Brexit-drama i Storbritannia: Hva skjer?

Det er tett løp foran brexit-avstemningen i Underhuset i dag - men hele avstemningen kan bli utsatt. Her er hva som kan skje i dramaet i London i dag.

LONDON (Dagsavisen):

Hva skjer lørdag?

Parlamentet  kommer sammen for første gang på en lørdag siden Falklandskrigen i 1982: Planen er å stemme over den ferske brexitavtalen statsminister Boris Johnson og EU-ledere ble enige om torsdag. Det var en triumf for statsminister Boris Johnson da han i tolvte time ble enig med EU om en ny avtale torsdag.

Det ser ut til å være svært jevnt før avstemningen.

Lørdag morgen kan det se ut til at avstemningen risikerer å utsettes av regjeringen. Mer om det lenger ned.

Kan Johnson vinne?

Ja, det er fullt mulig, men det er umulig å si slik tallene står nå. Regjeringen trenger 320 representanters stemmer for å få flertall. Mange har sagt hva de vil stemme, andre har ikke bestemt seg eller ikke offentliggjort sin mening. 

Hvordan ligger det an?

Lørdag formiddag lå det an til at 302 er sikre på å stemme for avtalen, ifølge en oversikt fra BBC. De fleste av disse er konservative. 21 er uavhengige (mange eks-konservative), og ni er fra Labour.

Minst 301 vil stemme imot avtalen. Disse er hovedsakelig fra Labour. I tillegg er de fra de andre opposisjonspartiene, som Liberaldemokratene og skotske SNP, i tillegg til andre småpartier og uavhengige. Også det unionistiske DUP, som er støtteparti for regjeringen, er imot avtalen. Dette er av stor betydning og har skapt mye debatt.

36 representanter har enten ikke bestemt seg eller har ikke sagt hva de vil stemme på. Disse er fra Det konservative partiet, Labour og uavhengige. (Parlamentet har 650 representanter, men 11 stemmer ikke).

Hva skjer etter avstemningen?

I utgangspunktet skal Storbritannia ut av EU 31. oktober dersom flertallet stemmer for Johnsons avtale. Dersom flertallet stemmer imot, må regjeringen, ifølge en lov vedtatt av Underhuset i september, be EU om en utsettelse fra 31. oktober til 31. januar.

Så - blir brexit fullstending avklart i dag?

Fullt så enkelt er det ikke, som alt annet i brexit-prosessen.

Lørdag kom det meldinger om at statsministeren kan velge å utsette avstemningen og beordre at konservative representanter går hjem dersom parlamentet stemmer for et tilleggsforslag som er lagt fram:

Det som det siste døgnet har skapt en mer uklar situasjon, er et tilleggsforslag foreslått av representantene Oliver Letwin (tidligere konservativ, men kastet ut) og Hilary Benn (Labour). Dette forslaget, som ligger an til å få flertall, innebærer at regjeringen må be om en utsettelse av brexit også selv om Johnson får flertall i dag. 

Forslaget legges fram for å være helt sikker på å unngå en "no deal"-utgang underveis i prosessen med å få hele lovgivningen igjennom: Selv om det skulle bli flertall for avtalen, må parlamentet nemlig gjennom en prosess de neste par ukene for å godkjenne lovgivning rundt brexit. Politikere som frykter en "no deal" er redd for at de som ønsker en "no deal" skal forsøke å få dette gjennom innen lovgivningsprosessen er fullført de neste ukene.

Dette tillegget innebærer derfor at parlamentet holder igjen sin eventuelle godkjenning til etter at denne prosessen er gjennomført. 

Oliver Letwin sier forslaget ikke er fremmet for å stanse avtalen, men å hindre alle eventuelle forsøk på likevel å få en "no deal".  

Om Letwins forslag får flertall, kan det være at regjeringen utsetter avstemningen om brexit, om regjeringen tror den har reduserte sjanser for å vinne. 

Vil Storbritannia få en utsettelse av EU om landet ber om det?

Her har det kommet motstridende signaler. Frankrikes president, Emmanuel Macron har sagt at han ikke ønsker å innvilge en utsettelse. Men det er bred oppfatning om at EU trolig vil innvilge en utsettelse dersom Storbritannia ber om det.

Hvem står det på for å sikre at avtalen går gjennom?

Dette er de uavklarte som kan tippe balansen:

*Den konservative brexit-fløyen. De mest hardbarkede brexit-forkjemperne som stemte imot Mays avtale, medlemmer av den såkalte ERG-gruppen i partiet.

*Eks-konservative. Konservative representaner som ble kastet ut da de stemte mot regjeringen for å hindre en «no deal» tidligere i høst.

*Labour-rebellene. Labours ledelse og det meste av partiet er klart imot avtalen. Men det er en gruppe  Labour-representanter fra «leave»-kretser som kan tenkes å stemme på avtalen. Noen av dem har allerede sagt at de vil det, andre er usikre. Disse blir svært viktige. 

Les også: Kjempemarsj planlagt i London lørdag: tusener demonstrerer for ny folkeavstemning