Verden

Tror ikke Nasrallahs død vil knekke Hizbollah

– En slik bevegelse blir ikke slått ut av at leder er borte, sier Midtøsten-ekspert Bjørn Olav Utvik. Men hvordan vil Iran reagere?

Hizbollah bekrefter at Hassan Nasrallah, den libanesiske militsens leder gjennom 30 år, ble drept i de israelske luftangrepene mot Beirut og områder sør i Libanon fredag kveld og natt til lørdag.

Samtidig skriver de i en uttalelse at de skal fortsette angrepene mot Israel. Uttalelsen er gjengitt i et innlegg på Telegram.

– Var han så viktig at Hizbollah nå nærmest ligger med brukket rygg?

– Nei det tror jeg ikke. Han kom jo selv inn da den første lederen ble drept av Israel. Jeg har liten tro på at det er et avgjørende tap for Hizbollah om han er drept, sier Bjørn Olav Utvik til Dagsavisen.

Han er professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

– Dette er bevegelser med en sterk ideologi og en sterk og bred organisasjon, og det kommer stadig nye inn og fyller rekkene. Det betyr ikke at Nasrallahs død ikke er et tap, men selv om han har vært leder i lang, lang tid har jeg liten tro på at hans død er noe som i seg selv vil knekke Hizbollah. Det er ikke sånn at en bevegelse blir helt slått ut av at en leder blir borte, sier Utvik.

Professor Bjørn Olav Utvik, UiO.

Israel har drept mange ledere

Han viser til at Israel har en lang tradisjon for å ta ut fiendens ledere.

– Det er jo ikke bare disse Hamas- og Hizbollah-gruppene, de har henrettet en rekke PLO-ledere gjennom årene. Blant annet tok de nestlederen til Yasir Arafat i Tunis (Abu Jihad i 1988, red.anm.). De mener tydeligvis at dette er en viktig måte å slå til på, selv om det bare betyr at organisasjonene kommer tilbake med nye ledere.

---

Hizbollah

  • Sjiamuslimsk islamistisk bevegelse dannet i 1982 som et svar på Israels invasjon av Libanon.
  • Støttet av Iran, som også bidro til å grunnlegge bevegelsen.
  • Har vært ledet av Hassan Nasrallah, som ikke har vist seg offentlig på mange år. Lørdag 28. september bekreftet Hizbollah at Nasrallah ble drept i israelske angrep i Beirut.
  • Har en militær og en politisk gren. Partiet og organisasjonen er representert i nasjonalforsamlingen og regjeringen i Libanon.
  • Lyktes i 2000 med å drive israelske styrker ut av Sør-Libanon.
  • I 2006 kom det til ny krig mellom Israel og Hizbollah, der tapene og ødeleggelsene var langt større på libanesisk side enn i Israel.
  • Står på USAs terrorliste. Hizbollahs militære gren er oppført på EUs terrorliste.
  • Nekter å rette seg etter en FN-resolusjon som krever avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon.
  • Har deltatt med titusenvis av soldater på president Bashar al-Assads side i krigen i Syria.

Kilde: U.S. State Department, EU, NTB

---

– Hvilke utsikter er det for fred?

– Ikke veldig mange på kort sikt, men noen ganger kommer stormakter på banen når det virkelig drar seg til. Som mange sier, har USA et tak på Israel. Og hvis de virkelig vil kan de stoppe å sende våpen eller gjøre andre ting som svir for Israel, men hittil er det ingenting som tyder på at amerikanerne vil det.

– Når det gjelder Hizbollah, har de sagt at det må bli en våpenhvile i Gaza, mens det meste nå jo tyder på en videre konflikt og opptrapping. Så spørs det hva slags opptrapping, sier Bjørn Olav Utvik.

– Ja, hva slags opptrapping kan du se for deg?

– En israelsk bakkeinvasjon i Libanon er nærliggende å tenke seg, men det kommer litt an på hvor mye Hizbollah er slått ut eller ikke slått ut – hvor mye de har av raketter og våpen, og hvor operativ organisasjonen er etter alt som har skjedd.

Massive ødeleggelser etter israelske flyangrep i Choueifat, sørøst for Beirut, lørdag.

