Amy McGlone har mistet vannet hjemme på grunn av tørken. For å få vasket barna må hun til fellesdusjene utenfor kirken i Portersville. FOTO: HEGE TAKSDAL SKJESETH

Borer Californias brønner tørre

Den verste tørken på 100 år tvinger storbøndene i California til å bore dypere og dypere etter vann. Andre gir opp og flytter.

CENTRAL VALLEY (Dagsavisen): Sola er i ferd med å gå ned over jordene i Central Valley et par timers kjøretur nord for Los Angeles. Bak et lite hvitt hus mellom brune innhøstede hvete- og maisåkre, kobler gårdsarbeider Ines Cardenas vannpumpa fra en tankbil til en mørkegrønn plastbeholder som skal fylles opp med 2.600 gallon vann, nær 10.000 liter.

Det nok for familien på to voksne og fire barn i en drøy uke. Da må Cardenas låne tankbilen igjen, kjøre tre-fire kilometer for å fylle den opp, og pumpe vannet over i tanken bak huset. Han gjør samme jobben for naboen, som i likhet med Cardenas har en tørr brønn i hagen. Den 42 år gamle gårdsarbeideren regner med at han bruker rundt åtte timer i uka på å skaffe rent vann til familien og naboen. Det tar på, sier Cardenas.

– Det er fryktelig slitsomt å mangle vann. Det er ikke før du mister det at du forstår hvor avgjørende det er for det å leve. Og hvor mye vi bruker, sier Cardenas.

Vurderer å flytte

Det er bare to år siden han tok med seg kona og fire unger hit til Central Valley. De flyttet fra narkovolden i Michoacan i Mexico til fredelige California for barnas skyld, sier Cardenas. Men etter at brønnen bak huset ble tørr for 18 måneder siden, har familien begynt å tvile på om de har noen framtid i den landlige regionen. I likhet med en rekke innbyggere i de tørkerammede delene av California vurderer familien Cardenas å flytte.

Ifølge det internasjonale Røde Kors er mellom 25 og 50 millioner mennesker såkalte klimaflyktninger, mennesker som er blitt tvunget til å flytte på grunn av uvanlig store endringer i natur og miljø. De fleste kommer fra fattige land. Hvis ikke tørken snart tar slutt, vil noen kommer fra rike California.

– Vi orker ikke å bli stort lenger, vi må nok flytte. Vi tenker på Texas. Der har jeg hørt de både har vann og jobber, sier Cardenas og smiler.

Brønnen som har gått tørr var 150 fot dyp, rundt 45 meter, og familien har ikke råd til å bore dypere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lang tørke

Californias historisk lange tørke har vart i over fire år nå, og den merkes over alt i delstaten, fra jordbruk til byliv. Flere kaffebarer serverer bare kaffe i pappkrus for å unngå å bruke vann til å vaske opp kopper. Restaurantene har sluttet å servere glass med vann til gjestene, og venter til tørste kunder ber om det.

I Los Angeles har flere byttet ut den grønne hagen med kunstgress og plastplanter. Selskaper som spraymaler brune plener grønne har dukket opp og gjør det bra. Myndighetene deler ut bøter for vannsløsing, og naboer skuler på hverandre og anmelder bruk av vannspredere utenfor tillatt tid. Folk vasker bilene sine sjeldnere. Selskaper som jobber med vannlekkasjer må legge ned – det er ikke nok vann for vannskader.

Selv om regionen er vant til tørre tider, er denne pågående tørken verre enn noen kan huske, og den verste som noensinne er registrert. Ekspertene ikke i tvil om at tørken har blitt forverret på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

– Det ville vært ganske ille uansett, men tørken er definitivt verre på grunn av klimaendringene, sier A. Park Williams, en ledende klimaforsker ved Columbia Universitys Lamont-Doherty Earth Observatory.

Han har skrevet en omfattende rapport om tørkekrisen, og sier hovedårsaken til tørken er naturlige klimavariasjoner, men at klimaendringene står for mellom ti og 20 prosent av den nåværende tørken. Det kan høres lite ut, men det har store konsekvenser, understreker Williams, som selv kommer fra California.

– Der mange økosystemer ville vært presset til tålegrensen, presses de nå over den, sier Williams.

