Satser, tross kuttløfter

Radioaktivt materiale på avveie og i hendene på terrorgrupper er et mareritt verden ikke vil oppleve. De siste to dagene har en gruppe av verdens toppledere vært samlet i Washington DC for å diskutere hva de kan gjøre for å hindre nettopp det.

Temaet er høyaktuelt. I kjølvannet av terrorangrepene i Brussel har det kommet fram etterforskningsmateriale som viser at to av selvmordsbomberne kan ha vurdert å angripe et kjernekraftanlegg i Belgia. Et annet skrekkscenario er at terrorister lager såkalte «skitne bomber» som sprer stråling når de eksploderer.

LES OGSÅ: Atomvåpen gjør oss rikere

Litt tryggere

«Av alle trusler mot global sikkerhet og fred, er spredning og mulig bruk av atomvåpen den farligste», skriver president Barack Obama i en kronikk i Washington Post denne uka.

Han sa det samme i en tale i Praha i 2009 der han erklærte atomnedrustning og visjonen om en verden uten atomvåpen som sin øverste prioritet. Han vil bli husket for sin innsats mot atomvåpen, tror prosjektleder Torbjørn Graff Hugo hos International Law and Policy Institute (ILPI). Sammen med avtalen om Irans atomprogram og den nye START-avtalen med Russland om kutt i antallet atomvåpen, har konferansene om atomsikkerhet vært viktige.

For verden kan ha blitt litt tryggere: Antallet land som oppbevarer høyt anriket uran (som kan brukes til å utvikle atomvåpen) er kuttet fra 35 til 23. Den totale mengden slikt uran er redusert og mye av materialet som fortsatt finnes er nå bedret sikret.

– Etter den kalde krigen har det versert historier om hvor lett det har vært å få tak i spaltbart materiale. Dette har det vært viktig å få ryddet opp i, sier Hugo, som leder et prosjekt på masseødeleggelsesvåpen hos ILPI.

Moderniserer atomvåpen

Men fortsatt er det mye kjernefysisk materiale verden ikke har kontroll på. Alt som brukes til militære formål var ikke en del av prosessen om atomsikkerhet.

– 83 prosent av det spaltbare materiale i verden var ikke på agendaen. USA og Russland sitter på nesten alt dette materialet, men slipper ikke eksterne til for å kontrollere sikkerheten, sier Hugo.

I tillegg har Obama fått til lite på hjemmebane. USA har et spesielt ansvar for å jobbe for en verden fri for atomvåpen, sa Obama i talen i Praha i 2009, men i perioden etterpå har han brukt enorme summer på å modernisere USAs lager av atomvåpen. USA planlegger å bruke 4 millioner dollar i timen de neste 30 årene på slike forbedringer, ifølge en beregning fra forskningsprogrammet Radius tilknyttet MIT-universitetet i USA. Samtidig planlegger USA å kutte i budsjettene til programmer mot spredning av atomvåpen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Etter Obama

Konferansen i Washington er den siste av fire møter om atomsikkerhet. Hva som skjer nå er vanskelig å si. Utsiktene for at Donald Trump kan overta presidentstolen vekker uro for at verden går en farligere tid i møte. Nedrustning vil neppe stå øverst på Trumps agenda, men det trenger ikke bety at arbeidet stanser opp, mener Hugo.

– Om det kommer en president i USA som vil mindre enn Obama, kan det skape et press på andre NATO-land om at de må gjøre mer. De kan for eksempel gå inn for å endre det strategiske konseptet eller for å fjerne atomvåpen på europeisk territorium.