Første dom for straffedomstolen

Det er den beryktede kongolesiske krigsherren Thomas Lubanga Dyilo som i dag blir den første person som får dom avsagt i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Til tross for at en rekke av verdens mest brutale krigsforbrytere står på ICCs liste, har domstolen eksistert i snart ti år uten at noen dom er avsagt - før nå. Lubanga, som brukte barnesoldater til å kjempe for sin milits under krigen i Den demokratiske republikken Kongo, er tiltalt på to punkter for krigsforbrytelser.

- Dette er en milepæl. Det er en stor dag for domstolen og for alle som tror på det internasjonale strafferettssystemet, sier prosjektleder Rolf Christian Ranheim ved Norsk senter for menneskerettigheter til Dagsavisen.

Tregt

På domstolens liste står personer som Sudans president Omar al-Bashir, den beryktede ugandiske krigsherren Joseph Kony, Elfenbenskystens tidligere president Laurent Bbagbo og den kongolesiske politikeren Jean-Pierre Bemba.

Men domstolen i Haag er blitt kritisert for at den ikke er blitt så effektiv som man håpet da den ble opprettet i 1. juli 2002.

- Når det gjelder saker som har kommet opp for domstolen og der tiltalte er arrestert, er det stort sett praktiske grunner til at det har gått tregt. I andre saker, hvor man ikke har fått tak i personen, som Joseph Kony og Omar al-Bashir, er det politiske grunner, sier Ranheim.

Kidnappet barn

Men Ranheim tror saken om Thomas Lubanga Dyilo vil bane veien for andre saker, og at det vil bli lettere å gjennomføre saker etter dette.

- Helt åpenbart. Denne saken har vært i systemet siden 2006, det er lang tid selv i en internasjonal domstol. Men den første saken i en domstol går alltid tregt, fordi det er en del sentrale problemstillinger i prosessen som må bli avklart. For hver ting som blir avklart vil det gå raskere neste gang, sier Ranheim.

Det er en brutal krigsherre som får sin dom i dag. Ifølge aktoratet skal Lubanga ha kidnappet barn ned til 11-årsalderen. De ble røvet i hjemmene sine, fra skolen eller på fotballbanen, tatt med til militærleire der de ble slått og dopet ned. Jentene ble brukt som sexslaver. Aktoratet mener barna ble brukt for å kjempe for militsgruppen Patriotiske styrker for frigjøringen av Kongo (FPLC), og at Lubangas motiv var å sikre seg kontroll over et område rikt på gull.

Human Rights Watch sier organisasjonen ser fram til dommen i dag.

- Hvis Lubanga blir kjent skyldig, vil avgjørelsen være et kraftig signal til alle som rekrutterer og utnytter barnesoldater rundt omkring i verden, sier gruppen i en uttalelse.

- Dette er vil være veldig viktig for ICCs troverdighet som institusjon, sier Lorraine Smith i International Bar Assocation i Haag til nyhetsbyrået Reuters.

- Det er viktig at domstolen leverer, mener hun.

Rolf Christian Ranheim sier de fleste vil bli overrasket hvis ikke blir en fellende dom, men understreker at dette ikke er gitt. Domstolen har vært under sterkt press for å få fullført saken og få avsagt en dom. Det har ført til at enkelte har påpekt at tiltalen er snau.

- Mange mener tiltalen, som kun endte med to tiltalepunkter, burde vært mye mer omfattende, sier Ranheim, som påpeker at Lubanga er en «stor fisk».

- Han var en betydningsfull person fordi var leder av en av motstandsgruppene i DRC, og domstolen har bestemt at det kun er de viktigste lederne som skal stilles for domstolen. Men det vil være viktig for domstolen at det kommer mer omfattende saker senere, sier Ranheim.

For øyeblikket pågår også to rettssaker mot tre andre personer; en sak mot militslederne Mathieu Chui og Germain Katanga fra DRC og saken mot Jean-Pierre Bemba rundt forbrytelser i Den sentralafrikanske republikk. I andre saker pågår.

Lederen går av

For domstolens øverste leder, sjefanklager Luis Moreno-Ocampo, er det viktig at den første dommen nå avises. Han går av, og etterfølges av gambiske Fatou Bensouda.

Moreno-Ocampo er blant annet blitt kritisert for kun å fokusere på forbrytelser i afrikanske konflikter. Ranheim mener denne kritikken er helt uberettiget.

- De afrikanske landene var sentrale i oppbyggingen av domstolen, og de første sakene var det afrikanske ledere som selv som henviste til Haag. Det var derfor helt naturlig å etterforske disse sakene. Den viktigste grunnen til at man ikke har åpnet etterforskning i andre land, er at man kun kan etterforske saker i land som er medlem av domstolen, sier Ranheim.

asne.gullikstad@dagsavisen.no