Han trekker fram skogbrannfaren som eksempel. En skog kan tåle langvarig tørke uten å være lett antennelig. Men blir det bare litt verre, er skogbrannen et faktum.

Californias lange tørkeperiode sammenfaller også med delstatens varmeste år noen gang. Ifølge the National Oceanic and Atmospheric Administration har de første ni månedene i 2015 vært de varmeste som noensinne er rapportert siden de begynte å registrere temperaturen i 1880.

2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne, etterfulgt av 2014, 2010, 2013, 2009, 2005 og 1998.

Sannsynligheten for at en tørke blir en tørkekatastrofe, som den vi ser i California nå, har blitt dobbelt så stor de siste 100 årene, ifølge Williams og hans medforfattere.

– Hver tørke vil bli verre. Det går mot en kronisk tørke i California, sier Williams.

Det betyr ikke at det ikke vil regne, men at det vil være mindre vann også i såkalte våte perioder. Det betyr også at delstaten må forberede seg bedre.

Myndighetene jobber med å regulere bruken av grunnvannet, noe de allerede gjør i mange andre delstater. Inntil videre er det fritt fram for boring.

LES OGSÅ: Klimaendringer truer matsikkerheten

Holder mandelfanen høyt

Alle elver vi kjører forbi er tørket ut for lengst. De er knusktørre, dekket av sand og ofte søppel. En bonde drar bøtter med sand opp fra det han sier for bare et par år siden var en elv han pleide å fiske i.

Langs veiene i den tørkerammede regionen er det likevel ikke langt mellom grønne mandeltrær og grener med modnende appelsiner og mandariner. Californias storbønder borer stadig dypere i jakten på vann, og det er lenge siden grunnvannet begynte å synke.

Det er brønner over alt i Central Valley. Noen er hvitmalte og lave, ofte ikke mer enn en meter høye, mens andre er store og høymoderne i grått stål i tre-fire meters høyde. Mange er allerede tørre, mens andre er i ferd med å suge opp de siste liter grunnvann. De dypeste brønnene koster opp til to millioner å bore. Til gjengjeld finner de grunnvann hele 400 meter under den tørre overflaten.

Mandelbøndene Michael og Josh Pitigliano er femte generasjons bønder i Central Valley, og har boret tre nye dype brønner siden tørken startet. Det har gått hardt ut over økonomien til den store familiegården på nær 1000 hektar. Og det går ut over grunnvannsbeholdningen i området. Hver eneste lille mandel krever nær fire liter vann.

Rådyr boring

Storbøndene har likevel ikke latt vannmangelen bremse dyrkingen av vannintensive nøtter og frukt som mandler, pistasjnøtter, appelsiner og druer. Til det er jorda for fruktbar, sier Josh Pitigliano.

– Å dyrke hvete eller linfrø her ville vært å kaste bort veldig god og fruktbar jord.

Brødrene er lei av kritikken mandelbønder har fått i amerikanske medier.

– Det har vært en veldig negativ dekning. Men som bønder er det vårt ansvar å produsere mat, vi kan ikke stanse på grunn av tørke, sier Josh Pitigliano frustrert.

To tredjedeler av USAs frukt og nøtteforbruk kommer nettopp fra California.

LES OGSÅ: USA vender verden ryggen

Bekymret for boring

Guvernøren i California, Jerry Brown, har pålagt byer i delstaten å kutte vannforbruket med 25 prosent. Bøndene må rapportere alt vannforbruk, og etterspørselen etter boretjenester har skutt i været etter at myndighetene varslet reguleringer. Det var allerede mange måneders ventetid for folk med tørre brønner og lyst til å bore dypere.

Det er sjelden regn her, og bøndene har så lenge de kan huske vært avhengige av den smeltede snøen fra fjellene i øst. De siste fire årene har det vært knusktørt, og knapt noe smeltevann.

Det er grunnvannet som holder liv i de mange tusen mandeltrærne på gården. Brødrene medgir at de er bekymret, selv om det har falt mer snø i år enn tidligere. I horisonten er fjellene dekket av et tynt lag snø.

