– Jeg tror det er lurt å tenke mer strategisk når vi gjør innkjøp og lager avtaler om forsvarsmateriell. Vi bør legge til grunn at de vi velger som hovedsamarbeidspartnere er de vi har mest til felles med, sikkerhetspolitisk. Her kommer de nordiske landene først på lista. Det gjør Norge til en viss grad i dag også, og innkjøpet av tyske ubåter er jo et eksempel på det. Vi er nødt til å velge samarbeidspartnere med omhu.
Det sier Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant fra SV og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen til Dagsavisen.
– Vi mener også vi burde gjort dette i forbindelse med kjøp av kampfly. Der valgte vi dessverre å kjøpe amerikanske F-35, som har vist seg å være både dårligere og dyrere enn forventet. Vi burde ha samarbeidet med Sverige, men det var et stort press fra både Nato og amerikansk våpenindustri i forkant av det kjøpet, mener Fiskaa.
Les også: Tre år etter trusler om bøter: Lærerne er fortsatt ikke rustet til å håndtere vold (+)
Rekordstor enighet
Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og første nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, mener forsvarsforliket fra i sommer er historisk.
– Vi er helt avhengige av å investere mer i vårt eget forsvar. Vi har gjort mye de siste årene, og nå kommer også denne veldig store økningen de neste tolv årene. Rent sikkerhetspolitisk må vi jo si at denne økningen dessverre er nødvendig, sier Aukrust. Han fortsetter:
– Det kommer til å ta en mye større andel av statsbudsjettet hvert år, og derfor var det veldig fint og viktig at man klarte å få samlet Stortinget bak dette i den graden man gjorde. Slik håper vi denne beslutningen står seg over tid, uavhengig av hvem som styrer.
Fiskaa er enig med Aukrust, men mener forsvarsforliket er for lite mannskapsfokusert.
– SV er en del av forsvarsforliket. Grunnen til det er fordi vi mener det trengs en økning av den nasjonale forsvarsevnen. Dette forliket legger til rette for det. Men det er ikke dermed gitt at vi vil være enige alle tiltak som omhandler oppfølging av dette i fremtiden. Det er ulike tilnærminger i forsvarspolitikken. Det vi særlig er opptatt av er satsing på personell, sier Fiskaa, og presiserer:
– Det har vært en ubalanse mellom store investeringer i forsvarsmateriell opp mot satsingen på personell. Vi opplever at det har vært en nedprioritering av personell, og den er ikke rettet opp i enda. Vi synes ikke dette forsvarsforliket gjør nok for å rette opp i dette.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Opprusting
Det er ingen hemmelighet at Norge kjøper store mengder forsvarsmateriell fra USA. Flere og flere tar til orde for en økt produksjonskapasitet i Europa etter valget i USA.
– Som europeere er vi fullstendig klar over, selv uten at Trump minner oss på det, at vi er nødt til å øke bidragene til Nato. Det er tross alt ikke i vår interesse å være minstebidragsytere.
Det sa Roberto Cingolani, sjef i den italienske ammunisjonsbedriften og forsvarsgiganten Leonardo til Financial Times denne uken.
– Vi kan ikke bli overrasket om mye av EUs forsvarsmidler ender opp med å gjøre amerikanske selskaper rikere. Industrien vår er fragmentert, og målet er å utvikle produkter og teknologi som gjør oss langt mer konkurransedyktige i møte med mye større land som bruker langt mer penger enn oss på forsvar, har Cingolani tidligere sagt, ifølge Financial Times.
Den norske ammunisjonsprodusenten Nammo opplevde i 2023 en økning i ordre på 71 prosent, totalt 25,4 milliarder norske kroner, ifølge deres årsrapport. Selve omsetningen endte på om lag 9,2 milliarder kroner det samme året.
På spørsmål om langtidsplanen Stortinget oppnådde rekordstor enighet om er tilstrekkelig, sier Thorstein Korsvold, informasjonsdirektør i Nammo til Dagsavisen at myndighetene har gjort mye riktig.
