Folkeavstemning og lovendringer ga straffedømte stemmeretten tilbake i USA

Florida var en av fire delstater der alle som var dømt for en forbrytelse, mistet stemmeretten for alltid. For to år siden bestemte delstatens velgere – de som ikke hadde en dom på rullebladet – med stort flertall at straffedømte skulle få stemmeretten tilbake når de hadde sonet ferdig.

Da loven trådte i kraft i januar i fjor, fikk rundt 1,4 millioner mennesker igjen rett til å delta i det amerikanske demokratiet. Drapsdømte og personer som har begått seksualforbrytelser, er fortsatt ikke stemmeberettiget.

Stemte for først gang

Deshan Jones er en av dem som denne uken benyttet sin nyvunne frihet til å være med på å bestemme, skriver Miami Herald. Natt til tirsdag fikk ikke 44-åringen sove på grunn av forventningene. For første gang på over et tiår skulle hun stemme.

– Jeg gir min stemme for alle kvinner som slipper ut fra fengsel, og alle kvinner som sitter inne, sier Jones, for anledningen ikledd en t-skjorte med det gamle fangenummeret hennes på den ene siden og nummeret i valgmanntallet på den andre.

En organisasjon som kjemper for å gi folk borgerrettighetene tilbake, anslår at en tredel av dem som har fått igjen stemmeretten, er svarte. En av dem er 40 år gamle Ijamyn Gray, som i lokalvalget denne uken stemte for aller første gang.

– Jeg føler at jeg faktisk har en stemme, sier han.

Les også: Donald Trump forlot rommet da han ble konfrontert med løgnen

– Århundrets viktigste

Lyel Muhammad leder Circle of Brotherhood, en organisasjon som oppfordrer svarte menn til å ta lederroller i samfunnet. Han tror 2020 kan bli århundrets viktigste valgår.

– Den største endringen i ledelsen i dette landet på flere tiår er i ferd med å inntreffe. Vi er midt i en global pandemi, som direkte påvirker folks mulighet og rett til å stemme. Det pågår en kontroversiell debatt om poststemmer, og altfor få kjenner til prosessen for forhåndsstemming, sier han.

Tirsdag arrangerte Circle of Brotherhood en protestmarsj for å minne folk på at de ikke skal ta stemmeretten for gitt.

– Frigjort

Marsjen ble avsluttet ved et valglokale, der valgkampmedarbeidere tok imot. Noen danset til musikken som strømmet ut fra høyttalere, mens andre gikk rett inn til stemmeavlukkene. En av dem var Jones. Da hun kom ut, smilte hun fra øre til øre.

– Jeg har ikke ord, sier hun mens hun prøver å beskrive hva hun føler etter å ha stemt. Så dukker det rette ordet opp: Frigjort.

Les også: Trumps tidligere advokat hevder Trump samarbeidet med Russland i 2016-valget

Alle fire har snudd

Ved presidentvalget i 2016 var det ifølge nettstedet Quartz 6,1 millioner straffedømte amerikanere som ikke kunne stemme. Det året fikk 200.000 personer i Virginia stemmeretten tilbake.

To år senere var det Floridas tur, og i desember i fjor fulgte Kentucky etter. Den siste delstaten der en dom kunne koste deg stemmeretten, var Iowa, men i forrige uke ga guvernøren ordre om at praksisen skulle opphøre, opplyser Brennan Center, som jobber for et fungerende demokrati i USA. Titusener som var fratatt stemmeretten, fikk den dermed tilbake.

Siste ord ikke sagt

Det er likevel ikke sikkert at siste ord er sagt i Florida, som er en avgjørende vippestat.

Der forsøkte den republikanske guvernøren Ron DeSantis og delstatsforsamlingen å undergrave folkeavstemningen ved å vedta en lov som pålegger straffedømte å betale all gjeld de har til staten, samt erstatninger til ofrene, før de får igjen stemmeretten. Det ville i praksis gjøre at de fleste fortsatt ikke ville være stemmeberettiget.

En føderal dommer kom i mai i år fram til at kravet om å betale gjelden er grunnlovsstridig dersom det håndheves overfor folk som ikke er i stand til å gjøre opp for seg, noe som gjelder de fleste. Inntil videre kan de dermed regne med å kunne stemme til høsten, selv om denne striden trolig ikke er over.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.