– Håpet om Europa er slukket

I dag er det ett år siden bildene av den døde treåringen Alan Kurdi gikk verden rundt. Det hjerteskjærende fotografiet av det druknede syriske barnet på en strand i Tyrkia ble selve symbolet på verdens feilslåtte flyktningpolitikk, og vakte harme og følelsesladde løfter om forbedring fra ledere over hele verden.

Frankrikes statsminister, Manuel Valls, tvitret et bilde av Alan med teksten «Han hadde et navn: Alan Kurdi. Øyeblikkelig handling nødvendig. Øyeblikkelig mobilisering nødvendig».

Norges statsminister Erna Solberg fortalte om uro og mageknip når hun så bildet. «Alle europeiske land, også Norge, må bidra mer», lovte Solberg.

Bildet av lille Alan Kurdi ble spådd å være et vendepunkt. Det ble det ikke. I dag er forholdene for mennesker på flukt langt verre enn for et år siden:

* Flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia har i praksis stengt dørene til Europa for mennesker på flukt fra krig.

* Borgerkrigen i Syria har blitt enda mer brutal.

* Blant flyktningene i Syrias nærområder er fattigdommen på vei opp.

* Over 4.100 mennesker har druknet i forsøket på å nå Europa det siste året.

Kommentar: Verden i øyeblikket (Mode Steinkjer)

– Et år med forverring

Rundt 4,5 millioner mennesker har flyktet fra krigen i Syria til nabolandene siden opprøret startet i 2011.

De aller fleste har blitt værende i de såkalte nærområdene i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt. I Libanon, som har over 1,1 millioner syrere, er nå hver femte innbygger flyktning. Tyrkia, som deler en over 800 kilometer lang landegrense til Syria, er hjem til 2,7 millioner flyktninger. De bor i flyktningleirer, privat eller på gaten. Mange av dem har vært der lenge.

Ett år etter bildet av Alan har alt blitt verre for flyktningene i nærområdene, sier regionsjef for Flyktninghjelpen Carsten Hansen.

– Det har ikke skjedd noe positivt det siste året. Ingenting. Situasjonen for flyktningene i Syrias naboland og for de internt fordrevne inne i Syria er fryktelig, og har blitt verre, sier Carsten Hansen på telefon fra Tyrkias hovedstad Ankara.

Tyrkia regnes som landet i verden med flest eksterne flyktninger. De har få muligheter.

– Flyktningene har ingen mulighet til å reise tilbake til hjemmene sine. De har ingen mulighet for å dra videre. Håpet om Europa er slukket, og desperasjonen er stor, sier Carsten Hansen til Dagsavisen.

Over seks millioner mennesker er også på flukt internt i Syria.

Siden flyktningavtalen mellom Tyrkia og EU trådte i kraft i mars, har 842 syriske flyktninger fått trygg innreise til EU, ifølge tall fra EU-kommisjonen. Avtalen, som har fått krass kritikk for å være inhuman, skal gi en syrisk flyktning fra Tyrkia sikker overfart til Hellas for hver flyktning som sendes tilbake til Tyrkia.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økende fattigdom

Over en million flyktninger kom sjøveien til Europa i løpet av fjoråret.

Mange flyktninger tar med seg alt de har av sparepenger når de flykter. Men uten jobb forsvinner oppsparte midler raskt. Levekårene blir ofte vanskeligere med tida, viser FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i sin 2016-rapport. I Libanon lever nå 70 prosent av flyktningene i landet under fattigdomsgrensa, en økning fra 50 prosent for bare to år siden. Syriske flyktninger i Libanon mottar bare 70 cent per dag i matpenger, godt under FNs fattigdomsgrense på 1,90 dollar.

En av de største utfordringene er å få folk i arbeid og barn på skole.

