De grønne partiene må satse mer på verdipolitikk og bygge seg et bredere «merke» som partier, skal de gjøre suksess i Europa, mener strategen bak de grønnes framgang i Nederland, Sybren Kooistra (30). Nå deler han suksessoppskriften med andre grønne partier i Europa.

– Snakk verdier, ikke klima!

Snakk om mer enn klima, er rådet til Miljøpartiet De Grønne fra mannen bak de grønnes valgsuksess i Nederland.

 

– Som vi så med Macron og Corbyn, vil folk ha et nytt håp om et alternativ, ikke et utvasket parti som sirkulerer rundt sentrum. De vil ha et parti som står for det totalt motsatte av ytre høyre, sier Sybren Kooistra (30) til Dagsavisen.

Den tidligere datajournalisten var en av hjernene bak valgskredet til det grønne partiet GroenLinks i Nederland i mars. Kooistra ledet valgkampen på Facebook for partiet som endte med å nær firedoble setene i nasjonalforsamlingen. Nylig var han i Oslo for å gi råd til søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne, som har ligget mellom 3,8 og 2,1 på de siste målingene.

Utfordrer Olje-Norge

Vårens valg i Frankrike og Storbritannia viser at velgerne ønsker radikal endring, mener Kooistra. Folk vil ha politikere med ambisjoner, som ikke snakker om arbeidsledigheten er «4 eller 3,9 prosent». Han utfordrer norske politikere:

– Norge bygget framtida med oljeboomen, hvorfor bygger dere ikke de neste 30 årene med grønn infrastruktur?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Suksessoppskriften

Mens de tradisjonelle partiene taper oppslutning, er mange overrasket over at ikke Europas grønne partier tjener mer på det.

«De grønne partiene har rett og slett ikke så mye å tilby på andre områder enn grønn politikk. Hvis de sluttet å eksistere, ville vi ikke merket det», sier Maria Demertzis i tenketanken Bruegel til avisen Deutsche Welle.

Hun mener de andre partiene for lengst har tatt opp i seg en miljøvennlig politikk.

Kooistra sier suksessen kom for de grønne i Nederland da de begynte å snakke mer om verdier enn politiske løsninger. Valgskredet ble utløst av venstreorienterte velgere, som var opptatt av toleranse. Det nederlandske Dyrepartiet var mer frittalende om klima enn de grønne, mener han.

I tillegg hadde de grønne en ny og ambisiøs partileder i Jesse Klaver (32). Valgkampstrategen Kooistra, som er en prisbelønnet tidligere journalist, sikret partiet en god valgkamp i sosiale medier og like mye taletid som større partier. «App-tivister» delte partipolitikk gjennom sosiale medier, mens det pågikk en grasrotmobilisering som ikke var sett på tiår i Nederland. Folk tok til gatene, som under protestene mot Irak-krigen. De grønne ble mer en bevegelse enn et parti, sier Kooistra.

Selv var han inspirert av Obamas valgkampanje i 2008, som han deltok i.

– Fortellinger viktigere

Han mener vi ser en utvikling der dagens politikere må være historiefortellere.

– Fortellinger har blitt langt viktigere enn selve politikken de siste årene. Det handler om et narrativ om håp eller frykt. Ideologien er tilbake. I kaotiske krisetider som denne trenger folk et lys som leder dem, et narrativ.

Samtidig er tilliten til politikerne tynnslitt. Den må vinnes tilbake, sier han.

– Men det krever et narrativ og en personlighet før vi kan overbevise folk med politikk.

– Blir ikke fokuset på fortellinger manipulasjon av velgerne?

– Med sosiale medier kan politikere «eie» mer av historiefortellingen selv. Det er en velsignelse, og gir risiko. Vi kan snakke mer direkte til velgerne. Men manipulasjon kan også skje i de gamle kanalene.

Les også: De røde blør på kontinentet

Gi folk det de ikke vil ha

I Nederland ble Geert Wilders’ ekstreme høyreparti PVV andre største parti. De grønnes partileder ble advart mot å fronte en liberal innvandringspolitikk, men valgte å gjøre det likevel.

– Hvis du kan skape en fortelling, snakke om verdier og følelser, og forklare hvorfor du står for en slik politikk, så vil folk kunne følge deg likevel. Hvis de tror på verdiene du presenterer, og du snakker mer om disse verdiene enn enkeltsaker.

I de pågående regjeringsforhandlingene i Nederland med valgvinner og de konservative leder, Marc Rutte, uttalte de grønnes leder at partiet ikke vil akseptere returavtaler for flyktninger, à la Tyrkias avtale med EU. Det koster dem trolig regjeringsmakt.

Les også: Grønn venstrebølge fosser fram

Macron som klima-leder

Det viktigste for grønne partier er å bygge seg et bredere «merke» utover klima, mener Kooistra.

– De grønne er det partiet som står for livskvalitet, toleranse, LHBTI-rettigheter og en mykere linje mot mildere rusmidler.

Tidligere denne måneden bekreftet Donald Trump at han trekker USA fra Parisavtalen.

– Hva tenkte du da?

– Jeg slo håndbaken i bordet. Men så tenkte jeg at dette er et øyeblikk der vi må vise at vi svarer alle de andre som også knuser håndbaken i bordet, sier Kooistra.

Han mener nye politiske ledere vokser fram som tar klimaendringene på alvor. Frankrikes president Emmanuel Macron og Canadas statsminister Justin Trudeau vil kunne gå foran, mens presset øker mot Kina og Tyskland. Men vil Merkel og Macron ta ledelsen for en mer ambisiøs klimapolitikk i Europa? Det, sammen med karbonskatt, vil være et viktig steg for Europa, mener Kooistra.

– Historien viser at dersom Frankrike og Tyskland kommer fram til noe, følger resten av Europa etter.

 

Slik scorer Europas grønne i valg

Her vinner de

Nederland: Nær firedoblet setene i nasjonalforsamlingen i mars, med 14 mandater.

Østerrike: De grønne sikret at den uavhengige Alexander Van Der Bellen, tidligere grønn partileder, ble president. Er fjerde største parti.

Her taper de

Tyskland: De Grüne faller på målingene før høstens valg. Ligger an til 6.5 prosent, mens de fikk 7.3 prosent ved forrige valg. Er Tysklands femte største parti. Har spilt en viktig rolle i tysk politikk, og har fostret politikere som tidligere utenriksminister Joschka Fischer.

Frankrike: Fikk 2.3 prosent med Eva Joly i 2012. Stiller bak sosialistenes Benoît Hamon i parlamentsvalget i juni, er ventet å tape stort.

Storbritannia: Beholder sin ene representant i parlamentet etter valget nå i juni.

Kilde: Deutsche Welle