Dette handler striden om USAs høyesterett om

Hva skjer nå?

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som døde 18. september 87 år gammel, var en av dommerne som var blant de mer liberale i Høyesterett. President Donald Trump sa ganske umiddelbart at han ønsket å erstatte henne så raskt som mulig. Han nominerte nylig Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer. Hun anses som konservativ, og er abortmotstander.

Senatet i Kongressen skal behandle nominasjonen, og justiskomiteen i Senatet har holdt høringer om Barrett denne uka. Senatets flertallsleder, republikaneren Mitch McConnell, har sagt det skal holdes en avstemning om nominasjonen før valget. Republikanerne har flertall i Senatet, og et flertall stiller seg bak denne tidsplanen. Etter en avstemning i justiskomiteen skal det holdes en avstemning i hele Senatet. Dette er ventet 23. oktober eller like etter det. Det trengs 51 stemmer i Senatet for å godkjenne Barrett. Republikanerne ser ut til å klare dette.

Hva handler striden om?

Demokratene mener den neste høyesterettsdommeren bør utpekes av den neste presidenten amerikanske velgere velger, fordi det kommer så tett på et valg, og at dette vil gi mer legitimitet til den nye dommeren og Høyesterett.

– Aldri før i i vårt lands historie har en høyesterettsdommer blitt nominert og satt inn i løpet av et pågående presidentvalg, sa Joe Biden nylig.

I mars 2016, da daværende president Barack Obama nominerte sin kandidat da en dommer skulle erstattes, nektet det republikanske flertallet i Senatet å behandle nominasjonen fordi det var i et valgår. Da var det åtte måneder før valget. Republikanerne som mener det stiller seg annerledes nå, begrunner det blant annet med at makten den gang var delt mellom en demokratisk president og et republikansk flertall i Senatet, mens Republikanerne i dag både har presidenten og flertallet i Senatet. Demokratene mener disse republikanerne vender ryggen til sine egne standpunkt fra 2016 fordi det nå er snakk om en dommer de ønsker.

Den politiske dragkampen handler i bunn og grunn om sammensetningen av Høyesterett. Den har til sammen ni dommere. Mens Ginsburg satt i Høyesterett, besto retten av fem dommere som ble ansett som konservative, og fire liberale. Dersom Barrett blir godkjent, vil det være seks dommere som er utnevnt av republikanske presidenter, og som anses som konservative, og tre som er utnevnt av demokratiske presidenter, som anses som liberale. Demokratene frykter dette vil vri Høyesterett ytterligere i konservativ retning.

Hvem er Amy Coney Barrett?

Amy Coney Barrett (48) underviste og forsket ved det katolske universitetet Notre Dame i delstaten Indiana i 15 år før Donald Trump nominerte henne til dommer i en føderal ankedomstol i 2017. Hun tok også utdanningen sin som jurist ved Notre Dame. Barrett er gift og har sju barn, hvorav to er adoptert fra Haiti. Barrett er en sterkt troende katolikk, og er abortmotstander.

Barrett har arbeidet for den nå avdøde høyesterettsdommeren Antonin Scalia, som omtales som hennes mentor. Han mente at grunnloven må tolkes bokstavelig i tråd med synet til dem som skrev den. Det synet deler Barrett. Slik tolkning av grunnloven kalles tekstualisme.

– Tekstualisme handler om å lese teksten ikke som et dokument som man skal tilpasse tidene, men noe som er statisk og litt hellig, sier Vårin Alme, kommentator i AmerikanskPolitikk.no i podkasten 2020, som er et samarbeid mellom Dagsavisen og AmerikanskPolitikk.no.

Hør hele podkasten her: 

Hva kan Høyesteretts sammensetning bety?

Demokratene frykter at Høyesterett, når det består av et klart flertall av konservative dommere, vil ta beslutninger som er i tråd med republikanerne i betente saker som kommer helt til domstolen. Det kan for eksempel gjelde saker som helsereformen, abortspørsmål, rettigheter for homofile, stemmerettigheter, klima, arbeidsrettigheter eller våpenlover.

Særlig abortspørsmålet har fått mye oppmerksomhet. Men saken som er mest nært forestående er helsereformen fra Obamas tid, «Affordable Care Act», mer kjent som Obamacare. 10. november skal Høyesterett begynne behandlingen av en sak som handler om hvorvidt Obamacare er grunnlovsstridig, og om, dersom domstolen mener en del av den er grunnlovvstridig, hele Obamacare er det og må avvikles. Beslutningen ventes i juni neste år.

Trump ønsker å fjerne hele Obamacare.

– Jeg tror ikke det er spesielt sannsynlig at hun, eller et flertall i Høyesterett, vil stemme for å slå ned hele «Affordable Care Act» basert på at én del kanskje er grunnlovsstridig, sier høyesterettskorrespondent Adam Liptak i The New York Times i avisens podkast The Daily.

Det kan også være at Høyesterett vil spille en rolle rett etter valget, dersom valgresultatet er omdiskutert. Trump har ikke villet bekrefte at han vil akseptere et valgtap og godta en ordet maktovertakelse.

Barrett ville denne uka ikke kommentere om hun ville avstå fra å delta i beslutninger rundt strid om valgresultatene.

– Er det sannsynlig at hun avstår? Det er ikke sannsynlig, men det er mulig, sier Liptak.

Hva har Barrett selv sagt?

Under grillingen av Barrett i Senatet stilte demokratiske senatorer henne spørsmål om meningene hennes i en rekke kontroversielle politiske saker, blant annet abort. Barrett ville ikke svare direkte på disse spørsmålene.

– Jeg kan ikke uttrykke meninger om saker eller binde meg til et spesielt resultat på forhånd, sa hun.

Hun sa at hun ikke vil la sin religiøse tro påvirke rettsavgjørelsene hun tar, og sier det ikke bør være domstolenes rolle å drive politikk.

– Myndighetenes politiske beslutninger og verdidommer må gjøres av folkevalgte politikere som står til ansvar overfor folket, sier Barrett.

Hvordan kan saken slå ut ved valget?

Nominasjonen av Barrett kan bety økt støtte til Republikanerne fra konservative velgere. Det kan også mobilisere motsatt, for Demokratene. Demokratene har lite håp om å få stanset godkjennelsen av Barrett.

I stedet håper de at saken, og grillingen av Barrett, skal virke negativt for Republikanerne og positivt for Demokratene. De har gitt striden rundt helsereformen mye oppmerksomhet. Helse er et tema som opptar mange velgere, og de demokratiske senatorene har denne uka brukt mye tid på Obamacare under høringene av Barrett.

Denne oppmerksomheten handler først og fremst om valget, påpeker Adam Liptak.

– Dette er mest rettet mot det amerikanske folket, som en påminnelse om at en lov som er blitt ganske populær, er under angrep av det republikanske partiet, sier han.

Les også: Derfor kan det gå uker før valgresultatet er klart