Verden

En typisk amerikaner

Fete mennesker som spiser på McDonalds. Hysteriske mennesker som vrenger sjelen hos Dr. Phil. Dumme mennesker som stemmer på George W. Bush. Vi har mange bilder – og vrengebilder – av typiske amerikanere. Men hvordan er egentlig en helt vanlig gjennomsnittlig amerikaner?

Kevin O’Keefe har funnet svaret eller i hvert fall et så godt svar som det er mulig å finne. Han har reist rundt i USA i tre år snakket med en haug amerikanere og kommet fram til 140 statistiske kriterier om alt fra kjennetegn familie og bosted til eiendeler holdninger og livsstil som hver og en rommer flertallet av alle innbyggere i USA. Resultatet ble boka «The Average American» («Gjennomsnittsamerikaneren»).

Etter tre års leting fant O'Keefe én mann som oppfylte alle 140 kriterier på en gang: Den 53 år gamle vaktmesteren Bob Burns fra Windham Connecticut. Dagsavisen dro for å møte Bob.

En glad gutt

Vi kjører tre timer på motorveien nordøst fra New York City. I et bølgete åslandskap kledd i høstbrune løvtrær ligger tettstedet Windham med drøyt 10.000 innbyggere – et gjennomsnittlig amerikansk tettsted i den delen av landet hvor det bort flest mennesker i nordøst.

I en liten blindgate inntil skogen i et enetasjes rødt trehus – med garasje seks rom og veranda med grill slik flertallet amerikanske hus har – bor Bob Burns. Han er akkurat kommet hjem fra jobben som vaktmester på yrkesskolen Windham Tech når vi ankommer klokka halv fire.

Etter to minutters samtale med Bob har han allerede fortalt sin livsfilosofi – «lev i øyeblikket gårsdagen kan du ikke gjøre noe med morgendagen vet du ikke noe om» og om en kollega som nettopp døde.

Gjennomsnittsamerikaneren er åpen positiv og fornøyd med livet sitt. For ham er ikke den amerikanske drømmen å bli berømt eller rik men å klare å balansere jobben med et innholdsrikt familieliv (amerikanere flest jobber ikke mer enn åtte kilometer unna huset sitt og bor ikke mer enn 80 km unna stedet de vokste opp).

Ikke feit

– Mange tenker for mye på penger. Selv barna mine gjør det. Men vi skal være fornøyd med det vi har. Familie og venner. Det er det som betyr noe her i livet sier Bob og viser fram galleriet av tre barn og to barnebarn på peishylla. Der står det også et innrammet og sammenbrettet amerikansk flagg som lå på båra til faren hans da han ble begravd. Samt et assortert utvalg nipsfigurer i tre og porselen.

Et stort akvarium troner midt i stua. Rundt står ornamenterte kommoder og behagelige skinnstoler i små krukker står tørkede blomster og på veggene henger amerikanske variantene av elg i solnedgang-bilder. Dette like gjerne kunne vært huset til en familie på Løten i Nittedal eller hvor som helst i Norge.

Bob selv er rundt 170 cm høy rimelig slank (flertallet av amerikanerne er ikke overvektige) har som amerikanere flest briller og er riktig pratsom. Han snakker fort sier «you know» i annenhver setning og slår stadig ut med armene. For ham er kåringen som den typiske amerikaner blitt et kall.

– Noen ganger tenker jeg at det er mannen der oppe som har grepet inn og gjort det til min misjon å fortelle at det er helt greit å være gjennomsnittlig sier Bob og peker raskt opp i luften.

Tror på Gud

Bob Burns er troende praktiserende katolikk «oppdratt strengt religiøst» som han selv sier. Også dette er typisk amerikansk: 95 prosent av amerikanerne tror på Gud og for flertallet sier troen er «veldig viktig» i livet deres.

Også på andre holdningsspørsmål står Bob for verdier mange ser på som typisk amerikanske: Han er for stor individuell frihet mener for eksempel at dagens abortlov som gjør abort til en personlig frihet er riktig. Samtidig mener han at det er moralsk galt å ta abort. Han er for retten til å bære våpen men vil samtidig ha strengere våpenkontroll enn i dag.

Vi er på besøk få dager før Kongressvalget i USA. Bob følger med på valgkampen slik amerikanere flest gjør men er ikke spesielt begeistret for det han ser.

– Jeg bryr meg ikke så mye om storpolitikk men jeg følger med på lokalpolitikken. Det er det som skjer her som betyr noe. Politikk er et spill vet du de blir alle korrumpert før eller siden.

Men Bob skal stemme. Akkurat der skiller han seg fra flertallet amerikanerne i et mellomvalg hvor valgdeltakelsen gjerne er 35-40 prosent. Men flertallet amerikanerne er registrerte velgere og flertallet av dem er registrert demokrater. Der er Bob gjennomsnittlig.

Mange myter

Bob tar oss med på en rundtur i Windham. Der er Tony's pizza hvor han spiser hver gang han har fått lønn. Der er den lokale baseballbanen han nesten hver uke er innom for å heie på collegelaget. Der er elva hvor Bob drar for å fiske når han skal koble av. Der er en McDonalds. Der er en McDonalds til (aldri mer enn fem km unna). Og til slutt drar vi innom skolen hvor han har jobbet nesten hele yrkeslivet. Der blir jeg introdusert for kollegene hans.

– Bob's the man. Yeah he's the man sier en ung vaskehjelp med afrohår og smiler bredt.

– Mange har en idé om at vi amerikanere er dumme arrogante og overvektige. Men vi er like hardtarbeidende snille og velmenende som alle andre konkluderer Bob etter å ha vist fram sin gjennomsnittlige by. Det er også budskapet til forfatter Kevin O'Keefe.

– Det er så mange myter om hva som er en typisk amerikaner der ute. En gang fant jeg for eksempel på nettet et bilde av en fet person på Disneyworld med bildeteksten «En typisk amerikaner». Jeg ringte fotografen og hun fortalte hun hadde tatt bilde av den feteste hun fant. Vi viser fram det ekstreme og sier at dette er typisk. Det er ikke engang vitenskapelig riktig sier O'Keefe.

Vil bli som Bob

Selv hadde O'Keefe som konsulent i reklamebransjen i ti år levd av å si han kjenner folk flests behov da han bestemte seg for å finne ut hvem denne folk flest egentlig var. Etter en lang ferd rundt om i USA på jakt etter stadig nye statistikker endte han opp med vaktmesteren på skolen hvor han selv var elev som ung.

– Jeg var ikke fornøyd med at jeg endte opp hjemme igjen med en fyr jeg kjente som ung. Ingen ville tro det tenkte jeg. Men det var tilfeldig bedyrer O'Keefe. For ham ble jakten på gjennomsnittsamerikaneren også en personlig oppdagelsesreise.

– Hele livet mitt har jeg trodd at det er negativt å være gjennomsnittlig. Jeg har forsøkt å stikke meg ut å bli nummer én. Så finner jeg Bob og skjønner at for flertallet er den amerikanske drømmen å ha et helt vanlig trygt familieliv. Han vil ikke bli rik han vil ikke bli berømt han vil bare ha tid til dem som betyr noe for ham. Nå har jeg skjønt at jeg egentlig drømmer om å være gjennomsnittlig jeg også.

Mer fra Dagsavisen