Både i Libanon og Tyrkia er det gjort forsøk på å gi flyktninger arbeidstillatelse og tilgang til skolegang, men det går sakte og fungerer dårlig, sier Carsten Hansen. Han er svært bekymret over at en hel generasjon nå står uten skolegang, både barn som ikke får grunnskole og ungdom som ikke får tatt videregående skole eller lært et yrke.

Byrden for Syrias naboland er enorm, påpeker Hansen, som sier de forferdelige forholdene for de mange flyktningene er verdens ansvar. Det er også verdenssamfunnets ansvar å kaste alle krefter inn for å stanse den stadig mer brutale borgerkrigen.

– Først og fremst må krigen stoppe. Vi må kaste alle politiske krefter inn for å stanse krigen, sier Hansen.

EU og Tyrkia skal møtes igjen i september for å diskutere videreføring av avtalen.

Les også: Jenta på bildet svarer Facebook: – Dette handler ikke om nakenhet

Slik gikk det

Fra åpne grenser til et stengt Europa: Dette har skjedd i året som er gått.

Økt flyktningstrøm

Den første helgen i september i fjor kom mer enn 20.000 mennesker til Tyskland. I ukene som fulgte etter Alan-bildet fortsatte flyktninger og migranter å strømme til Europa. I oktober alene krysset 218.000 mennesker Middelhavet, de aller fleste ankom Hellas.

Grensekontroll

Angela Merkels «åpen dør»-politikk begynte å møte økende kritikk på hjemmebane. 13. september innførte Tyskland grensekontroll. Tsjekkia og Slovakia fulgte etter ved å gjeninnføre grensekontroller. Flere av landene i Schengen-samarbeidet benyttet seg av muligheten til å gjeninnføre grensekontroll for en begrenset periode i krisesituasjoner, også skandinaviske land.

Kvoter

EU bestemte høsten 2015 at 120.000 flyktninger og migranter som allerede var i Europa, skulle fordeles mellom EU-landene med bindende kvoter, for å få en bedre fordeling mellom landene. De 120.000 kom i tillegg til 40.000 man tidligere var blitt enige om. Men fordelingen går ekstremt tregt; om lag 4.000 er i dag relokalisert, ifølge Flyktninghjelpen.

Grensene stenges

I løpet av høsten 2015 og vinteren 2016 ble stadig flere landegrenser på Balkan stengt for stadig flere flyktninger. Innskjerpingene begynte i Østerrike og fikk en dominoeffekt sørover. Fra november var det kun syrere, irakere og afghanere som komseg videre fra Hellas og nordover. Fra februar slapp Makedonia kun inn syrere og irakere, og i mars begynte man også å stanse også disse. Hellas var blitt en flaskehals: folk fortsatte å strømme over fra Tyrkia, men kom ikke videre nordover.

Mottak på øyene

EU hadde lenge hatt en plan om å opprette mottakssentre på greske øyer som kunne ta imot og «sortere» ut flyktninger. Lenge var kun Lesbos virksom, men i mars og april kom også Samos, Chios, Leros og Kos i gang.

Tyrkia-avtalen

I mars inngikk EU en kontroversiell avtale med Tyrkia om at migranter som ankom sjøveien Hellas skal returneres til Tyrkia. Til gjengjeld skal EU ta imot et tilsvarende antall syriske flyktninger fra Tyrkia. Avtalen innebar løfter om penger til Tyrkia, fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap, og visumfrihet for tyrkere. Resultatet har vært en kraftig reduksjon av migranter og flyktninger fra Tyrkia til Hellas. Til gjengjeld har mange reist over til Italia fra Nord-Afrika, først og fremst afrikanere.

Hva nå?

Avtalen mellom EU og Tyrkia om visumliberalisering for tyrkere svever fortsatt i det blå. De to skal etter planen bli enig i løpet av oktober om betingelsene for en slik avtale, som innebærer en rekke kriterier Tyrkia må oppfylle. Men en slik avtale med Tyrkia er svært omstridt i EU. Tyrkia på sin side har sagt at flyktningavtalen kan opphøre dersom landet ikke får en visumavtale.