Mot en usikker framtid

Ukraina har gått fra blodige gatekamper til et nytt politisk landskap på rekordtid. Nå preger optimisme og usikkerhet Kiev, sier Sasha Delemenchuk ved organisasjonen Centre for Civil Liberties og medlem av nettverket Human Rights House.

- Stemningen er optimistisk og veldig god, men også rar. Alt har hendt så raskt, sier Sasha Delemnchuk på telefon fra den ukrainske hovedstaden.

Etter at president Viktor Janukovitsj flyktet fra presidentpalasset i Kiev og siden ble formelt avsatt av det Ukrainske parlamentet, har den blodige volden stanset. I går vedtok Ukrainas nasjonalforsamling reformer i raskt tempo for så fort som mulig å få en styringsdyktig overgangsregjering på plass i landet. Utfordringene står i kø. Statskassen er så godt som tom, landet slites mellom øst og vest, og det er uklart hvordan de som sto bak den siste ukas voldshandlinger skal holdes til ansvar.

Timosjenko sier nei

Mens Ukrainas nasjonalforsamling staker ut landets nye kurs, er jakten på en ny leder i full gang. Tidligere opposisjonsleder Julia Timosjenko er løslatt, men bør verken bli Ukrainas neste statsminister eller president, mener Sasha Delemenchuk. Hun sier motstanden mot Timosjenko er stor blant demonstrantene på Maidan-plassen.

- Alle som har slåss for endring er glade for at Timosjenko er løslatt. Men hun er en del det gamle systemet, en del av problemet vi har slåss for å bli kvitt, sier Delemenchuk.

På sin hjemmeside avviser Timosjenko at hun vil søke å lede oppdraget med å danne en samlingsregjering.

- Jeg er takknemlig over den respekten som jeg blir vist, men jeg ber dere om ikke å vurdere meg til denne stillingen, skriver hun.

Etter planen skal det holdes presidentvalg 25. mai i år.

Timosjenko er populær og karismatisk, men ingen samlende figur. Mange ukrainere forbinder henne dessuten med en korrupsjon og et maktmisbruk opposisjonen de sier vil til livs.

Også den tidligere boksemesteren Vitalij Klitsjkos politiske framtid er uklar. Han har tidligere ønsket å bli president og varsler at han er klar til å stille dersom folket ønsker det.

- Det vi trenger er en teknisk overgangsregjering som kan ta seg av de umiddelbare problemene Ukraina står overfor nå, som budsjettene, sier Delemenchuk til Dagsavisen.

Ukrainas statskasse er tom, og landet er helt avhengig av økonomisk hjelp utenfra.

Statsviter Andreas Umland ved universitetet i Kiev er enig. Etter det som i det store og hele har vært en lederløs revolusjon, er ikke en ny sterk politisk leder noe Ukraina trenger nå, sier Umland.

Uro i høst

Mens store deler av Ukraina feirer president Viktor Janukovtisjs avgang, er mange bekymret for hva som vil skje i områdene sør og øst i landet, der den russiske innflytelsen er stor. Sasha Delemnchuk oppfordrer politikere i Kiev til å dra sør og østover for å holde landet samlet.

- Jeg er ikke bekymret for Kiev, her er vi samlet og optimistiske. Men i sør og øst er forvirringen stor, og mange vet ikke hva som foregår. Lokale politikere tviholder på makten ved å spille på separatistiske strenger, sier Sasha Delemenchuk.

Siden Sovjetunionens fall i 1991 har Ukraina vært preget av motsetningene mellom øst og vest. Den nåværende konflikten har også helt siden starten handlet om landets dreining mot Europa i vest eller Russland i øst. Demonstrasjonene som denne uka endte i regimets fall, begynte i november i fjor, da president Viktor Janukovitsj vendte EUs handelsavtale ryggen, og heller inngikk en omstridt avtale om billig gass og lån fra Russland. Alles øyne er nå vendt mot Russlands president Vladimir Putin, som i går avsluttet de olympiske leker i Sotsji.

- Kan bli farlig

Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj flyktet først til byen Kharkiv sørøst i Ukraina, der han erklærte sin motstand mot demonstrantene på russisk. Ukraina har rundt åtte millioner etniske russere, og en rekke lokale politikere snakker om splittelse og separatisme.

Statsviter Andreas Umland ved universitetet i Kiev sier Ukrainas framtid nå avhenger av hvordan Russland vil forholde seg til omveltningene.

- De lokale politikerne i deler av øst-Ukraina er presset, og vet ikke nå hva de skal gjøre og hvor de kan henvende seg. Hvis Moskva signaliserer at de kan vende seg til Russland, kan det bli farlig.

Situasjonen er ikke ulik konflikten mellom Georgia og Russland i 2008, da Russland gikk til militære angrep på det lille nabolandet. Begrunnelsen var å beskytte sine egne etniske innbyggere i utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Umland oppfordrer EU til å true Russland med handelssanksjoner, hvis landet bidrar til en lignende situasjon i Ukraina.

Umland tror ikke protestene vil spre seg til Russland med det første. Russiske medier framstiller det som skjer i nabolandet som et voldelig kupp, utført av fascister og terrorister, sier Umland.

- Situasjonen ser ganske annerledes ut sett fra Russland, sier Umland.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no