Tyrkia tillater skaut

Grunnlovsendringen har splittet det muslimske, men strengt sekulære Tyrkia. Rundt to tredeler av tyrkiske kvinner bærer skaut, og det sies at mange av dem har sluttet å gå på universitet etter at en lov i 1989 utvidet forbudet mot å bære skaut i offentlige institusjoner til også å omfatte universitetene.

Dette er da også blitt et viktig argument fra det regjerende muslimske Rettferds og utviklingspartiet, AKPs side. Tusenvis av unge kvinner blir utestengt fra universitetene på grunn av forbudet.

Et symbol?

Men den republikanske og sosialdemokratiske opposisjonen, støttet av hær, domstoler og universitetsadministrasjon, ser skautet som et symbol på politisk islam. Og de frykter grunnlovsendringen vil være første skritt til å undergrave Tyrkias sekulære system.

– Dette skrittet vil oppmuntre radikale (islamske) kretser i Tyrkia til å sette fart på utviklingen mot en stat grunnlagt på religion, og føre til ytterligere krav i strid med republikkens ånd, sa Hakki Suha Okay i det største opposisjonspartiet, Det republikanske folkepartiet (CHP) under den opphetede diskusjonen i nasjonalforsamlingen onsdag.

Sosialdemokratene frykter at det kan føre til at kvinner også begynner å bruke skaut i den offentlige administrasjon og skoler, noe som i dag er strengt forbudt.

AKP mener partiet forsvarer kvinnelige muslimers individuelle rettigheter, og mener dette er i samsvar med prosessen for tyrkisk EU-medlemskap.

– Å gi lik rett til utdanning til alle borgere er ikke mot rettsstaten og demokratiet, sa AKPs viseformann, Bekir Bozdag.

– Vårt eneste mål er å avslutte den urettferdige behandlingen av jenter ved universitetets porter og ingenting annet, lyder statsminister Recep Tayyip Erdogans begrunnelse.

Knute – ikke nål

Dersom lovendringen blir ratifisert ved en endelig avstemning i morgen, innebærer det at jenter får lov til å bruke sjal knyttet under haken. Men forbudet mot den mer tradisjonelle hijaben, som festes stramt under haken med en nål, skal fortsatt skal gjelde.

– Knuten ses på som tradisjonelt tyrkisk, som noe ens mødre har gått med. Nålen derimot ses som politisk, som noe importert arabisk, forklarer Anne Ross Solberg, religionshistoriker og bosatt i Tyrkia gjennom mange år.

Hun mener grunnlovsendringen ikke gjør noen til lags, og viser til at den er blitt kritisert fra begge hold i den pågående striden. Den gir ikke kvinner frihet til selv å velge.

Flere i utdanning

Men lovendringen vil styrke kvinners rett til utdanning, mener hun. – Flere vil ta utdanning, flere vil komme ut i arbeidslivet, og det vil ha positiv psykologisk virkning.

For Solberg blir det et paradoks at de sekulære kemalistene vektlegger betydningen av utdanning, samtidig som de stenger ute store deler av landets jenter fra universitetene. De har heller ikke kommet med konstruktive alternativer i debatten.

Det politiske klima i Tyrkia er ikke preget av en kompromisskultur, men en kranglekultur der den sterkeste vinner. Konsekvensen blir mye bråk. Det så man sist sommer da striden om skaut førte til massedemonstrasjoner, advarsler fra de militære og til slutt nyvalg, som AKP gikk seirende ut av. I morgen er lovet nye store demonstrasjoner i Ankara mot loven.