44 millioner til mat og klær til Hellas

Situasjonen i mange nordmenns ferieland er nå så dramatisk for mange grekere at norske myndigheter har bestemt at norske EØS-midler skal gå til strakstiltak som matutdeling, klær, husly og legehjelp i Aten. 44 millioner kroner (5,265 millioner euro) skal bidra til å gjøre hverdagen litt lettere for mange av de hjemløse og fattige i den greske hovedstaden.

Medieoppslag den siste tida tegner et dystert bilde av et samfunn i alvorlige problemer:

Andelen grekere som risikerer å havne i fattigdom, har økt dramatisk og er nå blant den høyeste i EU.

Fattige og hjemløse sover på benker eller i trappeoppganger, andre har flyttet inn i huler i fjellene nord for Aten. Mange overlever på søppel de finner på gata. Syke har ikke lenger råd til medisiner eller helsetjenester etter at staten kuttet kraftig i helsebudsjettene og prisene økte. Hiv og malaria er på frammarsj.

Strenge sparekrav

Statssekretær Ingvild Stub (H) i Utenriksdepartementet sier det er greske myndigheter som ønsker at deler av EØS-midlene skal brukes på akutt krisehjelp.

- Årsaken er at Hellas har slitt med økonomisk krise i fem år. Det er heldigvis en bedring nå, men mange sosiale problemer gjenstår, mange er uten jobb og ville ha sultet om de ikke fikk mathjelp, sier hun.

Det er første gang norske myndigheter gir denne typen humanitær bistand avtalt direkte med myndighetene. Flere av hjelpetiltakene Norge nå støtter, driftes av Aten kommune, blant annet det såkalte Solidaritetshuset som gir hjelp til om lag 14.000 innbyggere i Aten. Hit kan fattige familier komme for å få seg en dusj, barna kan få kosedyr, og det finnes fulle hyller og esker med innsamlede, brukte klær og sko.

Greske myndigheter er underlagt et svært strengt spare- og kutteregime i de offentlige budsjettene. Det var kravet fra de internasjonale långiverne i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) da de innvilget kriselån på totalt 2.000 milliarder kroner til Hellas.

Offentlige utgifter er derfor kuttet med hard hånd de siste to årene, og budsjettene ser bedre ut, men bare fordi greske myndigheter har sluttet å betale regningene sine, mener kritikerne av långivernes strenge krav. Det norske bidraget til Solidaritetshuset i Aten gjør det mulig for kommunen å fortsette å drive tilbudet, ifølge Utenriksdepartementet.

Nye EØS-milliarder

Norge skal nå forhandle om nye EØS-milliarder med EU. De siste fem årene har Norge betalt rundt 14 milliarder kroner til EUs minst velstående regioner. Den totale potten har økt for hver femårsperiode, og da statsminister Erna Solberg møtte EU-kommisjonens president, Jose Manuel Barroso, i Brussel i desember, ymtet Barroso om at EU forventer at rike Norge fortsetter å bidra sterkt.

Nå venter Norge på en invitasjon fra EU om at forhandlingene om EØS-midlene kan starte. Prosjekter som går til sosial utjevning, som de siste hjelpetiltakene i Hellas, er kjernen av det regjeringen mener EØS-midlene bør brukes til framover, understreker statssekretær Ingvild Stub.

Det mener også økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

- EØS-midlene har som formål å jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Da er det fornuftig å bruke penger på humanitære formål som krisen i Hellas, sier hun til Dagsavisen.

Ulltveit-Moe har tidligere stilt spørsmål ved om en for stor andel av EØS-midlene brukes på kulturminne- og miljøvern som bevaring av slott og sjeldne dyrearter, framfor tiltak for arbeidsløs ungdom i et kriserammet Europa. Da Ulltveit-Moe deltok i Europa-utredningen, var hun blant utvalgsmedlemmene som mener Norge betaler for lite til EU. Det mener hun fortsatt.

- Rent objektivt er det ikke tilfelle at vi betaler så veldig mye til EU. Vi bruker mye mindre enn EU-land det er naturlig å sammenligne oss med. I tillegg har vi et ansvar fordi vi er så forferdelig mye rikere enn alle andre. Vi har råd til å være litt rause, sier hun.

iselin.moller@dagsavisen.no

Disse landene mottar EØS-midler

Støtte i millioner euro

Kilde: Europaportalen

Dette er EØS-midlene

EØS-midlene forhandles for fem år av gangen og utgjør om lag 1,8 milliarder euro (15 mrd. kr) for perioden 2009-14.

Norges andel utgjør om lag 97 prosent, mens EFTA-partnerne Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

EØS-midlene henger sammen med EØS-avtalen som gir Norge tilgang til EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital over grensene, på lik linje med EU-medlemmene.

EØS-avtalen har også en målsetting om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, og det er dette EØS-midlene skal bidra til.

Kilde: Europaportalen