Boris Johnson sjokkerte alle ved å si at han ikke stiller som lederkandidat. Kunngjøringen kom etter en like overraskende vending: at Michael Gove stiller. Her fra Johnsons kunngjøring i går.

Snudde hele maktkampen

Makt­kampen blant toryene er totalt endret etter at Boris Johnson har droppet lederkampen. Den neste lederen får hele brexit-nøtten i fanget.

 

Boris Johnson er alltid blitt ansett som uforutsigbar – og i går klarte han å sjokkere alle. Mannen alle trodde var favoritt til å ta over som partileder og statsminister, meldte at han ikke stiller som kandidat til lederjobben, like før fristen gikk ut.

– Etter å ha rådført meg med kolleger, og med tanke på omstendigheter i parlamentet, har jeg konkludert med at den personen ikke kan være meg, sa Johnson.

Dermed er det to personer som levnes størst sjanse til å bli partileder og statsminister: Theresa May og Michael Gove.

Les også: Presset øker rundt Corbyn

Bygger seg opp?

Førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder tror ikke Johnson er ute av spillet i britisk politikk.

– Jeg tror han bygger seg opp politisk og tar sjansen på å komme tilbake ved neste korsvei, for eksempel etter valg i 2020. Da er ryddejobben gjort, sier Mustad til Dagsavisen.

Morgentimene i går var dramatiske i britisk politikk. Kunngjøringen fra Boris Johnson kom kort tid etter en annen overraskende melding, som endret hele spillet: Michael Gove kastet seg inn i lederkampen i partiet.

Gove var parhest med Boris Johnson i «leave»-kampanjen, og de fleste trodde han ville stille seg bak favoritten Johnson.

Så valgte han heller å stille selv.

– Jeg har under tvil kommet til den konklusjon at Boris ikke kan levere lederskapet eller bygge laget som trengs for oppgaven vi står overfor, kunngjorde Gove i går.

At Gove vendte seg mot Johnson svekket sjansene for Johnson betraktelig, og var trolig det som fikk Johnson til å melde seg av racet. Johnson kunne ha mistet mange stemmer til Gove.

– Johnson er omstridt i partiet, og da Gove stilte var han nok redd for at de to ville delt stemmene fra parlamentsmedlemmene. Det kunne fort endt med at ingen av dem ble nominert, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil samle landet

Mens både Johnson og Gove kjempet for utmeldelse av EU, var Theresa May på «remain»-siden. I Det konservative partiet er valgprosessen slik at de 330 konservative representantene i parlamentet velger to kandidater, som det så skal stemmes over i partiapparatet.

Theresa May er innenriksminister, og er et kjent navn i britisk politikk. I brevet i går i The Times, der hun lanserte sitt kandidatur, lovte hun å samle landet, og å gjøre det til «et land som fungerer for alle».

Michael Gove er justisminister, har også en god standing blant konservative medlemmer og er respektert i pressen. Han har tidligere sagt han ikke egner seg som statsminister, og har sine personlige begrensninger, som han selv har påpekt, påpeker Andrew Sparrow i The Guardian: – Han er notorisk upraktisk, han er ikke god med tall, han liker ikke å fly og noen av hans intellektuelle interesser grenser til det eksentrisk, kommenterte Sparrow i går.

Boris Johnson har mange beundrere på grasrota, og i går var det flere av tilhengerne hans som gråt, rapporterte BBC. Han var en svært populær London-ordfører. Men oppslutningen blant parlamentarikerne var det mer tvil om. Han er alltid blitt oppfattet som en løs kanon på dekk, har ingen regjeringserfaring, og mange syntes han manglet «statsmannstakter». Da han etter mye tvil valgte å kjempe for «leave»-siden i februar var det mange som mente han var ute etter å mæle sin egen kake og fremme sine muligheter for å ta over i partiet.

Må trigge brexit

Gove og May har flere motstandere, tre andre kandidater meldte seg i går (se faktaboks).Den som vinner lederjobben i De konservative og tar over som statsminister etter David Cameron, får en gigantisk oppgave i fanget: Å ta det formelle skrittet for utmelding av EU og forhandle fram en løsning for det framtidige Storbritannia utenfor EU. Storbritannia må utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten, som initierer den formelle utmeldingen. Statminister David Cameron har valgt å overlate dette til sin etterfølger, siden han selv drev kampanje for å bli i EU.

Men det er helt uvisst hva slags tilknytning Storbritannia vil kunne få til EU. Skal britene ha tilgang til det indre marked, må de også betale prisen både med betaling til EU og å være med på de «fire friheter», noe som innebærer fri bevegelse av arbeidskraft. Det er nettopp dette mange av brexit-tilhengerne var så imot, og det kan derfor bli vanskelig å gå inn på noe slikt. Samtidig ønsker både Storbritannia og EU en løsning for videre handel og samarbeid.

Inntil Storbritannia har utløst artikkel 50 kan det ikke være noen forhandlinger om EU, er den klare beskjeden fra EU-hold.

– Det er skapt et konstitusjonelt vakuum i Storbritannia på grunn av politisk vegring, sier Mustad.

Det har vært spekulasjoner rundt om Boris Johnson egentlig kviet seg for å ta dette skrittet fullt ut for en brexit.

asne.gullikstad@dagsavisen.no