Krigen som aldri tok slutt – 70 år siden Koreakrigen brøt ut

I august 1945 – etter atombomben over Hiroshima, men før bomben i Nagasaki – erklærte Sovjetunionen krig mot Japan. Den røde armé ble sendt inn på Koreahalvøya, som hadde vært kolonisert og okkupert av Japan.

Etter hvert ble sovjeterne og amerikanerne enige om å dele halvøya i to okkupasjonssoner. I 1948 hadde dette blitt til to stater, som begge gjorde krav på hele halvøya. I sør styrte Syngman Rhee, utdannet ved Harvard og Princeton, med støtte fra USA. Nord for grensen hadde Sovjetunionen installert Kim Il-sung, Kim-dynastiets grunnlegger, senere kjent som Store leder.

Rivaliseringen brøt ut i åpen, væpnet konflikt da Nord-Korea invaderte naboen i sør 25. juni 1950. Sør-Koreas hovedstad falt etter bare tre dager. FNs sikkerhetsråd gikk inn for å forsvare Sør-Korea med makt, og en amerikanskledet styrke tok opp kampen mot kommunistregimet i nord. Seoul ble raskt gjenerobret.

Samme høst var det den nordkoreanske hovedstaden som sto for fall, men etter at FN-styrkene tok Pyongyang, meldte Kina seg på i konflikten og sendte flere hundre tusen soldater. De presset seg sørover og inntok Seoul.

Stillingskrig og forhandlinger

Ett år etter den nordkoreanske invasjonen, i juni 1951, hadde fronten stabilisert seg rundt det som i dag er den demilitariserte grensesonen. Den ligger omtrent ved den 38. breddegrad, som var grenselinjen mellom den sovjetiske og den amerikanske sonen etter andre verdenskrig.

To år med stillingskrig fulgte. USA bombet Nord-Korea, som fikk støtte fra Sovjet. Nord- og Sør-Korea ble på mange måter stedfortredere i den første virkelige stormaktskonflikten etter verdenskrigen.

Parallelt pågikk det forhandlinger om å få en slutt på krigen. Etter 158 møter signerte Nord-Korea, Kina og FN-styrkene en avtale om å stanse kampene. Syngman Rhee nektet å signere. Han ville fortsatt nedkjempe naboen og broderfolket i nord.

Les også: Nord-Korea sprengte samarbeidskontor i lufta

Store tap

Det ble likevel våpenhvile etter tre år med kamper. Det er stor uenighet om hvor mange som ble drept i konflikten. Nord-Korea hevder at 1,5 millioner av «fiendens» folk ble drept eller tatt til fange. Sørkoreanerne sier 137.000 av deres soldater døde, mot 520.000 på den andre siden. Kina sier deres tap var rundt 180.000 mennesker, mens vestlige kilder anslår tallet til å være mer enn dobbelt så høyt, rundt 400.000.

USA mistet nesten 37.000 soldater, og det var over 1.000 drepte briter blant de øvrige falne i FN-styrken.

Også to nordmenn mistet livet i forbindelse med tjeneste i Koreakrigen, én i en skyteulykke og én i en trafikkulykke. Norge bidro med det mobile feltsykehuset NORMASH.

Freden som aldri kom

Fredsavtalen som skulle erstatte våpenhvilen, kom aldri, og Nord- og Sør-Korea er fortsatt formelt i krig. USA har fortsatt 28.500 soldater i Sør-Korea, mens Nord-Korea har verdens største stående hær på den andre siden av grensen. Tross en rekke FN-sanksjoner har nordkoreanerne nektet å gi opp sine missil- og kjernevåpenprogrammer.

Både nord og sør gjør krav på hele halvøya, og forholdet mellom dem er for tiden svært dårlig. Grensen er kjent som Den demilitariserte sonen (DMZ), men er samtidig en av verdens strengest bevoktede grenser.

Kim-dynastiet har styrt Nord-Korea med jernhånd i tre generasjoner. De aller fleste innbyggerne har aldri opplevd et land uten en Kim på toppen. Kim Il-sung, som formelt er landets evige president, til tross for at han døde i 1994 og ble etterfulgt av sønnen Kim Jong-il – Kjære leder. Han satt også livet ut og ble etterfulgt av dagens leder, Kim Jong-un i 2011.

Nord-Korea er verdens mest lukkede land, og til tross for et par møter mellom dagens Kim og USAs president Donald Trump, er landet politisk isolert.

Les også: Nord-Korea: Washington burde passe sine egne saker om de vil at presidentvalget går uten problemer