Mot kutt: Studenter protesterer i gatene i Rio de Janeiro i begynnelsen av juli mot pengesluket OL medfører og krever bedre utdanningstjenester.

OL-festens mørke bakside

OL i Rio starter om en uke i et splittet land i politisk og økonomisk kaos.

«Velkommen til helvete». Slik hilste politiet i Rio de Janeiro nyankomne på flyplassen for noen uker siden. Rett før hadde guvernøren i Rio erklært økonomisk unntakstilstand. En uke før OL starter neste fredag, har vertsbyen større problemer enn tette toaletter i deltakerlandsbyen og uferdige arenaer.

Det står så dårlig til med finansene at Rio er blitt nødt til å be staten om hjelp for å kunne betale for elementære tjenester som utdanning, helse, transport og politilønninger. Pengeproblemene har satt politihelikopter på bakken, mens politibiler står for å spare bensin, skriver avisen The Guardian.

Men også staten sliter. Brasil er inne i sin verste økonomiske nedtur på flere tiår. I tillegg er politikken herjet av den største korrupsjonssaken i Brasil noensinne og rett etter OL skal president Dilma Rousseff stilles for riksrett i en politisk prosess som deler av befolkningen kaller et kupp.

På toppen av det hele har Zikaviruset skremt OL-utøvere og publikum fra å reise til Brasil.

Les også: Vestlige land har nok med egne kriser

Rammer de svakeste

Seniorrådgiver Arne Dale i Kirkens Nødhjelp mener de utenlandske gjestene til Rio kommer til å merke lite til kaoset og sikkerhetsproblemene. Alle ressurser kommer til å bli satt inn på å gjøre OL trygt.

– Sikkerheten blir ivaretatt for oss som kommer på besøk, mens de som bor i fattige områder nok en gang vil oppleve at deres sikkerhet blir forverret og at kriminaliteten øker, sier Dale.

De svakeste har allerede lenge fått merke baksiden av OL-festen. For å lage plass til arenaer og parkeringsplasser er boligområder blitt fjernet og beboerne tvangsflyttet. Boligene de har fått i kompensasjon holder dårlig standard og ligger gjerne langt unna fungerende infrastruktur.

En rapport fra Kirkens Nødhjelp tidligere i sommer kaller OL for «de ekskluderende lekene». Det som var lovet å bli en fest for alle, har i stedet betydd en rekke negative konsekvenser for store deler av Rios befolkning. Folks rettigheter er blitt krenket og levevilkårene er blitt dårligere. Blant det mest alvorlige er politiaksjonene i fattige boligstrøk. Kirkens Nødhjelp rapporterer om «en økende militarisering av byen, som del av en aggressiv og rasistisk sikkerhetspolitikk.» Det har særlig rammet svart ungdom, sier Arne Dale.

– Dette har vi også sett i forkant av tidligere store arrangementer – politiets opprydning fører til flere drap på unge svarte.

Les også: Tror på fem medaljer i paralympics

Nye demonstrasjoner

Dale reiser selv til Brasil i morgen for å være der under OL. Sist han besøkte landet, i mars, arrangerte høyresiden store demonstrasjoner i gatene mot president Dilma Rousseff.

Nå er det igjen varslet massedemonstrasjoner søndag, men denne gangen til støtte for den suspenderte presidenten.

Rousseff ble suspendert etter at kongressen i april vedtok å stille henne for riksrett. Bakgrunnen er anklager om at Rousseff har trikset med budsjettet for å skjule et statlig underskudd. Men mange av medlemmene som stemte for riksrett er selv under etterforskning eller tiltale for alvorlige anklager om korrupsjon.

Blant venstresiden i folket og sivilsamfunnet er det stor motstand mot riksrettssaken. Mange kaller det som skjedde et kupp og en hevnaksjon fra landets konservative elite. For dem som tar til gatene for Dilma søndag handler det om å redde demokratiet, sier førsteamanuensis Leiv Marsteinstredet ved Universitetet i Oslo.

– Å få Dilma tilbake blir sett på en måte å redde demokratiet på, sier han.

Opprullingen av korrupsjonsskandalen kombinert med økonomisk krise bidro til å gjøre Rousseff upopulær, men Michel Temer som har tatt over midlertidig er heller ikke spesielt godt likt. Han har gjennomført upopulære kutt og riksrettssaken kan ha bidratt til å gi Rousseff en opptur, tror Marsteinstredet.

Nedturen

Kontrasten er enorm til situasjonen for bare få år siden. Da så verden til Brasils imponerende økonomiske vekst med beundring og tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva tok imot tildelingen av fotball-VM i 2014 og sommer-OL i år som en kroning av hva Brasil hadde fått til.

Dale i Kirkens Nødhjelp forklarer fallet med nedturen i verdensøkonomien, men kaoset Brasil nå opplever bunner også i en motstand blant landets politiske elite mot utviklingen under venstresidens styre.

– Den konservative eliten føler at deres privilegier er truet, riksrettssaken er en måte å slå tilbake på, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!