«The Gerry-mander»: Slik omtalte avisen The Boston Gazette guvernør Elbridge Gerrys nye opptegning av valgdistrikt i Massachusetts i 1812. Avisen mente de nye valgdistriktenes form minnet om en salamander, og døpte dem derfor Gerrymander, ifølge Smithsonian Magazine. Begrepet har siden blitt synonymt med praksisen hvor politiske partier manipulerer grensene for valgkretser for å oppnå fordeler ved valg.
Enkelt forklart er gerrymandering når valgkretser tegnes opp på en slik måte at de som stiller til valg sikrer seg flertall. Det krever kunnskap om hvilke velgere som finnes i hvilke deler av staten eller byen man stiller til valg i, og er i dag høyst kontroversielt. Likevel er det utbredt, på begge sider av politikken.
Arven etter Elbridge Gerry har i økende grad blitt en viktig del av amerikansk politisk strategi 212 år senere.
For i tillegg til å velge mellom presidentkandidater, må amerikanerne velge representanter til både Representantenes hus, og Senatet i november. Da spiller det en rolle hvordan valgdistriktet man tilhører er delt inn.
Les også: – Vance kan vise seg å bli tungen på vektskålen i valget (+)
Mye makt til delstatene
Valgdistriktene defineres vanligvis på delstatsnivå etter hver folketelling, som finner sted hvert tiende år i USA. Basert på folketellingsdata justeres grensene for distriktene for å sikre at hver velger har omtrent lik representasjon. I mange stater er det delstatsforsamlingen, eller den lokale myndigheten, som har ansvaret for å tegne disse grensene. Praksisen gir vanligvis det partiet som har flertall muligheten til å påvirke opptegningen i sin favør.
Noen stater har etablert uavhengige kommisjoner for å forhindre politisk manipulasjon av valgdistriktene. Resultatet av ny opptegning kan ha stor innvirkning på politiske valg, ettersom måten distriktene er tegnet på enten kan øke, eller redusere konkurransen mellom partier.
Les også: Den siste reisen i en kiste av sopp, papp eller trevirke? (+)
Mer rettferdig enn tidligere
Effekten av gerrymandering er moderat i årets valg, mener Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap og USA-ekspert ved Høgskolen på Veslandet.
– Konkurransen mellom de to partiene om kontroll i Representantenes hus ser ut til å bli ganske rettferdig og jevn i år. Republikanerne har altså ikke lenger den store valgfordelen de fikk ut av gerrymandering på 2010-tallet. I sist kongressvalg fikk republikanerne omtrent 51 prosent av stemmene og 51 prosent av setene, sier Mjelde til Dagsavisen.
Mjelde sier effekten av Republikanernes gerrymandering er noe redusert, fordi Demokratene har jobbet mot den.
– Demokratene har tatt flere effektive grep for å redusere fordelen gerrymandering tidligere ga republikanerne. De har vunnet frem med rettsprosesser, og driver selv med gerrymandering. Dessuten tok republikanerne gerrymanderingen sin omtrent så langt det var mulig på 2010-tallet. Intet tre vokser inn i himmelen. En korreksjon lå i kortene 10 år senere, sier Mjelde og legger til:
– I et topartisystem som det amerikanske klarer ingen av partiene å manipulere systemet til en varig fordel for seg selv. Partiene er lærende organisasjoner og må nødvendigvis tilpasse seg, ellers hadde de dødd ut.
Skader demokratiet
– Valg er en måte å holde politikere ansvarlige for det deres velgere ønsker, men hvis politikere sitter i trygge seter, garantert å vinne med en relativt komfortabel margin, er det mindre insentiv til å lytte til det velgerne vil ha.
Det sier valgforsker og professor i statistikk ved Harvard universitetet, Kosuke Imai, til avisen The Harvard Gazette.
Imai har forsket på hvilken effekt gerrymandering har på utfallet av valg, og på kvaliteten av demokratiet i USA. Han mener praksisen skader demokratiet.
