Morales, som styrte landet fra 2006 til 2019 har forsøkt å få partiet MAS til å nominere ham på nytt. Det setter landets øverste domstol en stopper for med kjennelsen som ble kunngjort fredag.
Der fastslår retten at presidenter i landet kun kan sitte i to perioder, enten de følger umiddelbart etter hverandre eller ikke.
– Dette er uten tvil starten på en ny ære i boliviansk politikk, sier parlamentariker Marcelo Pedrazas fra opposisjonen.
– I 2025 kommer vi til å ha et valg uten Morales på stemmeseddelen.
Ekspresidentens advokat, Orlando Ceballos, anklager retten for å være politisk motivert.
– Hva er det de prøver å gjøre? Kvitte seg med MAS, å diskvalifisere Evo, det er målet deres sier han i et radiointervju. Ceballos sier de vil ta opp saken med den interamerikanske menneskerettskommisjonen.
Etter de to første periodene sine fikk Morales medhold i en domstol om at han kunne stille igjen fordi den første perioden hans var før grunnloven ble endret i 2009. For fem år siden stilte han til valg for en fjerde periode, men rømte landet etter at det oppsto uenighet om resultatet med påfølgende uro i landet.
Morales’ tidligere mentor – og nå rival – Luis Arce ble valgt til president i 2020.
