Søylene viser kvinners lønn (rød) i prosent av menns lønn (blå), basert på gjennomsnitt i hver enkelt region. * Utviklede regioner er definert som Nord-Amerika, Vest-Europa, Japan, Israel, Australia og New Zealand. Kilde: "Progress of the World's Women 2015-2016: Transforming Economies, realizing rights". GRAFIKK: DAGSAVISEN

Så mye mindre tjener kvinner

Kvinner tjener 24 prosent mindre enn menn på verdensbasis. Men gapet mellom kvinners og menns økonomiske stilling kan lukkes, mener UN Women.

De siste 20 årene har jenter fått langt bedre tilgang til utdanning, og kvinner har fått flere rettigheter. Men forskjellene er fortsatt enorme mellom kvinners og menns økonomiske og sosiale betingelser, påpeker en ny rapport fra FN-organisasjonen UN Women:

  • Bare halvparten av kvinnene har betalt jobb i formell sektor, mot tre firedel av mennene.
  • Kvinner tjener 24 prosent mindre enn menn globalt.
  • Det er flest kvinner i mindre verdsatte yrker: 83 prosent av verdens hushjelper er kvinner.

Tjener mindre

– Vi ser at kvinner de fleste steder i verden tar innpå menn når det gjelder tilgang til utdanning, men vi ser fortsatt enorme lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, sier Laura Turquet til Dagsavisen.

Hun har ledet arbeidet med rapporten «Progress of the World´s Women 2015-2016: Transforming economies, realizing rights», som ble offentliggjort tidligere denne uka. Der viser UN Women hva slags økonomisk politikk som kan sikre at kvinner blir økonomisk og sosial likestilt med menn. Skal man få til utjevning, trengs en ny økonomisk politisk agenda, konkluderer rapporten.

I fjor var det 20 år siden kvinnekonferansen i Beijing, som markerte en ny global oppmerksomhet mot kvinners rettigheter. I dag har mange land på papiret likestilt kvinner og menn, og stadig flere jenter får skolegang.

Men utviklingen speiles ikke fullt ut i kvinner økonomiske stilling. Millioner av kvinner er fortsatt fanget i dårlig betalte jobber, og i jobber med få eller ingen arbeidstakerrettigheter. De gjør det aller meste av ubetalt arbeid, og de er dårlig representert i ledende stillinger der makroøkonomiske beslutninger tas.

I samtlige regioner i verden tjener kvinner gjennomsnittlig mindre enn menn (se eget kart). Lønnsgapet er ifølge rapporten størst i Sør-Asia, der kvinner tjener 33 prosent mindre enn menn. Gapet er minst i Midtøsten og Nord-Afrika (14 prosent), men dette kommer ikke av at denne regionen stiller sterkt i likestilling: i disse landene er relativt få kvinner i arbeid, men de som er i jobb, er ofte høyt utdannet og i godt betalte stillinger, forklarer rapporten.

Men de virkelige forskjellene kan være enda større i utviklingslandene, ifølge rapporten: statistikken baserer seg på lønnsutbetalinger, og fanger ikke opp alle de som jobber for seg selv i uformelle jobber.

Lønnsgapet globalt er blitt noe redusert de siste årene: fra 2000 til 2010 minsket forskjellene mellom kjønnene i 45 av de 50 landene det finnes tall fra.

LES OGSÅ: Mennene drar, kvinnene blir

Minstelønn hjelper

UN Women mener innføring av minimumslønn, som alle arbeidsgivere må følge, er et av tiltakene som vil ha en effekt på utjevning av forskjeller mellom kvinner og menn. Brasil er et eksempel på hvordan gapet kan reduseres: Etter at landet doblet minstelønnen på 2000-tallet, ble inntektsgapet mellom kvinner og menn redusert. Tidligere tjente menn 38 prosent mer enn kvinner, nå tjener de «bare» 29 prosent mer.

– Kvinner er overrepresentert i yrker med lav lønn, så minstelønn er med på å «løfte gulvet» og sikrer at de lavtlønte øker lønnen. Det har derfor den effekten at lønnsgapet mellom menn og kvinner reduseres. Det kan være veldig effektivt der man har en nasjonal minstelønn på et bra nivå, sier Laura Turquet.

Men Turquet påpeker at man trenger langt flere tiltak.

– Lønnsgapet er et symptom på en rekke områder av ulikhet. Det er også viktig å gjøre noe med den store byrden av alt ubetalt omsorgsarbeid kvinner gjør. Kvinner tar det aller største ansvaret for omsorgen for barn og eldre, og politikk som endrer dette kan også være utrolig viktig for å sikre at kvinner kan få tilgang til lønnet arbeid, sier Turquet.

LES OGSÅ: Skyhøye lønnsforskjeller

Jobber mer enn menn

Om man slår sammen betalt og ubetalt arbeidsinnsats jobber kvinner flere timer enn menn per dag i nesten samtlige land i verden, fastslår rapporten.

Årsaken er at kvinner gjør to og en halv gang så mye ubetalt arbeid enn menn (husarbeid og omsorgsarbeid). Utbygging av permisjonsordninger og barnehager er derfor en nøkkel til å få kvinner ut i betalt arbeid.

I betalt arbeid er det flere kvinner enn menn som arbeider under dårlige forhold. De finnes 53 millioner hushjelper i verden, og 83 prosent av disse er kvinner. Dette er ofte lavtlønnet og stigmatisert arbeid, som gjør dem utsatt for utnyttelse og misbruk, påpeker rapporten.

I fjor gikk fristen for de såkalte tusenårsmålene for utvikling ut, og 17 nye bærekraftsmål for utvikling kom på plass. Flere har kritisert målene for å være lite konkrete og målbare. Laura Turquet mener bærekraftsmålene er langt bredere og grundigere enn tusenårsmålene.

– De er også universelle, så de gjelder like mye for Norge som for land i Afrika. De er også laget på grunnlag av menneskerettighetene, noe som er viktig for å holde myndighetene ansvarlige for å handle, sier Turquet, som sier kampen for kvinners rettigheter har kommet et langt stykke siden Beijing-konferansen i 1995.

– Det er mange lovende tegn i alle regioner i verden. Det gjelder bare å få regjeringer, sivilsamfunnet og privat sektor om å jobbe sammen for å nå resultatene vi ønsker oss, sier hun.

LES OGSÅ: Flere lavt utdannede sliter med økonomien