– Gerrymandering ender opp med å redusere valgkonkurransen. Som et resultat blir mange flere sittende representanter gjenvalgt. Og valgresultatene har en tendens til å være mindre jevne enn de forutsagte marginene, sier Imai.
Les også: – Bedre å ta bilferie til Danmark og se sjiraffer der enn å dra til Afrika (+)
Diskriminerer
Svarte velgere ble ulovlig diskriminert da Republikanerne i Alabama tegnet opp delstatens sju nye valgdistrikter i 2021. Det slo en føderal domstol fast etter sterke protester samme år, skriver The Guardian. Distriktene måtte derfor tegnes opp på ny.
– Svarte velgere har mye mindre mulighet enn andre fra Alabama til å velge sine kandidater til Kongressen, heter det i kjennelsen.
Senere bekreftet også USAs høyesterett at det var ulovlig diskriminering som hadde foregått i Alabama da republikanske lovgivere tegnet opp nye valgdistrikt.
Rundt en fjerdedel av Alabamas befolkning er svarte, men etter ny opptegning i 2021 var det kun ett kongressdistrikt i delstaten hvor svarte velgere utgjorde et flertall. Skjevheten er et klassisk eksempel på hvordan gerrymandering ender opp med å skape urettferdige forskjeller som ikke er basert på antallet personer i et valgdistrikt, men heller diskriminerende faktorer som etnisitet, kjønn og hudfarge.
Les kommentar om landslaget: Norsk kollaps på første klasse (+)
---
Fakta om gerrymandering
- Gerrymandering er en betegnelse for «valggeometri», det vil si oppdeling av en stat i valgkretser på en slik måte at et enkelt parti får fordeler ved det.
- Ordet er amerikansk-engelsk, etter Elbridge Gerry, guvernør i Massachusetts og USAs visepresident i perioden 1813-1814. Gerry ble beskyldt for å trekke grensene for valgkretsene på en måte som favoriserte hans eget kandidatur.
- En av valgkretsene ble i en vitsetegning i Boston Gazette påstått å ha form som en salamander; derav ‘gerrymander’.
Kilde: Store Norske Leksikon
---
Helge Simonnes: I møte med Trump-familien er det lett å bli mistenksom
Klar republikansk fordel
Ifølge den juridiske tenketanken Brennan Center for Justice, gir skjevt tegnede valgdistrikt Republikanerne store fordeler i 11 delstater ved årets valg i november. Hovedsakelig i Sørstatene og Midtvesten.
– Begge partier drev med gerrymandering etter folketellingen i 2020, men totalt sett favoriserer kartene i denne valgsyklusen sterkt republikanerne. Hovedsakelig på grunn av aggressiv gerrymandering i de republikanske bastionene i Sørstatene og Midtvesten. Vi anslår at denne gerrymanderingen vil gi Republikanerne en fordel på rundt 16 seter i Representantenes hus i kappløpet om å kontrollere Kongressen i 2024, sammenlignet med rettferdige kart, skriver Brennan Center for Justice.
Les også: Teaterforestillingen «Stumfilm» lokker fram det bestialske (+)
Fikk ikke gjennomslag for valgreform
I 2022 gikk president Joe Biden på et nederlag i Senatet i sitt forsøk på å få plass en ny valgreform. Demokratene foreslo blant annet å gjøre valgdagen til en føderal helligdag og sikre tilgangen til forhåndsstemming og poststemming. Biden sa at han var skuffet over at Senatet «ikke har stått opp for demokratiet».
Forhåndsstemmingen er nå i gang i USA. Så mange som 60 prosent av Demokrater stemte via poststemme i 2020, mot 32 prosent av Republikanere som gjorde det samme. Det viser en forskningsrapport fra universitetet MIT.
Til tross for Donald Trumps hyppige falske påstander om at poststemmer er preget av svindel, har republikanerne gjort flere tiltak for å oppmuntre til tidlig stemming 2024-valget, skriver The New York Times.
Hannah Gitmark: De fremstiller Norge som et mislykket land
Les også: Einstürzende Neubauten er fortsatt i en klasse for seg (+)
