To møter, to land

PHILADELPHIA (Dagsavisen): Det har vært to intense uker i amerikansk politikk, først med republikanernes landsmøte i Cleveland i forrige uke, etterfulgt av ukas demokratiske landsmøte i Philadelphia. Det er alltid store kontraster mellom de to gigantiske sirkusene.

Republikanernes landsmøte var blant annet hvitere, med en tydeligere overvekt av menn, og det var nok enda noen hakk mer patriotisk enn hos demokratene. Tenk bukser, hatter, skjorter og andre plagg i amerikanske flagg, cowboyhatter og taktfaste «USA-USA»-slagord. Det var alt av dette hos demokratene også, bare litt mindre framtredende.

De politiske plattformene og det politiske innholdet i talene er selvfølgelig ulikt. Men den største forskjellen fra Cleveland og Philadelphia er synet på USA og verden, og om ting går riktig eller feil vei. Republikanerne hadde invitert pårørende for terrorangrepene i Benghazi og gråtende mødre hvis sønner hadde blitt drept av ulovlige innvandrere. New Yorks tidligere ordfører Rudy Guliani skrek «Aaaaamerika» fra scenen, mens han lovte lov og orden med Donald Trump som president. Trump selv tegnet et så dystert bilde av både USA og verden at jeg kjente en ordentlig angstfølelse sette inn bare halvveis inn i den dystopiske talen.

I Philadelphia holdt president Barack Obama en av sine beste taler, til forsvar for et annet Amerika, et USA han har tiltro til og kjærlighet for. Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton forsøkte det samme, med løfter om at USA alltid er best når vi står sammen. USA er allerede fantastisk, men kan bli enda bedre, insisterte Clinton. For Trump ligger USA allerede i rennesteinen.

En stor reklameplakat på vei inn til Cleveland, advarte: «Don’t trust the liberal media» (ikke stol på venstreliberale medier). Polariserte medier kan ha noe av skylden for de totalt forskjellige oppfatningene om hvordan det går med USA. Der en konservativ og en liberal velger for bare få år siden selvfølgelig også var ildnende uenige, hadde de i det minste noen felles holdepunkter. De fikk sin informasjon fra noen kveldsnytt-sendinger fra forskjellige TV-stasjoner, de holdt en avis eller to, og leste en håndfull ukentlige magasiner, alle sikkert med sine feil og mangler. I dag går mange av oss til nyhetskilder som bekrefter våre egne oppfatninger, enten bevisst eller ubevisst (der Facebooks algoritmer for eksempel gir oss mer av det de ser vi liker).

De ivrige demokratene i Philadelphia og de like engasjerte republikanerne i Cleveland viser til forskjellige statistikker, har ulike referanser, og en diametralt ulik virkelighetsoppfatning. Angrepene i Benghazi, der fire amerikanske tjenestemenn ble drept i 2012 mens Hillary Clinton var utenriksminister, er et godt eksempel. Clinton har blitt etterforsket av to ulike komiteer om hvorvidt hun gjorde noe galt før eller under angrepene. De fant at det var gjort flere grove feil, men at utenriksminister Clinton ikke var skyldig i tjenesteforsømmelse eller andre lovbrudd. For demokratene var det enden på visa, hun er blitt renvasket. For mange republikanere er hun skyldig. Det at hun ikke ble dømt, er bare nok et bevis på at Hillary Clinton har liv på samvittigheten, og at hun også har kontroll på FBI og Senatskomiteene. De kaller henne morder.

Å reise fra republikanerne i Cleveland til demokratene i Philadelphia var som å reise fra en virkelighet til en annen, som å besøke to forskjellige land. Det er riktignok de ivrigste en møter på slike landsmøter. Og det finnes fortsatt velgere i USA som ikke har bestemt seg for hvilke av virkelighetsbeskrivelsene som passer best. Det finnes også mange som ser litt sannhet i de begge.

Aldri før har to presidentkandidater vært mer upopulære enn Hillary Clinton og Donald Trump. Begge advarer sine tilhengere mot motstanderen. Når det går mot november, vil det dermed være en ting som samler amerikanske velgere: mistilliten mot og frykten for den andre kandidaten.