Republikanernes Donald Trump blir USAs neste president – og dermed landets president for andre gang, etter sin første periode i 2017-2021. Demokratene og Kamala Harris klarte ikke å slå Trump i de viktige vippestatene denne gang.
Nå er spørsmålet hva «Donald Trump 2.0» vil bety, både nasjonalt og for verden.
Frykter Trumps USA
– Jeg tror Trump-seieren utgjør en stor fare for USA og det amerikanske demokratiet. For denne gangen er Trump mye bedre forberedt, og han får med seg sine egne folk inn, sier den amerikanske statsviteren Merrick Tabor til Dagsavisen.
Han er foreleser på Fakultet for statsvitenskap ved Stockholms Universitet.
– Jeg tror Trump nå vil forsøke å konsentrere presidentens makt i USA. Han vil for eksempel forsøke å styrke kontrollen over det føderale embetsverket, sier Tabor, som viser til det såkalte Project 2025, som var et hett tema i valgkampen.
Avtroppende president Joe Biden har kalt prosjektet bevis på at Donald Trump ønsker å innføre autoritær, høyreekstrem politikk, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Trump selv har nektet for at han kjenner til prosjektet. Dokumentet om Project 2025 er skrevet av tenketanken Heritage Foundation i samarbeid med en rekke andre organisasjoner på amerikansk høyreside.
Project 2025
I praksis er imidlertid mange av Trumps nærmeste rådgivere og personer som trolig får plasser høyt i en eventuell Trump-administrasjon, tungt inne i prosjektet. Blant annet sitter Russ Vought både i Republikanernes programkomité og høyt oppe i Project 2025.
Tenketankens 922 sider lange bok «Mandate for Leadership» ble publisert i april. Sentralt i prosjektet er en dramatisk omstrukturering av det føderale embetsverket.
Presidentembetet skal få langt mer makt, og opptil 50.000 statlig ansatte kan få sparken – og bli erstattet av Trump-lojalister, har nyhetsbyrået AP skrevet.
– Det er snakk om at Trump kommer til å ha lange lister med navn. Han vil avskjedige et tusentalls føderale tjenestemenn, og heller erstatte dem med såkalt «lojale tjenestemenn» som hjelper Trump og vennene hans, sier Merrick Tabor.
USA, Nato og Ukraina
Dessuten knytter det seg stor spenning til hva Trump vil gjøre med både USAs forhold til Nato og Russlands krig i Ukraina. Trump har tidligere truet med å trekke USA helt ut av Nato, og har i tillegg uttalt at han kan avslutte Ukraina-krigen på 24 timer.
Trumps visepresident J.D. Vance, som har vært en sterk motstander av å gi mer økonomisk støtte til ukrainerne, har uttalt at en såkalt demilitarisert sone kan bli løsningen i Ukraina. Vance antydet samtidig at Ukraina som en del av løsningen må si seg villig til å gi en «nøytralitetsgaranti» overfor Russland, med lovnad om å ikke bli Nato-medlem eller bli del av øvrige «allierte institusjoner».
– Trumps viktigste pressmiddel mot Ukraina blir at han kan stanse den omfattende støtten USA nå gir – både i form av våpen og ammunisjon, men også etterretning og annet, sier Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole, til NTB og advarer:
– I verste fall kan det bety at Ukraina presses til å inngå en ufordelaktig fredsavtale, eller miste amerikansk støtte og dermed stå i større fare for å tape krigen.
Les også: Første stat som opphever abortforbud (+)
Kongressens grep i 2023
Når det gjelder USAs Nato-medlemskap, har Kongressen gjort det vanskeligere å trekke seg ut av alliansen. Merrick Tabor peker på at den amerikanske Kongressen i desember 2023 vedtok at presidenten formelt ikke kan gå ut av NATO uten at to tredjedeler av Kongressen gir grønt lys.
– Men i lengden kan det bli en vanskelig situasjon uansett, for presidenten kan ikke tvinges til å engasjere seg i Nato, påpeker Merrick Tabor til Dagsavisen.
Han tror Donald Trump vil ha en helt annen innstilling til Russland og Ukraina-krigen enn det Biden-administrasjonen har hatt, og sier situasjonen for Ukraina kan bli veldig vanskelig nå.
– Dermed må jo de andre Nato-landene ta stilling til hva de vil gjøre. Skal man fortsatt stille opp for Ukraina? Sier statsviteren.
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Innvandring, økonomi og abort
Innvandring blir også et stort tema for Trump i hans andre presidentperiode. Valgkampen til Trump har i stort vært bygget på retorikk nettopp mot innvandrere i USA. Han har lovet å gjennomføre den største innenlandske deportasjonen i USAs historie – som både kan innebære bruk av nasjonalgarden og interneringsleirer.
Mer enn én av fire amerikanske velgere svarte at økonomien var den viktigste saken for dem i årets valg. Trump har blant annet kommet med en rekke løfter om skattekutt. Den nyvalgte presidenten har for eksempel sagt at han skal forlenge og utvide alle skattekuttene han selv sto bak i 2017.
Det er også ventet at USAs linje i tollpolitikken mot Kina kommer til å fortsette – sågar tilspisses ytterligere.
Handelskonflikten mellom USA og Kina startet med Trump, men demokratiske Joe Biden har videreført straffetollene og innført en rekke nye restriksjoner rettet mot kinesiske teknologiselskaper.
– Jeg tror det bare skrus enda mer til under Trump, da på alle områder, som tollsatser, sanksjoner, proteksjonisme og subsidier, sier Øystein Tunsjø, professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, til NTB.
Om abort har Trump vært mer vag. I fjor vår sa han at abortlovgivingen burde være opp til de ulike delstatene. Han har avstått fra å undertegne et nasjonalt forbud mot abort, samt avvist at tilgangen på abortpiller skal fjernes.
Les også: Trumps planer: – Jeg vil rive den i to og kaste den ut på dag én
Les kommentar: Harris betalte prisen for Biden
Les også: Trump: – Vi har en ny stjerne, en stjerne er født – Elon
---
Fakta om Donald Trump
- Donald J. Trump ble født 14. juni 1946 i Queens, New York
- Gift med Melania Trump. Fem barn fra tre ekteskap
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik.
- Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken. I 1999 forsøkte han å bli nominert som presidentkandidat for Reformpartiet, men trakk seg. Han vurderte også å stille som presidentkandidat i 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget i november 2016.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham.
- Tiltalt i en rekke saker, blant annet for forsøk på å omgjøre valgresultatet i Georgia i 2020.
(Kilde: NTB)
---
