Verden

Forskere vil identifisere fortidens odører

Forskere og historikere, bevæpnet med kunstig intelligens, vil gjenskape luktene fra det gamle Europa, for at vi skal få bedre innsikt i hine hårde dager.

Prosjektet, til nesten tre millioner euro, kalt Odeuropa, vil gjenskape aromaer fra 1500-tallet til 1900-tallet for å skape større forståelse for hvordan meningen og bruken av forskjellige lukter har forandret seg gjennom historien. Ifølge Newsweek skal dette ambisiøse prosjektet vare i tre år, med start i januar.

Ved hjelp av kunstig intelligens skal historiske tekster, på sju forskjellige språk, screenes for å plukke opp odører fra bøker og bilder.

– Målet og meningen med dette er å forsøke å forandre hvordan folk forholder seg til sin kulturelle arv og forhistorie. For øyeblikket er museer flest veldig visuelt baserte, vi assosierer ikke egentlig opplevelsen av historie og fordums tider med lukt, så vi håper dette kan gi folk en helt ny måte å erfare historie på, sier Dr. William Tullet, ved Anglia Ruskin Universitetet i Cambridge, til Newsweek.

Han er medlem av Odeuropa-teamet og forfatteren av «Smell in Eigtheenth-Century England».

Les  også: Starter feministisk kulturhus med bokhandel

Fra eksotisk til vondt og usunt

Tullett mener korona-pandemien bidrar til vise hvor viktig lukt er for vårt velbefinnende, siden så mange har erfart nettopp å miste luktesansen som et av flere sykdomssymptomer - og hvordan dette medfører at man går glipp av veldig mye.

Dr. Tullett forteller at Odeuropa også ønsker at luktene de identifiserer skal kunne forstås ut ifra sin kontekst.

– Lukten av tobakk gikk for eksempel fra å være eksotisk, ny og fascinerende på 1500-tallet, til helt dagligdags på 1600-tallet, og når vi kommer inn på 1800- og 1900-tallet begynner folk å synes det er mer plagsomt - og etter hvert usunt.

Les også: Dagbladet Pluss får ikke pressestøtte

Første i sitt slag

Prosjektet er basert på å lære datamaskiner til å prøve å identifisere de vanligste odørene de kan plukke opp fra historiske bilder og dokumenter, og så bruke denne kunnskapen til å finne ut hvor disse luktene oftest dukker opp, og hva slags steder, mennesker og objekter de kan assosieres med.

– All denne informasjonen vil bli veldig nyttig når vi skal forsøke å summere opp resultatene av denne forskningen. Det kan for eksempel ende i et historisk lukt-leksikon - som kan legges på nett ved prosjektets slutt - og som vil være det første nettstedet av sitt slag, sier Tullett.

Les også: Svensk minister frykter «norsk koronaforakt mot svensker» vil få langvarige følger

Mer fra Dagsavisen