Politisk storm venter etter OL

Av Anne Sofie Hoffmann Schrøder

RIO DE JANEIRO (Dagsavisen): 23-årige Larissa Lacett fra São Paulo holder et rødt flagg i luften foran de olympiske ringer på den berømte stranda Copacabana i Rio de Janeiro. Men hun er ikke her for å heie på idrettsutøvere.

– Fora Temer! «Ut med Temer», roper hun i takt med tusenvis av sinte demonstranter som har møtt opp på stranda for å vise sin misnøye med den midlertidige presidenten Michel Temer og riksrettssaken mot den suspenderte presidenten Dilma Rousseff.

– Denne kampen er mye viktigere for det brasilianske folket enn OL, sier en bekymret Larissa Lacett.

– Riksrettssaken mot Dilma Rousseff er en trussel mot den brasilianske arbeiderklassen og det brasilianske demokratiet. Michel Temer er ikke vår president, vi har ikke valgt ham, protesterer hun.

Tirsdag i forrige uke stemte det brasilianske senatet ja til at Dilma Rousseff skal stilles for riksrett i slutten av august. Det har skapt opprør og splid i Brasil og ikke minst i Rio de Janeiro, hvor også OL er merket av den politiske konflikten.

Under åpningsseremonien til OL ble Michel Temer buet ut, og folk protesterer mot politikken under lekene med håndskrevne skilt, bannere og T-skjorter med påskriften «Fora Temer» en oppfordring til å fjerne den midlertidige presidenten.

Den olympiske komité har prøvd å forby de politiske erklæringene og sikkerhetsstyrker har flere ganger fjernet fans. Nå har en brasiliansk dommer bestemt at fans har lov til å ytre seg om det politiske maktskiftet som pågår i Brasil.

Les også: Knusende nederlag for Rousseff

Statskupp i forkledning

Utsiktene til å avsette Dilma Rousseff som president har vakt jubel spesielt blant brasilianske bedriftsledere og i den brasilianske overklassen. De mener riksrettssaken mot Rousseff vil ta et oppgjør med korrupsjonen i brasiliansk politikk, og at en ny regjering vil bringe den skrantende brasilianske økonomien på fote igjen.

Den brasilianske arbeiderklassen derimot fordømmer riksrettssaken og kaller den et kupp. Flere brasilianske eksperter nøler heller ikke med å kalle det et statskupp og et påskudd for eliten til å bli kvitt Dilma Rousseff. Historiker Demian Melo, som underviser ved det offentlige universitetet UFF i Rio og har spesialisert seg på nyere brasiliansk historie, er blant dem.

– Riksrettssaken er reelt et statskupp fordi en demokratisk valgt regjering er i ferd med å bli avsatt på et veldig tynt grunnlag og erstattet av en illegitim regjering, som ikke er blitt valgt av det brasilianske folket, sier han.

Suspenderte Dilma Rousseff er anklaget for å bryte budsjettreglene ved å sminke de nasjonale regnskapene gjennom lån i statseide banker før valget i 2014, der hun kjempet for å bli gjenvalgt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange medskyldige

– Man forsøker å kriminalisere og straffe Dilma Rousseff for noe som mange brasilianske politikere er medskyldige i. Også den midlertidige presidenten Michel Temer, som er tidligere visepresident i Dilma Rousseffs regjering, sier Demian Melo og understreker at han ikke forsvarer Arbeiderpartiet, som generelt har store problemer med korrupsjon. Men Dilma Rousseff er ikke blitt anklaget for korrupsjon. Og ifølge ham er de som nå har tatt makten enda verre.

Ifølge Transparência Brasil, en uavhengig organisasjon som overvåker korrupsjon i Brasil, er 60 prosent av de 594 medlemmene i Brasils nasjonalforsamling anklaget for alvorlige forbrytelser som bestikkelse, valgsvindel og til og med kidnapping og mord. Michel Temer er allerede blitt dømt skyldig i å bryte en lov om finansiering av politiske kampanjer.

Alle partier i den brasilianske nasjonalforsamlingen, unntatt partiet PSOL, er involvert i korrupsjonsskandalen om Brasils statlige oljeselskap Petrobras, nemlig «Operação Lava Jato» eller Operasjon Bilvask, som har rystet Brasils økonomi.

Les også: OL-festens mørke bakside

En korrupt kultur

Korrupsjon er en dypt integrert del av Brasil. Landet har aldri klart å fjerne seg fra en fortid preget av store forskjeller og hierarki fortid. Det forteller Lia Rocha, som er professor i sosiologi i Rio de Janeiro. Derfor er det ingen overraskelse at de fleste brasilianske politikere er involvert i korrupsjon, mener hun:

– Vi brasilianere sier at det eksisterer to versjoner av Brasil: Det ekte Brasil og Brasil i lovbøkene. Etter militærdiktaturet ble det i 1988 skrevet en ny og omfattende grunnlov som gir inntrykk av en demokratisk rettsstat. Men forfatningen er ekstremt langt fra den virkeligheten som den vanlige brasilianer lever i i dag, hvor man faktisk ikke har adgang til de rettigheter og goder som lovene gir én rett på, sier Lia Rocha.

