Rapporten er skrevet av 34 FN-observatører i Ukraina og utarbeidet av FNs menneskerettskontor i Genève.

– Væpnede grupper fortsetter å begå drap, gjennomføre bortføringer og fysisk og psykisk tortur, mishandling, likvidasjoner, drap og andre alvorlige menneskerettsbrudd, heter det i rapporten.

Der understrekes det også at overgrepene i «uforholdsmessig grad er rettet mot sivile», og at 468 mennesker nå trolig holdes fanget av opprørerne. Rapporten dekker perioden 16. juli til 17. august.

På begge sider

Samtidig har det ukrainske forsvaret og ukrainske spesialstyrker fra innenriksdepartementet gjort seg skyld i «vilkårlige pågripelser, tvangsbortføringer og tortur», ifølge rapporten.

– Det ukrainske forsvaret har også meldt om beskytning fra (russisk) territorium og om ulovlig bruk av landminer på ukrainsk territorium, skriver observatørene.

Når det gjelder MH17-styrten i juli skriver observatørene at sporadiske kamper har gjort det umulig for internasjonale etterforskere å undersøke åstedet for katastrofen nærmere.

I rapporten heter det også at opprørerne nå er godt utstyrt med våpen og ammunisjon, noe som gjør dem i stand til å skyte ned ukrainske militærfly, helikoptre og transportfly.

Russland avviser at landet støtter opprørerne militært.

Stadig verre situasjon

Minst 2.200 mennesker er drept siden kampene startet i midten av april, ifølge FN-rapporten. Det betyr at konflikten i gjennomsnitt koster 36 mennesker livet hver dag.

Den humanitære situasjonen i de krigsrammede områdene blir dessuten stadig verre, etter hvert som ukrainske styrker har strammet grepet om og omringet opprørsbastionene Luhansk, Donetsk og Horlivka.

Rapportforfatterne minner i den sammenheng om at regjeringsstyrkene er «forpliktet til å sikre uhindret tilgang for humanitær nødhjelp og varer som er livsnødvendige for befolkningen».

Kampene i Øst-Ukraina brøt ut i april etter Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i mars. Den kom etter at Ukrainas pro-russiske president måtte gå til fordel for et pro-vestlig styre etter et folkeopprør.

Skyver ansvaret for en løsning over på Ukraina

Opprøret i Ukraina er ikke vårt problem, fastslår Russlands president Vladimir Putin nok en gang. Dermed er partene like langt etter tirsdagens forhandlinger i Minsk.

Putin avviser kategorisk anklagene om at Russland er med på å egge til konflikt ved å gi de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina våpen og annen militær hjelp.

Etter samtalene med Ukrainas president Petro Porosjenko insiterte han igjen på at Ukraina må rydde i eget hus.

– Det er ikke vår sak. Det er opp til Ukraina selv, sa Putin. Han lovet at Russland vil gjøre «alt» for å støtte en fredsprosess, men insisterte på at det eneste landet kan gjøre, er å forsøke å skape tillit mellom partene.

Porosjenko beskrev det to timer lange møtet som meget vanskelig.

Det var på forhånd lave forventninger til at forhandlingene ville føre til noe, og bare noen timer før de startet, anklaget USA russerne for å trappe opp konflikten.

Avmålt hilsning

Før møtet håndhilste Porosjenko på sin motpart foran et stort pressekorps. Mens han sekunder før hadde hilst smilende på EUs utenrikssjef Catherine Ashton, var ansiktsuttrykket alvorlig og avmålt idet han tok Putin i hånden.

Da samtalene var over, framholdt den ukrainske presidenten at det så snart som mulig skal utarbeides en plan som kan føre fram til en våpenhvile. Denne avtalen må være av gjensidig karakter, fastslo Porosjenko. Det er uklart hvordan opprørerne stiller seg til en eventuell våpenhvile.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, som var vert for møtet, la ikke skjul på at møtet førte til få konkrete resultater.

– Vi ønsket alle et gjennombrudd, sa Lukasjenko, som understreket at det tross alt var positivt at Putin og Porosjenko hadde møtt hverandre ansikt til ansikt for første gang siden juni.

– Det er uten tvil en suksess i seg selv, sa han.

Energisamtaler

Det er ikke kjent hvor raskt en eventuell våpenhvileavtale kan komme på plass.

I første omgang skal det holdes nye samtaler om energi- og gassforsyninger fra Russland, som både Ukraina og EU er avhengige av. Samtalene brøt sammen i juni – men tirsdag kunne EUs energikommissær Günther Oettinger opplyse at de tas opp igjen i Moskva kommende fredag.

Pågripelsen av ti russiske fallskjermjegere i det østlige Ukraina var en annen hendelse som russerne kommenterte etter møtet. Vladimir Putin gjentok at mandagens hendelse var et uhell – en forklaring som myndighetene i Kiev fester svært liten lit til. (NTB)