Nye toner i arabiske medier etter fredsavtaler med Israel

Intervjuet kom nesten som lyn fra klar himmel: Prins Bandar bin Sultan, en av de innflytelsesrike lederne i Saudi-Arabia, satt seg foran kameraet, og sa ting ingen arabisk leder noen gang hadde sagt offentlig.

Prinsen beskrev palestinske ledere de siste 70 årene som regelrette «tapere», og sa at alle som en, fra Amin al-Husseini i 1948 til Yasser Arafat, fratok vanlige palestinere deres framtid og deres mulighet til å leve i fred. Og dette sa den saudiarabiske prinsen til al Arabiya, den ene av to store satellittkanaler som kan sees av folk over hele Midtøsten.

– Den palestinske kampen er en rettferdig kamp, men de som forfekter den er tapere, sa prinsen. Uttalelsene vekket stor oppsikt i hele Midtøsten.

Mediene i den arabiske verdenen er ikke helt frie. Og det er fordi de ikke er frie at intervjuet skapte oppstyr: Dermed var det grunn til å tro at intervjuet også reflekterte synet til fjernsynskanalens eier, Saudi-Arabia, og at den regionale stormakten ønsker at et nytt narrativ skal få dominere i Midtøsten.

Les også denne: Strømmer til skjermene for TV-drama fra lukkede samfunn (+)

Ikke som før

Mediedekningen er tydelig forandret, sier medieprofessor Abeer Najjar.

– Nyhetsdekningen blir mer og mer pro-israelsk og fiendtlig til palestinerne, spesielt til det palestinske lederskapet, sier Najjar. Hun er basert i Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater.

I aviser i gulfstatene har en i det siste plutselig sett artikler om jødiske helligdager og om jødiske samfunn i arabiske land. Man ser en menneskeliggjøring av den tidligere fienden.

For å forstå dybden av endringen må en være klar over hvilken rolle statskontrollerte medier har spilt i den arabisk-israelske konflikten: I stater uten fri presse har aviser og fjernsynskanaler gjerne fremmet en hatpreget agenda, og nettopp derfor blir kursendringen så oppsiktsvekkende.

Tidspunktet er ikke tilfeldig. Israel inngikk i forrige måned fredsavtaler med Bahrain og De forente arabiske emirater, avtaler som ble støttet av Saudi-Arabia. Og med sitt brede eierskap i både satellittkanaler og regionale aviser, dominerer de arabiske gulfstatene journalistikken i Midtøsten.

Les også: To arabiske land inngikk nylig fredsavtaler med Israel. Hva gjør palestinerne nå? (+)

Hevnen

Men hvorfor den anti-palestinske linjen? Trolig er dette en reaksjon på at palestinske ledere, etter at fredsavtalene ble undertegnet, beskrev lederne i gulfstatene som «forrædere» og «svikere». Forholdet mellom palestinerne og den arabiske verdenen er i dyp krise, og president Mahmoud Abbas vurdere å trekke Palestina fra Den arabiske ligaen. Hans utenriksminister sendte derimot i forrige uke ut et rundskriv til Palestinas ambassadører der de ble bedt om ikke å kritisere den saudiarabiske prinsen offentlig.

Likevel så man aldri noen liknende toneendring i Egypt i 1979 og Jordan i 1994, to andre stater som Israel inngikk fredsavtaler med. Årsaken er trolig knyttet til at fredsavtalene med nabostatene dengang ble sett på som et fravær av krig, mens de nye avtalene ligger an til å bli til en såkalt «varm fred» - basert på utstrakt økonomisk og politisk samarbeid. Også noe annet spiller imidlertid inn, sier Daoud Kuttab, en ledende jordansk journalist.

– Vi er inne i et generasjonsskifte, forteller Kuttab.

– De unge lederne i gulfstatene ønsker å skape et regionalt samarbeid som skal inkludere Israel, uavhengig av palestinerne, sier han.

I de fjerne gulfstatene, i motsetning til for eksempel i Jordan, trenger lederne heller ikke å ta hensyn til folkeopinionen i Palestina-spørsmålet, legger han til.

Abeer Najjar, medieprofessoren i Abu Dhabi, er ikke enig. Hun tror den nye linjen vil undergrave de som forsvarer den.

– Saudi-Arabia ble sett på som lederen av den islamske verden. Du kan ikke lede den islamske verden og samtidig ignorere at al Aqsa-moskeen, den nest mest hellige i islam, er under okkupasjon i Jerusalem. Enda verre vil det være å ha et nært forhold til okkupanten, sier hun til Dagsavisen.

Likevel blir toneskiftet i de dominerende mediene i Midtøsten interessant siden de gamle fiendebildene lenge var et av flere hindre for forsoning med Israel.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Undertrykte medier

Hvorvidt de nye tonene i det hele tatt vil påvirke spørsmål som ytringsfrihet, er det for tidlig å si noe om. Men klart er det at å være lokal journalist ofte kan være et livsfarlig yrke i Midtøsten.

Diana Moukalled, en libanesisk journalist kjent for sin uredde røst, har kjempet både for demokrati og kvinners rettigheter, men vedgår at det ikke er lett.

– Jeg får masse hatmeldinger, så mange at det føles verre enn til og med fysiske trusler. Men jeg vil ikke gjemme meg, og jeg kommer aldri til å gi opp, sier hun til Dagsavisen.

Også Kuttab, den jordanske journalisten, ønsker en mer demokratisk medieverden. Fortsatt er det slik at de viktigste arabisk-språklige avisene faktisk trykkes utenfor regionen - i London, fjernt fra lokal sensur.

– Det eneste stedet en kan gjøre seg hørt i dag er i sosiale medier, konkluderer han.