Netanyahu og verdenssamfunnet

– Bryr Netanyahu seg overhodet om reaksjoner som kommer fra verdenssamfunnet?

– Nei, men til nå så er reaksjonene fra verdenssamfunnet delt. USA leverer både våpenstøtte og annen økonomisk støtte i stor skala til Israel. Ingenting tyder på at verken Biden/Harris, og enda mindre Trump, har tenkt til å sette hardt mot hardt mot Israel, sier Utvik.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, her fra besøket i FN fredag.

I tillegg er det bred oppslutning i Israel om krigen mot Hamas og krigen mot Hizbollah blant den jødiske majoritetsbefolkningen, påpeker han.

– Så i øyeblikket er det ikke noe som bremser Netanyahu veldig tydelig, og da føler han nok at de har fri bane. Det er en kostnad når det gjelder verdenssamfunnet ellers, men så lenge ikke USA setter ned foten, virker det ikke som om det har noen umiddelbar betydning.

Tilhengere av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah viser sin hyllest in byen Sayda i Libanon.

Midtøsten-forsker tror ikke på fred med det første

I løpet av det siste året har Israel erfart at det deres militære handlinger stort sett får passere uten større konsekvenser fra det internasjonale samfunn. Det skriver Marte Heian-Engdal, tidligere assisterende direktør ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning, i en sms til Dagsavisen.

– Det er derfor ikke mye som tyder på at det er vurderinger om internasjonalt omdømme som beveger israelske beslutningstakere, sier Marte Heian-Engdal.

Marte Heian-Engdal er underdirektør ved Noref, Norwegian Centre for Conflict Resolution. Hun har doktorgrad i historie og har spesialisert seg på Midtøsten og amerikansk utenrikspolitikk.

Heller ikke Heian-Engdal har tro på fred med det aller første.

– På kort og mellomlang sikt vurderer jeg utsiktene til fred i Midtøsten til null.

Les også: Angrepet på Beirut: – Dette er å be om full krig

Hva gjør Iran?

En fremtredende general i den iranske Revolusjonsgarden ble drept i flyangrepet som drepte Hizbollah-lederen i Beirut, opplyser statlige medier i Iran. Tidligere lørdag oppfordret Irans øverste leder, Ayatolla Ali Khamenei, muslimer til å stå ved Libanons og Hizbollahs side «med alle midler de har og hjelpe dem med å kjempe mot det onde regimet».

– Tror du at Iran kommer til å bli mer aktivt med i krigen mot Israel nå?

– Iran kan velge å fortsette å bruke sine allierte grupper som de gjør nå, på indirekte vis, eller skru det opp et hakk å sende iranske soldater til Libanon eller angripe israelske mål direkte. Jeg anser det siste som mindre sannsynlig, skriver Marte Heian-Engdal,

Bjørn Olav Utvik viser til at Irans president har sagt at Hizbollah ikke skal stå alene overfor dette angrepet.

– Hva det skal bety er ikke lett å si, men de fleste mener at det er vanskelig å se for seg at iranske styrker skal gå direkte inn i konflikten. Nå er de riktig nok til stede i Syria, der har både Irans enheter fra Revolusjonsgarden, Hizbollah og også allierte irakiske militser styrker som har vært aktive i borgerkrigen.

Da er ikke veien så lang å gå for en eventuell bakkeinvasjon, sier Utvik.

– Den andre muligheten er et rakettangrep. Iran sendte jo på et tidspunkt en del raketter mot Israel som alle ble skutt ned. Så det kan jo tenkes at den typen av angrep også vil kunne skje som en markering.

– Men Iran står i et dilemma. De fremstiller seg som ledende for motstandsfronten mot Israel i Midtøsten, og hvor lenge kan de la være å trappe opp for å beholde den rollen? På den andre siden så har Iran liten interesse av å bli direkte involvert i noen konflikt, sier Utvik.

Les også: Hizbollah vil slå massivt tilbake

Kommentar: Israels dødsspiral (+)

Les også: Yama Wolasmal forsøker å få familien ut av Beirut

Mer fra Dagsavisen