– Det aller viktigste er nok å sikre en industriell kapasitet som kan være tilstrekkelig i en krisesituasjon, og ikke utelukkende innrette kapasiteten etter hva som er bedriftsøkonomisk riktig i fredstid. Norske myndigheter har imidlertid gjort mye riktig her i 2024, og fortjener ros for det, sier han.
Videre sier han at det er viktig å fokusere på blant annet langsiktige kontrakter og en solid underleverandørkjede, slik at man unngår flaskehalser i produksjonen.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Transatlantisk trøbbel
USAs tidligere og fremtidige president Donald Trump har vært tøff i tonen mot Nato, som han mener ikke betaler sin andel av det felles forsvaret. CNN skrev tidligere i år at Trump sa han ville «oppfordre Russland til å gjøre hva helvete de ville» mot Nato-allierte som «ikke betaler sin andel».
Morten Wold, stortingsrepresentant for Frp og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, mener det er på tide å satse på forsvaret uavhengig av hva som skjer i USA.
– Det er helt nødvendig, uavhengig av president i USA, å styrke Europas forsvarsevne. Vi ser nå at europeiske land, i likhet med Norge, bygger opp egne kapasiteter og kapabiliteter. Et tettere samarbeid i Europa vil være nødvendig for å bygge europeisk sikkerhet sterkere, sier Wold.
Han er ikke fremmed for at økt produksjon av europeisk forsvarsmateriell kan erstatte amerikansk, men at det er Forsvaret som best fatter de beslutningene.
– Det er Forsvaret som best vet hvilke typer materiell det behøves. Jeg vil ikke spekulere i dette, men det er mange typer materiell som utvikles og produseres i Europa som antakelig kan erstatte noe amerikansk materiell. Det vil styrke europeisk egenproduksjon og utvikling, og det er viktig at NATO-landene samarbeider, sier Wold.
Wold ønsker ikke å spekulere i hva Trump eventuelt vil gjøre med Nato eller støtten til Ukraina, men understreker viktigheten av at europeiske Nato-land må gå sammen og produktutvikling og samarbeide bedre om logistikk og evne til å fungere samlet i en potensiell krigssituasjon.
Aukrust mener også satsingen på bedre forsvarsevne i Europa har vært aktuelt før Trump ble president første gang. Men han understreker alvoret i situasjonen.
– De fleste tar det hele med stort alvor, for det er et stort alvor. Dette er ikke kun teori – det er krig midt i Europa. Det tas liv hver eneste dag i Ukraina. Det er andre land som føler dette enda tettere på kroppen enn det vi gjør i Norge, sier Aukrust.
– Vi har jo nylig hatt valg i Moldova, der de sannsynligvis har opplevd mye valgpåvirkning fra Russland. De sier jo rett ut at «vi er de neste, om Ukraina faller». Den tidligere estiske statsministeren Kaja Kallas har jo sagt hun våkner hver morgen med en frykt for russiske styrker i sitt eget land.
Videre understreker han viktigheten av spesielt et nordeuropeisk samarbeid, nå som både Sverige og Finland er med i Nato.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Skeptisk
Fiskaa er mer skeptisk til Trump enn sine kolleger i utenriks- og forsvarskomiteen.
– Jeg tror det er ganske sikkert han vil minimere støtten til Ukraina. Akkurat på hvilken måte og når det skjer vil jo eventuelt vise seg. Men at en ny Trump-administrasjon ikke er spesielt interesserte i å støtte Ukrainas forsvarskamp, det er jo ganske tydelig for alle, sier Fiskaa.
Hun mener det er usikkert om Trump rent formelt vil få USA ut av Nato, men mener det er opplagt at Trump er mindre interessert å stille opp for allierte i Nato enn tidligere presidenter.