– Det er klart vi er bekymret! Været endrer seg raskere enn før. Produksjonen har gått ned 15 prosent det siste året på grunn av varme og tørke, sier Josh Pitigliano.

Broren Mike nikker, med en voksende bekymringsrynke i pannen.

– Dette er vårt levebrød, og det kommer til å være levebrødet til ungene mine. Vi tar vare på jorda vår, insisterer han.

En by uten vann

I den lille byen Porterville har flere hundre husholdninger mistet vannet for lengst. I byens fattige del i øst har nesten ingen vann hjemme lenger. For dem som er utenfor byens vannettverk er det vanlig å ha egen brønn, enten i hagen eller på deling i nabolaget. Nå er mange av brønnene tørket ut. De minst ressurssterke har ikke sjans til å betale for å bore dypere, sier prest Roman Hernandez, som hjelper til med å dele ut vannflasker til tørste innbyggere.

– Hver dag er det en ny familie som har mistet vannet, forteller Hernandez.

På parkeringsplassen utenfor pinsemenigheten Assembly of God, har myndighetene satt opp dusjer for folk som ikke lenger har rennende vann i vask, dusj og doer. Her er åtte dusjer for kvinner og barn, en fellesdusj for menn, pluss to handikapdusjer. De minner om festivaldusjer, og ifølge prest Roman Hernandez kvier mange seg for å komme hit.

– Det er stigmatiserende og ukomfortabelt. Bare de som trenger det mest, kommer hit, sier Hernandez til Dagsavisen.

Han regner med rundt 40 til 50 dusjende i døgnet, avhengig av vær og vind.

Det begynner å bli kaldt om kveldene. Mørket har akkurat lagt seg da Amy McGlone kommer ut av et av dusjrommene med datteren Lily (8) og sønnen Quintin (10).

Et sosialt problem

Barna er våte i håret, og sier de er lei av å dusje i fellesdusjene, som i dag er ganske skitne.

Den lille familien har ikke hatt vann hjemme på ni måneder, og kommer til den hvite provisoriske dusjbygningen annenhver dag. De får plastflasker med drikkevann levert på døra, men må hente vann til vask og annet andre steder.

– Det er verst med doen, sier Lily, som går i tredje klasse.

– Vi må helle vann i doen etterpå fra store mugger. Vi kan ikke trekke opp. Det er ganske ekkelt.

Mor Amy McGlone (36) sier det verste er å vaske opp. Det er vanskelig å holde huset rent uten vann i krana.

– Du vet ikke hvor mye vann du bruker før du må bære det inn i huset selv. Det er fryktelig slitsomt. Jeg tenker på vann hele tida. Jeg blir gammel fort på denne måten, ler McGlone.

Hun har rødbrune kontaktlinser, og øynene lyser i skumringen. Hettejakka er åpen, og hun har en tatovering over brystet. Mangelen på vann er ikke familiens største problem. McGlone er arbeidsledig, og er avhengig av statlig hjelp for å fø barna. Men vannmangelen blir en ekstra byrde.

Både Amy McGlone og søsteren Amanda (21) ønsker seg vekk fra Porterville. Men uten jobb og uten sparepenger kommer de seg ingen vei foreløpig. Familien får sosialstøtte, men må selv hente vann til det lille hjemmet. Det hender Amy sykler til kjærestens hus og henter vann fra brønnen hans, som ennå har vann.

– Det er ikke bare bare å sykle med litervis av vann på styret. Men jeg blir sterk, sier McGlone.

Snø i horisonten

På gårdene og i småbyene i Central Valley snakker alle om snøen som skal komme. Det er meldt nedbør i år, og det har allerede regnet noen millimeter. Langt fra nok, men bedre enn ingenting.

Fjellene i øst er dekket av snø for første gang på fire år, sier mandelbøndene Michael og Josh Pitigliano. På nyhetene snakker meteorologene om orkanen El Nino, som skal bringe med seg snø og regn. Californias lange tørke kan være over for denne gang.

Mike Pitigliano er overbevist om at det vil regne og snø mer allerede denne vinteren. For det er nødt til å bedre seg snart.

– Jeg har alltid trua på bedre tider. Du er nødt til å være optimist for å være bonde, sier han.

Det er meldt regn til helgen. Han krysser fingrene.