangel som følge av en blokade fra flere av verdens største kredittkortselskaper. Samtidig sitter den amerikanske soldaten Bradley Manning i fengsel i USA tiltalt for å ha sendt mengder med hemmeligstemplede dokumenter til Wikileaks.

- Jeg tror måten USA reagerte på Wikileaks-lekkasjene på har gjort større skade enn lekkasjene i seg selv. Behandlingen av Manning er også noe som har fått stor oppmerksomhet og er svært kritikkverdig, sier Rosenbach, som har gitt mye plass til Mannings historie i «Statsfiende Wikileaks».

Usikker framtid

Wikileaks er verken det første eller siste varslernettstedet. I kjølvannet av Wikileaks suksess har det dukket opp flere sider som tilbyr seg å være mellommann og garanterer varslerens anonymitet. Noen har spesialisert seg på blant annet økonomi, miljø og lokalpolitikk.

- Ideen er der ute, og ideen kan ikke stoppes. Hva politikerne og folk syns om masseformidling av hemmelige dokumenter, har ingenting å si. Det vil skje uansett. Med eller uten Wikileaks. Vi må heller ikke glemme at det har eksistert en hel industri med plattform for lekkasje lenge før internett, nemlig tradisjonelle media. I likhet med Wikileaks er noe av det viktigste Der Spiegel driver med å sikre kildenes anonymitet, sier Rosenbach.

Ikke alltid sant

- Media som jobber med materiale som Wikileaks offentliggjør har en annen måte å jobbe på. Jeg mener for eksempel ikke at noe som er hemmelig nødvendigvis er sant. Alt er skrevet i en tid av en person. Lekkasjene er kun et startpunkt for videre journalistisk arbeid. Hvis du legger all tillit i dokumentene, vil du møte problemer, sier han.

Selv om Assange har sittet hundrevis av dager i husarrest i England, er han fortsatt en synlig person i media. Nylig startet han sitt eget talkshow på den internasjonale TV-kanalen Russia Today (RT) og tidligere denne måneden annonserte han at han ville stille til valg til senatet i Australia.

- Jeg er ikke lege eller psykiater, så jeg kan kun beskrive ham som person. Det er ikke tvil om at han liker kontroverser og ønsker oppmerksomhet. Gjennom sitt program på RT når han ut til store deler av verden, og blir han australsk politiker kan han få immunitet. Selv om det virker mot sin hensikt at han ønsker å være en talkshowvert eller politiker, tror jeg alle hans handlinger er nøye gjennomtenkt, sier Rosenbach.

inga.semmingsen@dagsavisen.no