– USA er fokusert på Kina, og det kommer vi til å se tydeligere i årene som kommer. Det har en del å si for vår sikkerhet. Vi har jo gjort oss veldig avhengig av USA i lang tid. Vi har lagt alle eggene i en kurv, og har satset på at de skal stille opp for oss uansett hva saken gjelder i stedet for å satse på egen forsvarsevne. Dette gjør oss mer sårbare enn det vi hadde trengt å være, sier Fiskaa.
Torsdag morgen sa også SV-leder Kirsti Bergstø i NRKs Politisk Kvarter at hun ikke «stoler på en bølle på ytre høyre fra USA».
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Handel er ikke bare handel
Ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), har mengden våpen Norge har kjøpt fra USA økt med 85 prosent på ti år. Hovedårsaken til dette er blant annet kjøpet av jagerflyet F-35, noe som også vil sørge for en langsiktig handel med USA i overskuelig fremtid på grunn av deler til flyene. Norge fikk sine første F-35 jagerfly levert i 2017, opplyser Forsvaret.
Karsten Friis er forsker hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han mener eierskapet i de ulike selskapene ofte er uhyre sammensatt, men sier at handelen med USA er stor.
– Vi kjøper jo for eksempel F-35 og P-8 fly fra USA. Det er veldig mange bedrifter, for eksempel Kongsberg-Gruppen og Nammo i Norge, som har fabrikker i USA. Det samme gjelder Frankrike, Storbritannia og så videre. Dette gjelder også andre veien. Amerikanske selskap eier mye europeisk forsvarsindustri. De er medeiere i hverandres bedrifter, sier Friis til Dagsavisen.
Trump har lenge vært bekymret for at de ikke blir behandlet rettferdig i verdenshandelen, og har blant annet truet med straffetoll på alle utenlandske varer. Friis mener forsvarsmateriell skiller seg ut fra ordinær handel. Men om europeiske selskaper eier fabrikker i USA som skaper amerikanske arbeidsplasser, kan tonen fort endre seg.
– Det kommer an på hvordan man ser på hele handelsbildet. Frankrike produserer stort sett eget forsvarsmateriell. Der er da andre varer viktigere enn forsvarsmateriell. Men det har jo vært en diskusjon om vi skal bygge opp en europeisk forsvarsindustri som konkurrerer med USA. Amerikanerne gjentar stadig at Europa bør stå mer på egne bein forsvarsmessig, men samtidig ønsker de at vi fremdeles skal handle amerikansk.
Men for mange europeere betyr det å styrke seg militært også å styrke egen industri, påpeker Friis.
– Derfor er det en viss spenning over Atlanteren når dette diskuteres. USA vil absolutt ikke utelukkes fra det europeiske markedet, sier han.
– Dette er en løpende debatt som også spiller over i forsvarspolitikken.
Friis viser til et tidligere planlagt salg av franske jagerfly ved navn Rafale til Egypt. Salget ble stanset fordi det var amerikanske komponenter i flyenes missiler, og USA tillot ikke videresalg. Det er slike begrensninger på egen handlefrihet særlig Frankrike ønsker seg bort fra.
– Politikken er veldig sammensatt med industrien her, sier han.
– Vår aller største vanlige handelspartner er Europa. Når det kommer til forsvarsmateriell er diskusjonen en litt annen, da vi blant annet har kjøpt en rekke F-35 jagerfly av amerikanerne. Men når det kommer til investeringene i langtidsplanen kjøper vi jo blant annet undervannsbåter av Tyskland. Diskusjonen om nye fregatter er ikke helt konkludert enda, så det gjenstår å se om vi skal handle med USA, Storbritannia, Frankrike eller Tyskland, for eksempel, sier Friis.
Les også: Ekspert: – Trumps seier gir Vladimir Putin en stor fordel
Les også: Kommentar: Historiens dom kan bli brutal for Joe Biden (+)
Les også: Kommentar: Slik kan Trump snuble i kappløpet med Kina