Hun forklarer at mange brasilianerne derfor ofte tar korrupte metoder i bruk for å snyte systemet for å klare seg. Også de politiske partiene som samarbeider tett med store bedrifter for å få innflytelse.

I 2005 vedkjente Arbeiderpartiet offentlig at de var en del av en omfattende stemmekjøpsavtale kjent som mensalão – der penger fra statseide bedrifter ble brukt til å bestikke en lang rekke parlamentsmedlemmer til å støtte regjeringens politikk. Det var partiets første store korrupsjonsskandale og truet med å velte den populære presidenten Luiz Inácio «Lula» da Silva.

– Arbeiderpartiet forsvarte seg med at de bare gjorde det samme som alle andre i brasiliansk politikk. Det var en stor tragedie ikke bare for demokratiet i Brasil, men også venstrefløyen og arbeiderklassen, som mistet en del tiltro til Arbeiderpartiets sosialdemokratiske linje, mener Lia Rocha.

Les også: Dilma på benken

Eliten protesterer

For det er vanskelig å føre en sosialdemokratisk politikk som tilgodeser arbeiderne i det brasilianske samfunnet, når man samtidig skal tjene store bedrifter og dermed elitens interesser.

Arbeiderpartiet innførte riktig nok en del sosiale programmer som stipend til fattige studenter og økonomisk hjelp til fattige familier. Programmene er blitt voldsomt kritisert av den brasilianske eliten som ikke liker at arbeiderklassen kan motta penger fra staten selv om de ikke arbeider, forklarer Lia Rocha.

– På tross av de mange sosiale framskrittene for arbeiderklassen så er mange fattige brasilianere frustrert over at den økonomiske veksten ikke kan opprettholdes. Brasil befinner seg igjen i en stor økonomiske krise, og de fleste arbeidere er dypt forgjeldede og har lånt seg til økt forbruk, sier hun.

– Klassehatet og det sosiale gapet i Brasil er blitt forsterket og langt mer uttalt under Arbeiderpartiets regjeringstid, forteller Lia Rocha.

– I flere år har Arbeiderpartiet forsøkt å representere både arbeiderklassen og eliten, uten helt å lykkes med noen av delene. Det forklarer Dilma Rousseffs store upopularitet og den krisen som partiet er havnet i nå, sier hun.

Samarbeider ikke med eliten

Det er kun ét parti i den brasilianske nasjonalforsamlingen som ikke er involvert i den omfattende korrupsjonsskandalen Operasjon Bilvask - partiet PSOL, partiet for Sosialisme og Frihet. Det er det én grunn til, forteller partidelegat, Renato Cinco, på sitt kontor i Rio de Janeiro:

– PSOL fører ikke politikk etter store bedrifters interesser. Vi har ikke noe samarbeid eller forbindelser til forretningslivet. Så de forsøker heller ikke å bestikke oss, for vi forsvarer kun arbeidernes interesser i vårt parti, forteller Renato Cinco.

Ifølge Dilma Rousseffs motstandere vil riksrettssaken ta et oppgjør med korrupsjonskulturen som alltid har gjennomsyret politikken i Brasil.

Men det tror ikke Renato Cinco på.

Les også: Skandalene truer Brasils økonomi

Mer høyreorientert

– Den vanligste veien inn i brasiliansk politikk i dag er gjennom korrupsjon. De fleste politikere som søker innflytelse lar seg korrumpere, mener Renato Cinco, som selv var en del av Arbeiderpartiet fram til 2004 da han meldte seg ut på grunn av partiets stigende interesse for samarbeid med brasilianske bedrifter.

– Det eneste som kan løse krisen og korrupsjonen i brasiliansk politikk er at politikerne slutter å være i lomma på store bedrifter, argumenterer han.

Renato Cinco er sikker på at riksrettssaken er et påskudd for den brasilianske eliten til å styre landet i en mer konservativ, høyreorientert og elitistisk retning, og at brasilianske arbeidere går en hard tid i møte.

Derfor håper han på at blant andre partiet PSOL kan være med å organisere og mobilisere arbeiderne bedre og endre spillereglene framover:

– Sosiale bevegelser som arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og svartes bevegelse har alltid stått svakt i Brasil. Men nå har den brasilianske klassekampen brutt ut for fullt, og brasilianerne har bruk for å organisere seg uten om bedriftene for å få innflytelse i Brasil, sier han.

Les også: Neymar reddet OL for Brasil