«Sofasliterne» holder koken

– Det er ikke bare Clinton-velgere lenger. Bevegelsen utvides, sier den amerikanske protestforskeren Dana Fisher.

Beslutningen om Parisavtalen har kastet nytt brensel på bålet. Men det var allerede nok av kampsaker for å holde liv i motstanden mot USAs president – og flere vil komme til, spår Dana Fisher:

– Det spesielle er at han ikke bare angriper ett tema, men flere. Forrige uke var det klima, denne uka kan det være skattereformer, neste uke helseforsikring og så videre, sier Fisher, som er sosiologiprofessor ved Universitetet i Maryland, til Dagsavisen.

Les også: Trump saksøkes for brudd på grunnloven

– Forener venstresiden

Fisher, som er profesjonell protest-forsker, har ikke akkurat gått arbeidsledig de siste månedene. Før Trump inntok presidentkontoret hadde hun ikke opplevd en eneste storskalademonstrasjon – beregnet til mer enn 50.000 mennesker – på de fem årene hun har jobbet i Washington.

Fem måneder etter Trumps innsettelse er hun fortsatt ute hver helg for å studere de ivrige demonstrantene. Det ser Fisher som godt nytt for demokratisk deltakelse i USA:

– Å marsjere er del av progressiv politikk. Jeg vil si det er bra for demokratiet i USA.

Spesielt venstresiden i landet bør juble for det, mener hun.

– Trump forener venstresiden. Den har vært veldig splittet i USA tidligere. Nå forener Trump dem mot en felles fiende, sier Fisher.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere ferskinger

Søndag tok folket i USAs hovedstad til gatene på ny, i nok en stor demonstrasjon. Ytterligere to storskala demonstrasjoner er allerede annonsert denne sommeren. Da er også Fisher på plass igjen, etter en snartur innom Oslo for samarbeidsmøter med forskningsstiftelsen Cicero.

– Jeg tipper de vil fortsette. Jeg ser ingen slutt på det ennå, sier Fisher.

Det spesielle med de nye protestbevegelsene er at så mange nye aksjonister har kommet til. Fisher har utviklet en spesiell metode for å studere demonstrantene, der hun og medforskerne spør hver femte person som demonstrerer hvorfor de er der og hvem de er. Gjennom vårens protestmarsjer har de blant annet funnet ut at:

* På kvinnemarsjen i januar rapporterte en tredel av deltakerne at de aldri før hadde deltatt i en protest.

* På forskningsmarsjen i april sa 30 prosent at de var nykommere som demonstranter.

* Under klimamarsjen en uke etter var 24 prosent ferske.

Nye demonstranter blir

Samtidig fortsetter de å komme: Nykommerne forsvinner ikke, viser forskningen til Fisher og kollegene: 45 prosent av deltakerne i forskningsmarsjen og 70 prosent av dem i klimamarsjen hadde deltatt i kvinnemarsjen.

Nettopp den brede motstanden og at det er så mange saker som nå engasjerer, har interessert forskerne.

– Jeg er overrasket over mobiliseringen etter Parisavtalen. Jeg hadde ikke trodd en internasjonal avtale kunne få folk engasjert, sier Fisher, som tror bevegelsen kan vokse seg enda større:

– Hvis Trump fortsetter å oppføre seg like sjokkerende, vil han inspirere folk til å engasjere seg enda mer, spår hun.

Ulydige

Motstanden tar også flere former – fra byråkratisk ulydighet til større demokratisk deltakelse.

Gjennom flere ulike Twitter-kontoer har flere anonyme personer som hevder de representerer byråkrater i offentlige etater, begynt å sende ut twittermeldinger som står som korrektiver til Trump. Kontoene er opprettet som et motsvar til at Trump prøvde å kneble offentlige tjenestemenn fra å fortelle hvor mange som møtte opp på innvielsesseremonien hans, og har lagt ned medieforbud for flere etater. Spesielt immigrasjonsetatens og miljødirektoratets alternative twitterkonto har blitt populære.

Også folkemøter – møter i rådhus rundt om i landet der folkevalgte i kongressen besøker hjemstedene de er valgt fra, har eksplodert etter at Trump ble innsatt.

– Vanligvis er disse møtene veldig rolige og kjedelige affærer. Nå står folk i kø, og begynner å bli engasjert politisk på lokalt nivå. Det ser lovende ut for 2018-valget, sier protestforsker Fisher.

Les også: Likegyldige til Trump-anklager fra tidligere FBI-sjef