Kamp om omstridt avtale

– Dette er et gjennombrudd om det gjennomføres, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter maratonmøtet som har resultert i et avtaleutkast om flyktningkrisen.

Kritikk

Det var Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu som overraskende kom med forslagene som blant annet innebærer at Tyrkia i en periode tar tilbake alle migranter og flyktninger som ankommer de greske øyene via Tyrkia i en begrenset periode, mot at EU til gjengjeld henter like mange syriske kvoteflyktninger direkte fra Tyrkia.

Men det vil definitivt bli hard dragkamp de neste dagene fram mot EU-toppmøtet i slutten av neste uke – detaljene er ikke klare, og det er ventet sterk motstand fra flere medlemsland mot en rekke av punktene.

Kritikere er dessuten allerede ute med sterk bekymring på vegne av flyktningene.

– Dette ser ut til å være et utilfredsstillende forsøk, og løser ikke de grunnleggende beskyttelsesbehovene for flyktningene, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Dagsavisen.

– Vi er redd man nå går mot en tilnærming der målet først og fremst er å holde mennesker unna Europa, heller enn å gi dem beskyttelsen de har krav på, sier Nesse.

Også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er bekymret over avtalen EU er i ferd med å inngå med Tyrkia.

Knuse smuglere?

Forslaget som nå skal diskuteres har som mål å stanse den ukontrollerte flyktningstrømmen til Europa og samtidig hindre menneskesmugling og livsfarlig overfart fra Tyrkia til Hellas.

– Det er en god avtale. Det vil ødelegge menneskesmuglernes forretningsmodell, mener EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Avtalen kom til gjennom flere timers samtaler mellom Merkel og Davutoglu søndag kveld, i forkant av møtet mellom Tyrkia og EU som pågikk i tolv timer mandag.

Samtalene mellom landene vil fortsette fram mot EU-møtet 17–18 mars. Spørmålet er om planen lar seg gjennomføre, både logistisk og juridisk.

Migrasjonsforsker Martin Lemberg-Pedersen ved universitetet i København mener avtalen kan bety en stor endring.

– Dette kan for alvor snu fluktdynamikker vi har sett i 2015, sier han ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Lemberg-Pedersen kaller avtalen «kjærkommen realisme», men ser likevel store problemer med avtalen: Han frykter at syriske krigsflyktninger i praksis vil bli fratatt retten til å søke asyl i Europa.

Kommentar: Den standhaftige (Iselin Stalheim Møller)

Dette er prinsippene i planen for EU og Tyrkia

I avtaleforslaget heter det at alle migranter og flyktninger som ankommer Hellas fra Tyrkia skal returneres til Tyrkia, og kostnadene til returen skal betales av EU. For hver syrer som tas tilbake av Tyrkia fra de greske øyene, skal en syrer gjenbosettes i et EU-land som kvoteflyktning.

Denne avtalen vil hindre menneskesmuglere ved at de mister den enorme inntjeningen de nå får ved å skysse folk over havet, og det vil også redusere den livsfarlige ferdselen over havet, mener de som støtter avtalen.

Nederlands statsminister Mark Rutte sier Tyrkia har beveget seg i riktig retning.

– De gjorde det vi ønsket at de skulle gjøre, å presentere en modell som vil fjerne hele forretningsmodellen til båtsmuglerne og de fryktelige scenene vi har sett i Egeerhavet, sa Rutte etter møtet.

Pål Nesse i Flyktninghjelpen sier det er positivt at man ønsker menneskesmuglingen og den farlige ferdselen til livs, men har en rekke innvendinger mot denne bytteavtalen.

– Det må ikke bli slik at man samtidig låser døren for alle andre flyktninger enn syrere, mennesker som kan ha et genuint beskyttelsesbehov, sier Nesse.

Angela Merkel utelukket i går ikke at EU kan gjøre irakere til en del av et kvotesystem, men har ikke nevnt andre nasjonaliteter.

Flyktninghjelpen er også sterkt kritisk til at Tyrkia med en slik avtale blir ansett som et såkalt «trygt tredjeland».

– FNs høykommissær for flyktninger har fastslått at Tyrkia ikke er et trygt tredjeland. Hvis Tyrkia blir det, er det legitimt å sende folk tilbake. Før det skjer, må også Europa ta ansvaret for flyktninger slik Flyktningkonvensjonen pålegger oss, sier Nesse.

Amnesty International Norge frykter europeiske ledere er i et «kappløp mot bunnen».

– Det de forhandler om nå, kan bli et nådestøt mot retten til å søke asyl i Europa, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal til NTB.

– Det overordnede målet for europeiske land ser ut til å være å hindre at mennesker på flukt kommer til våre land, sier hun.

Både Amnesty og Flyktninghjelpen etterlyser blant annet en langt bedre fordeling av flyktninger mellom landene i Europa.

Det kan også by på problemer å implementere planen om retur og «bytte», både fra Tyrkias og fra EUs side.

EU har allerede vedtatt å fordele 160.000 flyktninger i Hellas og Italia: så langt er kun rundt 500 faktisk fordelt, på grunn av motstand og treghet.

Penger og økt tilgang for Tyrkia

EU må åpne lommeboka ytterligere om planen skal gå i boks. Tyrkia ber om fortgang fra EU i å utbetale summen på tre milliarder euro som ble lovet av i oktober. I tillegg ber Tyrkia om ytterligere tre milliarder euro til syriske flyktninger i Tyrkia fram mot utgangen av 2018.

Men det handler om langt mer enn migranter og flyktninger når Tyrkia og EU nå skal finne en felles løsning. Tyrkia har brukt situasjonen og EUs økende desperasjon for det den er verdt, og krever fordeler for tyrkere: Den tyrkiske regjeringen vil at EU ferdigstiller visumliberaliseringen for tyrkere, slik at de kan reise til Schengen-området uten visum.

I tillegg skal man forberede gjenåpning av forhandlinger om et framtidig EU-medlemskap for Tyrkia, ifølge avtaleforslaget. Dette vil møte motstand blant annet av EU-landet Kypros, fordi den tyrkiske regjeringen ikke har villet anerkjenne den gresk-kypriotiske regjeringen.