120.000 syrere bor i den overbelastede flyktningleiren Zaatari i Jordan. FOTO: NTB SCANPIX

Naboland tar nesten hele byrden

PÅ FLUKT: Syrias naboland og det internasjonale samfunnet må forberede seg på at flyktningkrisen i Syria kan bli varig. Flyktningstrømmen kan skape spenninger og konflikt i nabolandene, advarer FN.

Det er Syrias fattige naboland som bærer den største byrden i Syrias flyktningkrise. Antallet syriske flyktninger som har rømt fra den blodige borgerkrigen er nå steget til 2,1 millioner mennesker og det er forventet å stige til hele 3,4 millioner innen utgangen av året.

Nabolandene Libanon og Jordan har alene tatt imot mer enn halvparten av de syriske flyktningene. Mange av dem bor i overfylte flyktningleirer som Zaatari i Jordan, men de aller fleste bor hos venner og slektninger eller leier dyre skur og små boliger.

Flyktningstrømmen fra Syria har lagt enorme byrder på nabolandene, sier visegeneralsekretær i FN, UNDP-direktør med ansvar for krisehåndtering, Jordan Ryan.

- Det gjelder særlig Libanon og Jordan, disse landene er nå så presset at det er en fare for økt spenning. Det er derfor særlig viktig at verdenssamfunnet også ser mottakerlandenes behov for hjelp, sa Ryan på møte hos Fafo da han besøkte Oslo i forrige uke.

Lille Libanon er på størrelse med Buskerud og har fire millioner innbyggere. Så langt har landet tatt imot hele 776.000 flyktninger og antallet bare fortsetter å stige. Jordan har en befolkning på 6,5 millioner mennesker og har til nå mottatt 533.000 syriske flyktninger.

 

Nødhjelp for alle

Også til Europa har flyktningstrømmen fra Syria økt kraftig, men antallet flyktninger er likevel svært beskjedent sammenlignet med hva Syrias naboland må håndtere. Det er færre enn 50.000 syrere som har søkt om asyl i Europa siden konflikten startet i 2011. I Norge var det fram til juli i år kun 702 syriske flyktninger som hadde søkt om asyl.

Hjelpeorganisasjoner og forskere i regionen forteller at nødhjelpen som tilbys, i seg selv kan bidra til å øke og spre konfliktnivået til Syrias naboland. Lokalbefolkningen i landene er selv fattige og det var allerede stort press på vann- og matressurser og mangel på arbeidsplasser før flyktningene kom. Når lokalbefolkningen ser at de syriske flyktningene tilbys nødhjelp og bistand de selv ikke får ta del i, til tross for sin egen vanskelige situasjon, kan det skape økte spenninger.

Hjelpen til Syria må i større grad handle om hele regionen, mener Ryan i UNDP.

- Det er viktig å stabilisere mottakerlandene ved å styrke utdanningsvesenet, helsetjenestene, vann- og sanitetsforholdene, fordi det er en fare for at den massive innstrømmingen av folk kan bidra til å endre dynamikken i landene. Den internasjonale responsen på konflikten i Syria må derfor fokusere på humanitære behov, stabilisering og utvikling i hele regionen samtidig, sier Ryan.

Fafo-forsker Cathrine Moe Thorleifsson har gjort feltstudier i en landsby i nærheten av byen Tripoli, nord i Libanon. Der anklages de syriske flyktningene for å ta jobbene fra lokalbefolkningen, og libaneserne mener det fører til at lønnsnivået synker. De syriske flyktningene er i tillegg offer for fordommer og gjøres til syndebukker for ulike problemer. Thorleifsson mener FN bør etablere flere flyktningleirer for å lette trykket på lokalbefolkningen.

- Syrere vil komme til å måtte leve som flyktninger sammen med libanesere, og jordanere og tyrkere en stund, hele regionen og det internasjonale samfunnet bør begynne å forberede seg på og planlegge for dette allerede nå, sier Thorleifsson.

 

Vinteren kommer

I tillegg er millioner av syrere på flukt i eget land. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forbereder seg nå for fullt på å bygge varme boliger og dele ut tykke tepper og presenninger. 4,25 millioner syrere er såkalt internt fordrevne, ifølge FNs tall, men tallet er fem måneder gammelt og antallet er trolig høyere nå. Mange av dem er dårlig rustet for vinteren og bor i dårlige bygninger uten vinduer, dører eller elektrisitet. De mangler også tilgang til rent vann, mat og medisinsk hjelp. UNHCR satser på å tilby nødhjelp til tre millioner mennesker, men behovet er enormt og antallet som må flytte fra hjemmene sine på grunn av den blodige borgerkrigen fortsetter å øke.

Konflikten i Syria begynte i april 2011 og utviklet seg til en borgerkrig i begynnelsen av 2012. Den store flyktningstrømmen ut av landet har for alvor økt i år. En løsning på konflikten er langt unna.

- Det finnes ingen løsning i sikte. Men selv om krigen sluttet i morgen så ville konsekvensene av denne krigen vart i mange år, utviklingsnivået er satt så forferdelig mye tilbake, også i nabolandene, sier Ryan i UNDP.

iselin.moller@dagsavisen.no

 

FLYKTNING-STRØMMEN

Konsekvenser
av krigen i Syria

120.000 mennesker er blitt drept.

400.000 hjem er blitt ødelagt og 1,2 millioner hus skadet.

4 millioner mennesker mangler mat og 2 millioner barn lider av feilernæring.

4,4 millioner lever nå under ekstrem fattigdom.

5.500 skoler er blitt ødelagt eller skadet og 2,3 millioner barn har sluttet på skolen.

Bakerier og melmøller er ute av drift.

Mer enn halvparten av sykehusene er skadet og 60 prosent av alle ambulansene er ute av drift. 15.000 leger har rømt fra landet.

Infrastrukturen er ødelagt og arbeidsledigheten er på 50 prosent.

Grafikk: Dagsavisen. 
Kilde: FNs høykommissær for flyktninger 
- UNHCR, Flyktninghjelpen

Mer enn 2,1 millioner syrere har søkt beskyttelse i nabolandene, tallet er forventet å øke til 3,4 millioner innen året er omme. Grafikken viser hvor mange syriske flyktninger landene har tatt imot. Befolkningen i Syria per juli 2012 var 22,5 millioner.

Tyrkia: 494.361

Libanon: 775.991

Jordan: 533.104

Irak: 194.234

Egypt: 126.717

Nord-Afrika: 14.959

Europa: 43.000

Internt fordrevne i Syria - minst 4,25 millioner