Sarkozy er klar for comeback

For to år siden tapte Nicolas Sarkozy og hans parti, Union for en folkebevegelse (UMP), valgkampen mot François Hollande og Sosialistene. Nå setter den omstridte politikeren alle kluter til for å bli partiets presidentkandidat i 2017. I dag utpeker partiet hvem som skal lede partiet fram mot presidentvalget, og Sarkozy er klar favoritt.

Fargerik personlighet

Lørdag kveld ble det klart at han hadde sikret seg 64,5 prosent av partistemmene. Det er ikke et fullt så overbevisende valg som hans støttespillere hadde håpet på, men trolig blir han partiets presidentkandidat i valget i 2017.

Raino Sverre Malnes, professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved Universitetet i Oslo (UiO),  trekker fram Sakozys fargerike personlighet som grunnen til at han appellerer til så mange velgere.

- Han er uforsiktig og har åpenbart en aura rundt seg. At det blir så mye blest rundt ham gjør at folk merker seg navnet hans. Jeg tror veldig få av dem som ikke følger fransk politikk daglig kan sette ansikt til navnene Le Maire og Mariton. Juppé er et velkjent navn, men det finnes ikke flust av sterke personligheter som folk flokker seg rundt i fransk politikk, sier Malnes.

Krise for Hollande

Ferske meningsmålinger viser historisk dårlige tall for president François Hollande og Sosialistene.

- Målingene er oppsiktsvekkende. Mange spør seg nå om Hollande i det hele tatt kan bli presidentkandidat igjen i 2017, sier Malnes.

Det er denne nedgangen i popularitet som for alvor har vekket Sarkozy, som satt som president fra 2007 til 2012. UMPs velgere er delt i saken, og en måling som har kommet fram viser at under 65 prosent av partiets velgere ønsker Sarkozy som partileder.

- Det er fortsatt mange som ikke kan fordra mannen, sier statsviter Andrew Knapp til AFP.

Sarkozy uttalte at det franske folk «aldri skulle høre fra ham igjen» etter at hans gjenvalgskampanje feilet i 2012. Fram til nylig har han holdt en lav profil, men i det siste har det kommet til verbale skuddvekslinger mellom ham og partiets andre klare kandidat til presidentvalget, Bordeauxs borgermester Alain Juppé.

- Vil Sarkozy ha krig, så skal han få det, skal Juppé angivelig ha uttalt etter at tilhengere av Sarkozy, såkalte «sarkofanatiques», ble busset inn til Bordeaux for å bue ut borgermesteren i sin egen by.

- Var aldri borte

At Sarkozy faktisk skulle forsvinne fra fransk politikk, var aldri noe førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold (HiØ), Franck Orban, tok på alvor.

- Ingen trodde på det. Jeg er sikker på at det aldri var i Sarkozys tanker. Han tok bare en liten strategisk pause for å samle seg og la partiet forderve og bli splittet av interne stridigheter. Han ville nok gjerne ventet lengre, men han måtte handle nå på grunn av ledervalget. Det er samme taktikk som Chirac brukte i 1995. Først tar man partiet, dermed presidentkandidaturet, sier Orban.

Han peker på Sarkozys evne til å mobilisere folket som hans viktigste egenskap.

- Det er dette som gjør ham til en seriøs kandidat til presidentvalget. Han har en unik evne til å mobilisere velgerne og riste liv i en høyreside som har grodd fast i det konservative. Rivalene hans i partiet er etablerte og aldrende politikere som ikke har innsett hvor viktig evnen til fornyelse er, sier han.

Nasjonal front i vekst

Tradisjonelt har maktkampen i fransk politikk stått mellom UMP og Sosialistene, men så langt har dette året tilhørt det høyrenasjonalistiske partiet Nasjonal Front. I tillegg til å gå seirende ut av Europavalget i Frankrike har partiet vunnet over et stort antall velgere fra rivalene.

Både Orban og Malnes ser på Nasjonal Fronts vekst som et resultat av frustrasjon blant velgerne. En økonomisk og sosial situasjon som bare har forverret seg de siste årene, har fått mange velgere til å stemme på partiet i protest mot mangelen på framdrift.

- Velgerne vil kaste en bombe inn i det politiske miljøet. Det viktigste nå blir å finne løsningen på den økonomiske krisen og forhindre at frustrerte velgere går til andre partier. Vekst må skapes, arbeidsledigheten må ned og de eldre må være trygge på å kunne få utbetalt pensjonen framover, sier Orban.